I kveld arrangeres KLUBB Klassisk for første gang i Oslo – et uformelt klubbkonsept med klassisk musikk, bar og DJ.

Sigrid Traasdahl, © Sigrid Traasdahl

Før konserten skal det debatteres om den klassiske musikken trenger kontekstualisering for å oppleves som relevant i dag. Men for å trekke publikum til klassisk musikk kan det være like viktig å diskutere hvor og hvordan musikken fremføres.

Klassisk musikk i krise?
Den klassiske musikken har blitt beskrevet som å være i ’krise’ – publikummet blir eldre, og konserthusene har utfordringer med å trekke yngre mennesker til konsertene.

En survey utført av John S. og James L. Knight Foundation baserer seg på svar fra 10.000 amerikanske publikummere. Den viser at flere misliker å gå på klassiske konserter. Av endringer ville de se flere introduksjoner fra scenen og mindre formelt kledd musikere, lengre perioder for sosialisering, og bruk av stemningsskapende lys og dekor.

Musikkpsykolog John Sloboba, mener at krisen har mindre å gjøre med musikken ’i seg selv’, enn konteksten den fremføres i. Til tross for at mindre erfarne publikummere på klassiske konserter ofte liker musikken, sliter mange med å føle seg komfortable.

Foto: Sigrid Traasdahl

Andre i publikum kan ha stor innvirkning på dette. De vet hva man skal ha på seg, hva man skal si i pausene og når man skal klappe. Normer og tradisjoner som er selvfølgelige og inkluderende for noen, kan skyve andre bort fra konserthusene.

Melissa Dobson utførte i 2010 et forskningsprosjekt som på flere måter belyser funn innen ny publikumsforskning. Hun gjorde dybdeintervju med ni personer i alderen 25-34 som regelmessig dro på kunst- og kulturarrangement, men sjeldent på klassiske konserter.

Les også: Rastløse hender

Utvalget gikk på tre klassiske konserter – to av dem med symfoniorkester i konserthus. Den tredje var et uformelt arrangement hvor publikum kunne drikke, gå rundt mens konserten pågikk, og klappe akkurat når de ville.

Studiet viser hvordan flere foretrakk den siste konserten. Der følte de seg inkludert og at de hadde innflytelse på hvordan konserten ble. Det spilte faktisk en rolle at de var der.
At en prisbelønt solist sto på plakaten var ikke grunn nok for deltakerne til å gå på konsert. De ville vite hvorfor det å gå på akkurat den konserten ville gi dem en annen opplevelse enn å høre på musikken hjemme. De vil oppleve noe unikt sammen og med utøverne, uten de sosiale begrensningene som lå innenfor konsertsalens vegger.

Klassisk musikk på utradisjonelle steder
Mange assosierer klassisk musikk med monumentale konserthus. Men i flere av de største byene i verden i dag spiller klassiske musikere på alternative steder som nattklubber, puber, og mindre scener som skiller seg markant fra konsertsalen.

I sin doktorgrad undersøkte Sarah May Robinson effekten til de alternative scenene for klassisk musikk. Hun mener at disse stedene kan spille en sentral rolle i å øke interessen for klassisk musikk i fremtiden.

Les også: Tar roboter over musikken?

For to år siden besøkte jeg spillestedet National Sawdust i New York. Stedet skiller seg på mange måter fra hva mange assosierer med klassiske konserter. På utsiden er veggene fylt med graffiti, på innsiden av svarte og hvite metallplater. Scenen kan justeres, og stolene kan flyttes rundt i rommet med plass til kun 170 sittende publikum.

National Sawdust Foto: Sigrid Traasdahl

I mai leverte jeg en masteroppgave i musikkvitenskap hvor jeg undersøkte hvordan National Sawdust jobber for å nå nytt publikum til sine konserter med klassisk musikk – og hvordan publikum selv opplever konsertene.

Flere av de jeg snakket med ville heller dra på klassiske konserter på alternative steder enn i større konserthus. På National Sawdust opplevde de en nærhet til utøverne – både fordi de fysisk satt nærmere, men også fordi musikerne oftere fortalte personlige historier om musikken de spilte. Flere følte at de fikk noe ekstra ut av å være på konserten. Utøverne var mer fleksible – de var ofte mindre formelt kledd og eksperimenterte mer mens de spilte.

Det klassiske publikummet på National Sawdust består av både eldre og yngre mennesker. Forskningen til Bonita Kolb viser at det finnes de som kan erstatte det i dag aldrende publikummet for klassisk musikk. Disse ’shopper’ ofte ulike kunst- og kulturuttrykk, og trekkes mot interessant programmering i stedet for tanken på å ’høre til’ en bestemt institusjon. Tradisjonell markedsføring som satser på å oppnå disse menneskenes lojalitet står derfor i fare for å ikke nå denne målgruppen.

For at klassisk musikk skal trekke til seg yngre publikum, kan alternative scener og konsertserier være avgjørende – nettopp fordi de bryter med flere konvensjoner som er mindre tiltalende for et publikum som ikke går i konserthusene. Derfor bør vi alle heie på initiativ som KLUBB Klassisk. Hvis de lykkes, kan det være med på å sikre morgendagens klassiske publikum.

Sigrid Traasdahl har en mastergrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo og jobber i dag som kommunikasjonsmedarbeider for Det Norske Solistkor. Masteroppgaven ”Big Music Doesn’t Need Huge Hall”: Investigating The Audience Experience of Classical Music Concerts in Alternative Music Venues, kan du lese her: https://www.duo.uio.no/handle/10852/56862

Publisert:

Del: