Django Reinhardt feires hvert år med en egen festival i Norge, en festival som etter hvert er kopiert i over 50 land. I neste uke feirer både Djangofestivalen og bandet Hot Club de Norvège 40 år.

Konsertbilde Hot Club de Norvege juli 2018, © Tore Nedrebø

Kalles det «sigøynerjazz» da, Jon Larsen?

– I Frankrike, som er hovedarena for musikken, brukes vanligvis utrykket jazz manouche, som direkte oversatt blir «sigøynerjazz». Siden dannelsen av Quintet du Hot Club de France i Paris i 1934 har det utviklet seg et solid jazzmiljø i sigøynerverdenen, en særskilt europeisk jazz-dialekt, forteller Jon Larsen.

– Gypsy swing, jazz manouche, jazz gitan, sigøynerjazz, string swing, Hot Club-musikk, eller som Duke Ellington foreslo: Djangomusikk, fortsetter Larsen, primus motor bak festivalen og hovedmannen i bandet Hot Club de Norvège.

Hva er det med Django-musikken som gjør at den treffer oss?

– Musikk generelt henvender seg direkte til følelsene våre, og stringswing-musikken er enkel, men full av nyanser. Fra det triste til ellevilt glad. Djangomusikken har dessuten en dybde som er sjelden vare, mener Larsen.

Siden 1980 har han arrangert Djangofestivalen.Han har beskrevet musikken som en europeisk jazz-dialekt med mange navn, og i 2019 feirer Hot Club de Norvège at de har turnert i 40 år.

«Musikken var jazz, men i stedet for å kopiere sine amerikanske forbilder brukte de sine egne musikalske røtter som inspirasjon. Europeisk kunstmusikk, med et diskret hint av sigøynertemperament. Django så stort på det og uttalte at «jazz er en slags sigøynermusikk»
(Fra boka Mellom alle stoler – Hot Club de Norvège 40 år, som utkommer i forbindelse med 40-årsjubileet.)

– Brukt med varmt hjerte er uttrykket «sigøynermusikk» helt uproblematisk. De fleste sigøynere jeg kjenner er stolte over å være «skikkelig sigøyner», forteller Larsen.

Sigøynerne kan spores til Rajastan, helt tilbake til begynnelsen av forrige århundre. Folket ble fordrevet nordover, og tok navnet «rom», som betyr «menneske». Språket,– romanés eller romani – er et felles språk som binder romfolket sammen på tvers av landegrensene.

Bandet
I utgangspunktet var Hot Club de Norvège et rent Bærumsband. Bandmedlemmene Per Frydenlund, Svein Aarbostad og Jon Larsen er alle tre født og oppvokst på Jar.

De tre vennene fikk med seg den eldre fiolinisten Ivar Brodahl, som senere ble erstattet av Finn Hauge. Per Frydenlund ble i 2016 erstattet av Stian Vågen Nilsen, mens det er Gildas Le Pape, kjent fra Satyricon, som har fingrene med i spillet i dag. Gildas kommer fra Frankrike, og har bakgrunn fra heavy metal. Han har tidligere uttalt at han trives med den frie stilen, tempoet og det teknisk utfordrende i Djangostilen.

Hot Club de Norvège består i dag av Jon Larsen (gitar), Finn Hauge (munnspill og fiolin), Gildas Le Pape (gitar) og Svein Aarbostad (bass).

Feirer sigøynermusikken
Reisen swingstringbandet og jazzgruppa Hot Club de Norvège har tatt har vært eventyrlig. Bandet har blant annet gjort innspilling sammen med The Rosenberg Trio i Nederland – den gangen alt kom på vinyl, og reist på kryss og tvers i Norge og verden.

Den såkalte sigøynerjazzen er musikk som er vanskelig å beskrive, med elementer av jazz, indiske ragas og påvirkning fra flere musikkstiler.

Du har uttalt at Djangomusikken knapt nok er en sjanger, hva mener du med det?

– Med utgangspunkt i innspillingene til Django Reinhardt har det blomstret opp en slags sjanger nå, 66 år etter at Django døde, forteller Jon Larsen.

– I frontlinjen finner vi virtuose musikere som trekker musikken inn i samtiden. For skal man være en god elev av Django, som var en kreativ vulkan, så må man for all del ikke kopiere den gamle mester. Sjangre kommer, blomstrer og avblomstrer. Sjangerbetegnelser gir kanskje kun mening for kunstkritikere, fortsetter han.

– Kreativitet er nokså uforenlig med å kopiere det som har vært. Eller som Zappa uttrykte det: «Progress is not possible without deviation from the norm».

Du har uttalt at denne musikkformen har slektskap med indiske ragas?

– Sigøynermusikken har dype røtter tilbake til India, der sigøynerne utvandret fra. Djangomusikken oppsto i sigøynermiljøet i Paris, og i sigøynermusikken dyrkes improvisasjon og ornamentering, men på en litt annen måte enn i jazzen, hvor friheten er større og føringene færre. Det er ikke en total frihet, forklarer Larsen.

Jon Larsen er også med i dokumentarfilmen «Jon & Jimmy», en film om jakten på det nederlandske gitargeniet Jimmy Rosenberg og vennskapsforholdet mellom ham og Larsen. Rosenberg roter bort en lovende karriere, og vennskapsforholdet går gjennom mange prøvelser.

Filmskaperne Bjørn Ola Bjørntoft og Lars A. Hellebust fulgte de to musikerne i seks år, og filmen ble lansert på 100-årsdagen for Djangos fødsel i 2010. “Jon og Jimmy” ble tildelt en Edison Award, som er nederlendernes Grammy.

Bakgrunnen
Jean-Baptiste Reinhardt ble født i en sigøynervogn – en såkalt roulette – den 23. januar 1910 i Liberchiesi i Belgia. Han vokste opp i manouchemiljøet utenfor Paris.

Reinhardt startet tidlig å spille banjo, fiolin og gitar. 18 år gammel fikk han flere fingere på venstre hånd skadet i brann. Det er bakgrunnen for at han utviklet sin egen, helt spesielle spilleteknikk. Etter krigen inviterte Duke Ellington ham med på turné i Amerika , der Rheinhardt videreutviklet den såkalte sigøynerjazzen.

Django Reinhardt

– At han bare hadde to fungerende fingre var ikke et handikapp for Django. Det var rett og slett ikke et tema, sier Larsen.

Denne musikkformen har Hot Club de Norvège gjort kjent over hele Norge. Da bandet utga sin 26. plate, Caution HOT i 2013, var det på samme scene som Django Reinhardt spilte i Oslo, helt tilbake i 1939.

Stardust
Jon Larsen har de seneste årene vekket internasjonal oppsikt for noe helt annet enn musikken. Han er den første som har funnet en metode for å identifisere stjernestøv, eller kosmisk støv. Etter syv års jakt har han lyktes med å finne det, dermed var det naturlig å døpe det siste albumet Stardust:

– Jeg har, som den første i verden, funnet en metode for å finne de «mystiske» mikrometeorittene – bitte små stein fra ytre verdensrom. Coveret på det siste albumet er ekte stjernestøv.

Larsen har tidligere utgitt «Willie Nickersons egg», et moderne eventyr basert på historien om bandet.

Denne historien kommer i billedboken Mellom alle stoler, der vi får høre historien om Hot Club de Norvèges 40 år på veien, om bandets reise fra gatemusikanter på 70-tallet via Djangomusikken blant sigøynerne på 80-tallet, oppturer og nedturer sammen med Lillebjørn Nilsen, Jimmy Rosenberg, Angelo Debarre, Ola Kvernberg, Vertavokvartetten og Zappamusikere.

Boken er i stort format, og inkluderer flere hundre tidligere upubliserte bilder, plakater, avisutklipp, plateomslag og memorabilia.

Faksimile fra boka Mellom alle stoler, © Faksimile

Det er sigøynernes musikkhistorie som inntar scenen når Djangofestivalen avholdes 23.- 24. januar på Cosmopolite scene i Oslo. Cosmopolite har vært vertskap for festivalen helt siden 1992.

På årets festivalprogram står Hot Club de Norvège, Ola Kvernberg og franske Raphaël Faÿs, den nederlandske sangerinnen Eva Scholten samt en urfremføring av en helt ny konsert sammen med Det Norske Blåseensemblet (DNB) – «Djangomusikk fra Grieg til Zappa».

Publisert:

Del: