Nylig ble det kjent at også programmene Felbergs Loft, Transmission, Selskapssjuk, Musikklunsj, Gitar, Frika fredag og Frantzvaag skal legges ned, til tross for tidligere forsikringer om at dette ikke ville skje, skriver Marius Øvrebø-Engemoen i Gramart.(Foto: NRK)
NRK-debatten: Vi trenger ikke et statsfinansiert Spotify
KRONIKK: NRK har vært igjennom en lang strategiprosess for å aktualisere og spisse sendeflatene sine. Resultatet er et identitetsløst knefall for oppmerksomhetsøkonomien, skriver daglig leder i Gramart.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Kronikken ble først publisert på VG.no, fredag 28. november. Følg debatten hos Ballade om NRKs omlegging av sitt musikktilbud.
Av Marius Øvrebø-Engemoen, daglig leder i GramArt
Marius Øvrebø-Engemoen er daglig leder i artistorganisasjonen Gramart. (Foto: Eva Rose)
I begynnelsen av september varslet NRK at programmene Spillerom, Jazzklubben, Klassisk Vorspiel, Y2K, Hegstad og Musikkreisen ville forsvinne i løpet av året.
Javel, tenkte vi, og valgte å stole på forsikringene fra statskanalen om at de fortsatt skulle ivareta sitt oppdrag rundt populærmusikken gjennom kanalen P3 Musikk og en mer helhetlig satsing på musikk i alle kanaler.
Så vi svelget P13-kamelen, riktignok ikke uten en vond smak i munnen.
Men nå kom nyheten om at også programmene Felbergs Loft, Transmission, Selskapssjuk, Musikklunsj, Gitar, Frika fredag og Frantzvaag skal legges ned, til tross for tidligere forsikringer om at dette ikke ville skje. Stjernepose mister sendetid.
Det er et kappløp til bunnen, og de eneste vinnerne er store tech-selskaper i utlandet.
Musikksjefen henvises til kvelden. Og hva gjenstår egentlig, da? Statsfinansiert reality-radio?
Stor bekymring blant norske artister og musikere
Flere av våre medlemmer har tatt kontakt med oss i forbindelse med omleggingen. Nå sist Thea Glenton Raknes, som har skrevet en glimrende kronikk og startet et opprop for å få NRK til å ta et steg tilbake.
Hun skriver selv at hun er redd for å skrive kronikken, for hvilke konsekvenser det kan få for karrieren hennes.
Vi tar det for gitt at hun skal kunne ytre seg uten å miste muligheter og spilletid, og stiller oss helhjertet bak Theas kronikk.
Ledige stillinger
Den løfter på godt vis frem de bekymringsmeldingene vi har fått fra artister og musikere i det siste.
Med en så stor andel formatert musikk og så lite redaksjonell frihet for musikkjournalister og formidlere – hvem skal løfte frem den norske musikken?
Og hva hjelper det om NRK ivaretar kravet til norskandel, om musikkprofilen er så identitetsløs at lytteren som ønsker ny, norsk techno kun finner den inneklemt mellom sydstats-rap og visesang? Ikke et vondt ord om noen av disse sjangerne, men lytterne har gjerne en preferanse, og det krever journalistisk teft, interesse og kompetanse innenfor ulike sendeflater for å løfte frem så ulik musikk.
Og det var jo nettopp slike miljøer NRK hadde bygget opp gjennom mange år med P13. Det er vanskelig å tro at de selv forstår hva som kan gå tapt i bare én rabiat omstrukturering.
NRK trenger ikke å konkurrere
Det er vanskelig å overvurdere NRKs viktighet for den norske populærmusikken gjennom tidene. De har virkelig tatt et ansvar for norsk musikkarv, arkiv, smal kultur og i våre øyne gjort en kjempejobb for å fremme populærmusikken.
Ja, vi har skreket høyt når viktige musikkprogrammer har blitt lagt ned før.
Men etter hvert lærte vi oss å leve uten Asbjørn Slettemark.
For musikken forsvant jo ikke, ei heller i NRKs egne kanaler. Det var andre tider, andre formater og et helt annet medielandskap.
Det vi ser denne gangen er derimot at musikken blir kastet inn i flater som er laget for å konkurrere på samme premisser som oppmerksomhetsøkonomien.
Det er et kappløp til bunnen, og de eneste vinnerne er store tech-selskaper i utlandet. Det er derfor NRK har en enorm bevilgning på statsbudsjettet – for å slippe å konkurrere med disse.
Det er på tide at NRK respekterer fellesskapets bevilgning og lærer seg å stå i periodevis fallende brukertall fordi de overordnede målene deres er viktigere: å styrke norsk identitet og kultur. Være nyskapende og bidra til kvalitetsutvikling.
Og ikke minst etterstrebe og tilføye sitt tilbud et element av økt samfunnsverdi i forhold til det kommersielle tilbudet.
Årets omprioriteringer bærer tydelig bud om at NRK ikke lenger vil ta denne rollen. Men det må de jo. Det er derfor vi har dem. Ingen skal behøve å skamme seg. Ingen behøver å legge seg flate.
Men kringkasteren bør gå i seg selv, og ikke minst kikke en gang til på NRK-plakaten og vurdere om noen kanskje gikk litt vel drastisk til verks denne gangen. Og så sveive i gang P13 igjen?
Eller i hvert fall holde lovnadene om å ikke gjøre dramatiske kutt i et fantastisk kompetansemiljø bygget opp over flere år.
Er det noe vi trenger nå, så er det trygge, gode kulturformidlere, modige politikere og besluttsomt byråkrati for å stå imot det hardkjøret som norsk kultur og musikk står i.
Et bolverk mot oppmerksomhetsøkonomi og brain rot. En bastion mot kunstig intelligens på bekostning av kunstnere og kunsten.
Og hvem skal ta dette ansvaret om ikke Norsk Rikskringkasting?
