En unorsk mann
Nordheim var også Norges viktigste pionér i bruk av musikkteknologi, skriver Jøran Rudi i dette minneordet til Arne Nordheim.
Arne Nordheim (1931 – 2010) sto for det nyskapende i musikken helt fra tiden da modernismen flommet inn i norsk musikkliv , og var en på mange måter unorsk mann, som ikke hadde beskjedenhetens problemer med å synes i offentligheten, heller ikke med å benytte sin synlighet til å fremme ting han trodde på.
Arne Nordheim lærte oss at det var mulig å være komponist i Norge, skriver Asbjørn Schaathun i Ballade, og Nordheim var også Norges viktigste pionér i bruk av musikkteknologi. Dørene ble tidlig åpnet for ham i NRK, hvor han gjorde mange lydmontasjer (‘lydsnekring’ kalte han det selv), og hans kunstneriske intensjoner fikk en voldsom blomstring i den perioden han arbeidet i Warszawa, fra 1967 og noen få år fremover. Det var her, etter invitasjon fra Józef Patkowski, og med Eugeniusz Rudnik som assistent, at han skapte Solitaire, multimedieverket som åpnet Høvikodden kunstsenter i 1968, og Polypoly, verket som fylte den skandinaviske paviljongen på verdensutstillingen i Osaka i 1970 med lange lydbåndsløyfer og tusenvis av bilder. Nordheim var i takt med den internasjonale utviklingen; i den tyske paviljongen arbeidet Karlheinz Stockhausen med romliggjøring av musikken, og i Pepsi-paviljongen hadde den amerikanske kunstnergruppen E.A.T. et stort multimedieverk. Nordheim har, som flere andre pionerer, ikke mistet aktualiteten, og den elektroniske musikken ble gjenutgitt i 1998, og i 2008 kom også CD-en The Nordheim Tapes, en samling av stykker fra tiden hos NRK.
Også som organisator var Arne Nordheim en foregangsmann. Allerede i 1963 arrangerte han konserter i Oslo med Stockhausens «Gesang der Jünglinge» og Edgar Varèses «Poéme Electronique», begge ikoniske verk innenfor den elektroakustiske musikken. I perioden etter Høvikoddens åpning arbeidet han også for opprettelsen av et studio i Norge av samme type som han kjente fra arbeidet i utlandet, og landets første studio, NSEM, ble også åpnet på kunstsenteret i 1975. Studioet var på flere måter en forløper til NOTAM – norsk senter for teknologi i musikk og kunst, som ble opprettet i 1992 og kom i drift i 1994.
Arne Nordheim var en god støttespiller for NOTAM, og vi hadde også gleden av å arbeide med ham ved noen anledninger. Vi kjenner en stor takknemlighet for verkene han skapte, og for alt han har gjort for å aktualisere estetikken og verdiene i den musikken så mange i våre miljøer arbeider med. Vi takker for skaperkraften og engasjementet som har gitt oss alle et godt grunnlag å stå på.
Jøran Rudi er faglig leder for NOTAM.
WiMP: Electric (1998)
