Bjelleklang
Hvordan funker Øyafestivalen som arena for samtidsmusikk? Det finner en ut på torsdag.
Det norske Panta Rhei Project ønsker å bringe sammen klassisk skolerte musikere og utøver fra alternativmusikken.
I år er det den tyske teknokomponisten Hendrik Weber, også kjent som Pantha du Prince, som er invitert. Sammen med norske Lars Petter Hagen har han laget verket Element of Light, som man med temmelig stor sikkerhet kan si blir den første konserten på knutepunktfestivalen for pop og rock hvor instrumentet carillon står sentralt.
En carillon er den samme typen klokkespill som kan høres fra Oslo Rådhus. Det enorme instrumentet som skal brukes på scenen i Middelalderparken er leid inn fra Danmark, og er et av veldig få av sitt slag i verden.
Øya og samtidsmusikk
Panta Rhei Project organiseres av Håkon Vinnogg og Mattis With. Sistnevnte mener Øyafestivalen er en fin arena for samtidsmusikk.
— Øyafestivalens publikum er mer kunnskapsrike enn de får kreditt for. De har referansepunkter som tilsier at de kunne blitt mer interessert i samtidsmusikk, for eksempel leser veldig mange av dem blader som Wire, og de er interessert i ny musikk og nye lyder. Det gjelder bare å strekke ut en hånd til dem, og Øyafestivalen er en veldig god arena å starte på, sier Mattis With.
Rådgiver
Det er tyske Weber som står for materialet og selve komposisjonen av Element of Light.
— Jeg har kommet med innspill til begge deler. En kan si at jeg har vært en slags rådgiver i forhold til det instrumentaltekniske og hva slags ensemble vi skal bruke, sier Lars Petter Hagen.
— I tillegg har jeg sammen med Bente Leiknes Thorsen transkribert verket og laget partituret. Det er en lang vei fra lydspor til partitur, og mange hensyn som må tas. Mye har også skjedd på prøvene i samarbeid med de fantastiske musikerne.
— Er det ditt inngående kjennskap til carillon som gjør at du har fått denne rollen?
— Jeg har ikke noen veldig inngående kjennskap til akkurat det, men jeg har alltid vært veldig fascinert av klokker, og har brukt det mye i min egen musikk. Man kan si jeg har en slags klokkefetisj, som har fått utløp her. Sånn sett var det naturlig for meg å si ja til å være med på dette prosjektet.
Ledige stillinger
Brutale instrumenter
Klokker kan virke som et lite smidig instrument, veldig enten-eller.
— Gjør det det vanskeligere for deg å sette sammen et ensemble rundt det?
— På en måte er klokker brutale instrumenter – det er enten av eller på. Men samtidig er det flere nyanser enn man skulle tro. Det er mange måter å spille på klokker på, og i tillegg er det komplekse klanger. Min jobb har vært å analysere disse klangene og skrive dem ut for et ensemble, slik at kompleksiteten er instrumentert. Det har vært spennende. Det er mange differenser her som spiller inn – overtoner som blander seg med hverandre og lager nye grunntoner, slike ting som gjør at det blir veldig komplekse klanger. På en side er lydbilde temmelig homogent og uniformt, men samtidig er det også rikt på klanglige nyanser.
— Dette er et verk som også kunne vært oppført på en festival som Ultima. Hva tenker du om Øyafestivalen som en arena for samtidsmusikk?
— Jeg synes det er veldig gøy at Øya vil sette opp dette. For meg sier det noe om samtidsmusikkens mangfoldighet, at et prosjekt som dette både kunne vært på Øya og på Ultima. Man når helt forskjellig publikum, selvfølgelig, noe som er spennende. Prosjektet heter «Panta Rhei» – alt flyter. Sånn sett passer det bra.
Bane vei
With sier at han allerede har begynt å tenke fremover mot neste år, og nye samarbeid.
— Men det er en lang vei å gå. Det har vært nesten kontinuerlig jobbing med dette prosjektet i ett år – både det å få koblet opp en komponist i Berlin med en i Oslo, finne musikere som kan være med, og, ikke minst, få støtte til å gjennomføre det. Det faller mellom to stoler – det er ikke populærmusikk, og ikke ren samtidsmusikk. Sånn sett håper vi at det kan bane vei for andre prosjekter.
Element of Light fremføres på Klubbscenen på Øya torsdag kl. 15.15
