Samspill gir meg nettverk og spillejobber

Norge er et veldig gjennomorganisert land. Det finnes en organisasjon for alt. For skiturer, for fluefisking, for trekkspillspillere. Det finnes til og med en organisasjon for musikere med utenlandsk bakgrunn! Denne organisasjonen heter Samspill International Music Network.

For fem år siden kom jeg til Norge. Jeg var en heldig student, på vei til å få oppfylt drømmene mine, eller bedre sagt, å fullføre en master på Norges musikkhøgskole uten å betale en krone. Det er jeg takknemlig for!

Å komme fra Bosnia, et land hvor studentene måtte øve i korridorer og toaletter på grunn av mangel på øvingsrom, var en stor overgang. I Oslo var det ingen som øvde utenfor øvingsrommene. Det var rart for meg – i hvert fall den første uken. Det er overraskende hvor fort man venner seg til noe bedre.

I Bosnia hadde jeg et nettverk som ga meg mulighet til å spille mye. Jeg spilte med både profesjonelle musikere innenfor en rekke sjangre, og amatører i startgropa av karrieren. Det å kunne spille mye og være i stand til å presentere ulike typer musikk eller samarbeide med andre musikere og kunstnere, er en nøkkel for å bygge musikalsk personlighet, og dermed utvikle seg på en god måte.

Å bygge et nettverk i Norge var veldig vanskelig og tok meg mye tid. Jeg antar at det var sånn det måtte være. Med stor innsats og masse optimisme har jeg likevel klart å bygge meg opp en karriere og en levevei av musikken.

En dag fikk jeg en telefon fra min venn Igor som sa at vi skulle ta en tur til Samspills kontor. Dét var en god idé.

Alle vet at det å være en vellykket musiker ikke bare er takket være musikalske kvaliteter og hardt arbeid. Hvordan skal en erfaren musiker, nyankommet som flyktning fra Syria, Irak, Senegal eller et annet sted som ikke er det kalde nord, kjenne til de etablerte tilskuddsordningene og sende inn en prosjektsøknad på norsk, hvor han beskriver en turnérute eller et budsjett basert på norske produksjonskostnader?

Det er her Samspill kommer inn i bildet. Som medlem de siste to årene, har jeg fått god hjelp til å arrangere konserter med noen av mine musikalske prosjekter, både med promotering , søknadsskriving og gjennomføring. I høst har jeg vært så heldig å ha et to måneders vikariat i Samspill. I denne perioden har jeg fått se på nært hold hvor mye arbeid de to i administrasjonen får gjort, selv med kun en og en halv stilling.

Mange musikere har ikke så lett for å slippe seg løs og bare spille, synge eller danse i vei med barn. Som utøver har jeg hovedsakelig fokusert på å fremføre musikk for et voksent publikum. Det har ofte ført til at jeg har glemt å fortelle de interessante, morsomme eller rørende historiene jeg ønsker å dele med publikum på konserter. Først og fremst fordi publikum av og til vet nok om meg på forhånd og musikken som blir spilt, eller så holder de seg bare rolige og later som om de forstår eller nyter musikken – voksne mennesker har rett og slett en tendens til å «fake» reaksjonene sine. Sånn er heldigvis ikke barn. Barna er for det meste dønn ærlige. Enten så liker de deg eller så bare går de, uten å si noen ting. Det kan være ganske brutalt.

Samspills prosjekt Baluba inviterer musikere til å jobbe med sin konsertproduksjon eller ide til konsert, der musikerne får mulighet til å jobbe med erfarne produsenter og utvikle en produksjon, eller bedre sagt, en oppriktig historie de skal fortelle barna. I workshopene fokuserte vi på å lære oss å finne en god balanse mellom musikk og fortelling, og avsluttet med konsert på Sagene Samfunnshus der Samspill inviterer barnehager eller AKS-grupper fra skoler i nærområdet.

I Baluba er det fokus på at alle musikerne skal jobbe med utvikling av sin egen produksjon, og spille for hverandre til slutt. Det hele er en fantastisk idé og fungerer etter min mening utmerket i praksis. Vi fikk masse gode ideer og tilbakemeldinger fra hverandre som vi brukte til å utvikle forestillingen eller konserten enda mer.

Personlig kan jeg si at Baluba har hjulpet meg mye. Det viktigste jeg lærte var å begynne å tenke annerledes enn jeg gjorde før. Jeg innså at i tillegg til musikken, er historien rundt musikken svært viktig, og at musikere kan lære mye av å tenke mer innovativt i denne sammenhengen. Baluba har gjennom Samspill samarbeid med Fortellerhuset og Georgiana Keable, som selv er tospråklig og var pioner for fortellerrenessansen i England og i Norge. Å jobbe med Georgiana har vært en uforglemmelig opplevelse. Jeg er positivt overrasket over at bare noen få timers arbeid med henne har ført til at vi har vært i stand til å skape og fortelle våre egne historier på en helt annen måte enn vi gjorde før.

Gjennom Samspills store nettverk har jeg fått mye god hjelp på veien, og møtt en rekke dyktige musikere fra ulike deler av verden som også bor her i Norge. Jeg mener det er behov for det støtteapparat som Samspill er. Selv om det finnes en rekke gode organisasjoner for musikere, så har jeg ikke opplevd at noen andre sitter på den samme verdifulle tverrkulturelle kompetansen.

Almir Meskovic er norsk-bosnisk akkordeonist. Han er medlem av Samspill og jobbet i høst to måneder for organisasjonen.