Kulturrådet anerkjenner hva det krever å opprettholde en kritisk offentlighet. Kulturdepartementet ser en annen vei.

Utredningen "Kulturtidsskriftene" fra 2017 avdekket den vanskelige økonomiske situasjonen mange tidsskrifter lever under. Utredningen ble gjort på bestilling fra Norsk kulturråd, som har hatt et langvarig engasjement for kunstkritikk og kulturtidsskrifter, © Foto: Marta Anna Løvberg. Bildet er lånt fra Kulturrådets hjemmesider

Dette oppropet er signert av 34 tidsskriftredaktører, og ble først publisert i Aftenposten (på nett 9. oktober, i papirutgaven 10. oktober). Ballades redaktør er en av dem som har signert oppropet.

Den norske offentligheten er i endring. Digitaliseringen gjør at mange aviser justerer stoffprofilen. Ikke minst kuttes det i kulturdekningen, og særlig har dette gått utover kritikken. I Norge lages litteratur, film, kunst og musikk som aldri før, men mye av dette blir aldri omtalt i det offentlige ordskiftet.

Kulturrådet har lagt merke til denne utviklingen, og sett at de redaksjonsmiljøene som holder kritikken i live, er tidsskriftredaksjonene, enten de publiserer på nett eller på papir. Derfor har Kulturrådet utarbeidet en ny tilskuddsordning for tidsskrifter og kritikk med virkning fra 2020.

I forslaget til statsbudsjett for neste år har regjeringen likevel ikke satt av nye penger til denne støtteordningen. Kulturrådet får ikke de økonomiske forutsetningene de har bedt om – til å styrke kritikkens rolle i offentligheten. Den investeringen som skulle ruste opp tidsskriftene, det kronisk underfinansierte grunnlaget for en levende kritisk offentlighet, står i fare for å utebli.

Tidsskriftenes situasjon ble ikke utredet av Mediemangfoldsutvalget 2015–2018, og tidsskriftene er heller ikke behandlet i regjeringens mediemelding fra i vår. Kulturdepartementet har altså i flere år arbeidet med å utforme en ny politikk for den norske offentligheten, uten å ta med de publikasjonene der de langvarige diskusjonene foregår, der skribenter trenes opp og interesserte lesere går for å finne substans. Når Kulturrådet lager en egen ordning for å bøte på denne utelatelsen, bevilges det ikke penger.

Trine Skei Grande har blitt møtt med entusiasme av dem hun er satt til å bestemme arbeidsvilkårene for. Hun inntok statsrådposten med å anerkjenne kunst som ytringer – «kulturpolitikk er ytringsfrihetspolitikk,» het det. Vi tilslutter oss påstanden og minner om at ingenting er gratis, heller ikke tekstene tidsskriftene arbeider frem.

 

Signert:

Julie Rongved Amundsen, redaktør, Scenekunst.no
Ingrid Baltzersen, redaktør, Gnist
Therese Bjørneboe, redaktør, Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift
Ingvild Bræin, redaktør, Barnebokkritkk.no
Knut Aastad Bråten, redaktør, Syn og Segn
Erna Bøyum, ansvarlig redaktør, Blikk
Danby Choi, redaktør, Subjekt
Unn Christensen, redaktør, STEMMER
Jonas Ekeberg, sjefredaktør, Kunstkritikk
Marit K. Lykken Flåtter, ansvarlig redaktør, Artscene Trondheim
Mari Gjengedal, administrasjonssekretær, Røyst
Anne Kristine Haugestad, redaktør, Tekstualitet
Hannah Helseth, redaktør, Nytt Norsk Tidsskrift
Audun Stokke Hole, redaktør, Folkemusikk
Cecilie Tyri Holt, redaktør, Kunsthandverk.no
Maria Horvei, redaktør, Vinduet
Martine Johansen, redaktør, MELK
Geir Kamsvåg, redaktør, Cinema
Guro Kleveland, redaktør, Ballade.no
Audun Lindholm, ansvarlig redaktør, Vagant
Karsten Meinich, redaktør, Montages
Håvard Melnæs, redaktør, Josimar
Anna Nafstad, redaktør, MELK
Bjørnar Olsen, sjefredaktør, Tidsskrift for Norsk psykologforening
Astrid Renland, redaktør, Albertine
Ingrid Rommetveit, redaktør, Z filmtidsskrift
Hans Rossiné, redaktør, St. Olav katolsk kirkeblad
Kjetil Røed, redaktør, Billedkunst
Merete Røsvik, redaktør, Prosa
Kristin Skåmedal, redaktør, Fotografi
Walter Wehus, redaktør, Empirix.no
Maren Ørstavik, redaktør, Periskop

Publisert:

Del: