Hans Blindern

Tord Gustavsen er med på prosjekt om folks forhold til studiestedet.

Nettsiden mittblindern.no inviterer nåværende og tidligere Blindernstudenter til å skape og sende inn «et kreativt uttrykk for sitt forhold til Blindern». For å gi konkurransen en løpende start, inviterte arrangørene pianisten Tord Gustavsen til å improvisere en stubb i foajeen på Universitetsbiblioteket.

— Hei, vent litt.

Tord Gustavsen holder telefonen i ene hånden mens han, kan man se for seg, vinker til sin toårige sønn med den andre. Å følge gutten i barnehagen er bare en av tingene Gustavsen har begynt med etter at han var student på Blindern.

— Det er riktignok ikke så altfor lenge siden jeg var der som student, men det har vært mye liv siden den gangen. Å komme tilbake til Blindern nå var et ganske sterkt møte med meg selv og min historie.

Tid, sted og to-åring
Gustavsen var på Blindern i to perioder: Først studerte han sosiologi, psykologi og religionshistorie, før han, etter å ha studert på musikkonservatoriet i Trondheim, returnerte for å ta hovedfag i musikkvitenskap.

— Universitetsbiblioteket var ikke der før i mine siste år som student, så akkurat det bygget har jeg ikke så mange minner fra. Men det er et veldig fint sted å spille.

— Hva kan du si om det du spilte der nå?

— Det er et friimprovisert strekk, som bruker elementer av de musikalske landskapene jeg har utviklet i ensemblet, og i solospill. Man kan si det er en slags rapsodi, noe fabulerende, med litt sammenhengende tematikk. Det er inspirert av sted og tid, og ikke minst av det faktum at to-åringen også var med, slik at vi ikke hadde tid til å gjøre opptaket mer enn én gang.

Her er stykket Gustavsen spilte i foajeen: