Oslo World kartlegger kloden med spillelister fra festivaler verden rundt. Kulturlivet gir et løfte om bedre tider, og som en utforsker av nye former for samvær mens isolasjonen varer, skriver festivalsjef Alexandra A. Stølen.
Av Alexandra Archetti Stølen, festivalsjef Oslo World. Teksten er fra Oslo Worlds hjemmeside og Archetti Stølens Facebook-side.
Oslo World har laget et verdenskart med spillelister fra verdens festivaler (Foto: Artwork av Nick Alexander)
Det er ganske surrealistisk å tenke på at jeg oppholdt meg i Midt-Østen i ti dager, fra 25. februar til 5. mars, og at jeg dermed ikke kunne dra til kontoret på grunn av karantene. Så istedet jobber jeg hjemmefra med tre unger på hjemmeskole og en musikermann som gjør opptak i sitt midlertidige hjemmestudio.
Jeg er ekstremt privilegert sammenliknet med mange andre, på så mange måter. Men en ting jeg vuirkelig savner på denne tiden av året er å reise. Det er det jeg alltid gjør om våren: Drar til andre festivaler, opplever band, blir inspirert, møter andre i musikkbransjen.
Covid-19-pandemien preger alle sektorer og lag av samfunnet på ulike vis. For oss som driver en musikkfestival er det høyst uvisst når musikkverden reelt sett kan åpnes igjen – og hva som er der på den andre siden. For Oslo Worlds del er bekymringen av lokal art – vi følger tett med på den norske festivalfamilien vi er en del av, og ikke minst følger vi med på alle klubbscenene i Oslo, som står overfor sin livs kamp for å overleve – ikke bare nå, men også i de usikre månedene når samfunnet åpner mer og mer opp igjen.
Men vi er også del av en internasjonal festivalfamilie. Derfor besluttet vi, det fantastiske Oslo World-teamet og jeg, at vi skulle ta kontakt med bookere fra hele verden til å bli med på festivalkartet vårt. Vi har spurt festivalbookere over hele verden om å dele sin favorittmusikk akkurat nå, i spillelister med 20 låter hver.
Responsen har vært overveldende. Det vi legger ut i dag er de første 50 festivalene som har delt musikken sin med oss: Sónar Festival, WOMAD CHILE, Festival Boreal, Circulart, BushFire Festival, Azgo Festival, Bylarm, Insomnia Festival, NYEGE NYEGE, Beirut & Beyond International Music Festival, Sziget Festival Official og mange flere.
Kartet er ment som en påminner om at festivaler i tillegg til å være møteplasser og fritidstilbud, også står for unike tankesett. Disse kulturelle gravitasjonspunktene, overalt i verden, har ulike innganger til musikkverden – de fremelsker ulike deler av den. Og på den måten gjør de musikken rikere.
2020 blir etter alle solemerker et år hvor vi ikke kan besøke hverandre, og hvor musikkulturen risikerer betydelig muskelsvinn i hele verdikjeden – og i verste fall en kollaps i infrastrukturen man ikke får gjort noe med. Men én – riktignok dyrekjøpt erfaring – vi kan ta med oss, og som vi kanskje blir nødt til å sette oss inn i underveis, er hvor tett alt dette henger sammen. Vi kan bruke månedene fremover til å bli klokere på det kulturelle økosystemet. Festivalkartet, hvor flere og flere festivaler over hele verden har hengt seg på, er et lite bidrag i det arbeidet.
Musikken får mye oppmerksomhet nå – det er mange skadelidende sektorer i samfunnet som ikke på langt nær får like mye dekning. Det har en bismak, men det er også på sitt vis forståelig. I likhet med frykten for at sportsklubber skal bukke under, eller at andre møteplasser ikke er der lenger, har det å gjøre med ønsket om at det finnes en gjenkjennelig sosial hverdag på den andre siden av pandemien. Det er rollen kulturlivet blir nødt til å spille akkurat nå – som et løfte om bedre tider, og som en utforsker av nye former for samvær mens det varer.
Se og lytt på maptheworld.no her!
