George Harrison (født i 1943) vokste opp i Liverpools arbeiderstrøk, og kom på skolen i kontakt med den ett år eldre Paul McCartney. Da han var 16 år fikk han plass som gitarist i John Lennons skoleband «The Quarrymen». Etter to turneer i Hamburg, samt bytte av navn og trommeslager, slo gruppen gjennom med «Love me do» i 1962. Resten er musikkhistorie.
Harrison sto alltid litt i skyggen av Lennon og McCartney. Men, inspirert av disse epokegjørende populærkomponistene, utviklet Harrison en egen stemme. Hans beste sanger ble utgitt de siste årene Beatles var aktive. Det er liten tvil om at «Something» og «Here comes the sun» vil bli stående i musikkhistorien.
Da Beatles i 1966 reiste til India for å lære meditasjon av Maharishi Mahesh Yogi, var Harrison den som tok dette mest alvorlig. Han engasjerte seg i østens filosofi og musikk, og tok sitartimer hos den indiske musikeren Ravi Shankar. Bruken av sitar i popmusikken og Harrisons spirituelle tekster åpnet en hel verden for indisk filosofi og meditasjon.
I årene etter Beatles hadde han skiftende suksess. Blant høydepunktene vil jeg trekke frem «Concert for Bangla Desh», «All things must pass» og prosjektet «Travelling Wilburys». Som gitarist har han inspirert og påvirket to generasjoner utøvere, og hans melodiske stil og virtuose slidegitar har utvilsomt skapt skole. Han har også en vellykket karriere som filmprodusent bak seg (blant annet «Life of Brian» og «Time bandits»).
For oss som vokste opp på 60-tallet ble han et forbilde. Harrison var den som ikke sa så mye, men sto taus og spilte sine velplasserte riff. Mange av de klassiske Beatles-låtene hviler trygt på en gitarlinje fra hans fingre; en linje som i grunnen rommer hele sangens budskap. Åpningsriffet av «In my life», gitarintroen på «I feel fine».
Hvis noen ber meg definere 60-tallet, spiller jeg bare den majestetiske åpningsakkorden fra «A hard days night». For meg er den akkorden hele 60-tallet i én mesterlig klang.
Familien Harrisons kommentar lyder: «Han forlot denne verden som han levde i den, i bevissthet om Gud, uten frykt for døden, omgitt av familie og venner.»
Harrison er gått bort.
Alle gitarer gråter stille.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
