Plateselskapenes røverhistorier
– En ny undersøkelse viser at musikkpirater kjøper mer, ikke mindre, musikk i butikkene, skriver Henning Poulsen i Panorama.no. Og i Norge har musikksalget hittil i år økt med seks prosent, til tross for at vi laster ned hundretusener av MP3-filer. Poulsen mistenker at det kan ligge en annen grunn bak den intense kampen mot Internett, og sier: – Nettet fører til at vi blir mer diversifiserte i musikksmaken, og dermed i våre musikkinnkjøp. Og det vil nok enkelte deler av industrien betakke seg for. Deres våte drøm er et marked hvor konsumentene forutsigbart kjøper de varene som plateselskapene på forhånd velger ut, promoterer tungt og spyr ut til butikkene i trailerlaster. For disse er fildeling en trussel, fordi musikksmaken din plutselig blir påvirket fra helt andre hold.
Av Henning Poulsen. musikkanmelder og journalist
Etter å ha blitt ranet og plyndret av såkalte MP3-pirater i en årrekke, er platebransjen i ferd med å senke de siste piratskipene. De største fildelingstjenestene på nett er for lengst ryddet av banen.
I sommer dumpet de første søksmålene ned i den elektroniske postkassen til de som har lastet ned musikk på ulovlig vis, eller har delt musikkfiler med andre. Disse moderne landeveisrøverne får nå den søkkrike amerikanske plateselskapslobbyen RIAA (The Recording Industry Association of America) på nakken, med krav om opp til 1,1 millioner kroner pr. nedlastet låt. Og kanskje følger norske bransjeaktører opp, slik at også landets nettpirater kan bli oppsporet og avkrevd for astronomiske summer.
Samtidig slår en fersk undersøkelse fast at ulovlig musikknedlastning styrker musikksalget. Nesten ni av ti av oss kjøper plater etter å ha lastet ned enkeltspor fra nettet, ifølge Europas største musikkforskningsorgan MRP (Music Research and Programming).
Og dette er ikke den første undersøkelsen som taler selskapene i mot. En markedsrapport fra i fjor, foretatt av Ipsos-Reid, konkluderer med at 81 prosent av de som laster ned musikk på nettet, kjøper like mange eller flere plater enn de gjorde før de begynte å laste ned MP3-filer.
Men alle slike argumenter avfeies brutalt av maktmenneskene i plateselskapene. «Tyveri!», skriker de i stedet. Og viser til at platesalget lider. Faktum er likevel at i Norge har musikksalget hittil i år økt med seks prosent, til tross for at vi laster ned hundretusener av MP3-filer.
Tyver overalt
Jeg tror folk flest får en ekkel smak i munnen av platebransjens metoder og motiver. Jeg kjenner knapt noen under 35 som aldri har lastet ned musikk fra nettet. Uten at de ser på seg selv som tyver av den grunn. Den som stempler en såpass stor del av befolkningen som simple lovbrytere, kan umulig regne med å styrke sin egen anseelse.
Og for å gjøre ting verre, har plateselskapene liten eller ingen støtte blant artistene. Tross alt er det de som blir bestjålet. En håndfull av de største artistene har riktignok pliktskyldig stilt opp for selskapene som skapte dem, men vi klarer ikke riktig å lide med millionselgende Britney Spears og alle de konstruerte gutte- og jentebandene. De fleste av oss synes nok heller ikke synd på rikingene i Metallica, som frontet et søksmål mot den nå avlivede fildelingstjenesten Napster for noen år siden.
Vil kontrollere nettet
Konflikten handler i bunn og grunn om gigantiske multinasjonale plateselskaper som vil ha i pose og sekk. De vil BÅDE at nettet skal styrke CD-salget, OG ha fullstendig kontroll over nettet. Slik tror de at de kan tjene ENDA mer penger. Dessverre for dem har internett til dags dato aldri latt seg kontrollere av noen, verken George W. Bush eller for den saks skyld Valgerd Svarstad Haugland.
Det kan også ligge andre motiver bak plateselskapenes innbitte motstand mot informasjonsdeling. Nettet fører nemlig til at vi blir mer diversifiserte i musikksmaken, og dermed i våre musikkinnkjøp. Og det vil nok enkelte deler av industrien betakke seg for. Jeg snakker om de delene som er vant til å kjøre fete annonsekampanjer for lettkledde syngedamer og «det nyeste rockfunnet» fra Danmark eller Australia eller Gud vet hvor.
Ledige stillinger
Deres våte drøm er et marked hvor konsumentene forutsigbart kjøper de varene som plateselskapene på forhånd velger ut, promoterer tungt og spyr ut til butikkene i trailerlaster. For disse er fildeling en trussel, fordi musikksmaken din plutselig blir påvirket fra helt andre hold. Plutselig kommer «vanlige» folk inn i butikken og skal ha siste skiva til Guided By Voices eller Pavement. Og sånn kan vi jo bare ikke ha det!
Oppdager og kjøper
Artikkelforfatteren får stå som et neppe unikt case. I knapt tre-fire år har jeg lastet ned gratis musikk fra nettet, og dermed kommet i kontakt med mange likesinnede. Jeg har fått minst 20-30 fildelere fra Tyskland, Sør-Korea, Australia og USA hekta på norske band som Jaga Jazzist og Motorpsycho. Til gjengjeld har jeg oppdaget over hundre nye band som jeg ellers aldri ville kommet over. Store deler av disse bandenes diskografi står nå i CD-hyllene mine. Ikke som stygge, hjemmebrente CD-er, men som innkjøpte, innpakkede album.
Men jeg har kjøpt fint lite Metallica i denne perioden, for ikke glemme Britney Spears og all verdens rockfunn med de rette klærne og de rette låtene. Og dette liker nok de store guttene i platebransjen dårlig.
Plateselskapene er nødt til å ta radikale strategimessige grep for å tilpasse seg et musikkmarked som er fryktelig ulikt det de var vant med fra sytti- og åttitallet. I stedet prøver de å endre markedet. Den strategien vil i beste fall utsette omstillingsprosessen som bransjen før eller senere må gjennom for å overleve.
Artikkelen er også publisert på Panorama.no., den 12. august. Henning Poulsen er journalist og musikkanmelder, og har også sine egne hjemmesider på denne adressen.
