Alarmprisen – hva skjer’a ?
Ole Petter Andreassen, kjent fra blant annet Thulsa Doom og The Cumshots, uttrykker i dette innlegget sin skepsis til Alarm-nominasjonene: – Jeg regnet med at Alarm delte ut de nominerte skivene til juryen, eller at jurymedlemmene kunne kontakte Alarm for å få tilsendt de skivene de manglet, men dette er ikke tilfellet. Andreassen synes også det er betenkelig at utenlandsstemmene kan ha så stor innvirkning på hvem som vinner en norsk pris: – Faktum er jo at hvem som får metal-prisen i år, allerede har blitt avgjort av en fryktelig stor mengde tyskere, og av hvilke skiver som slumper til å være i jurymedlemmenes eie. Og da kan det vel kanskje være det samme med hele greia?
Av Ole Petter Andreassen
Jeg ble nominert i hue og rævva i år, og ble derfor litt interessert i åssen jury-delen av avstemninga funker.
Nomineringen blir gjort av 73 musikkjournalister fra hele landet, og når de har sagt sitt, sitter man igjen med 30 plater fordelt på 6 sjangre.
De utvalgte 73 skal da stemme en gang til på de nominerte i alle sjangre, og da kommer spørsmålet : Eier alle i juryen disse 30 skivene så de kan få gjort en rettferdig vurdering av hver enkelt sjanger? Neppe.
Jeg regnet med at Alarm delte ut de nominerte skivene til juryen, eller at jurymedlemmene kunne kontakte Alarm for å få tilsendt de skivene de manglet, men dette er ikke tilfellet, fikk jeg opplyst fra Alarm-stiftelsen.
Og da sliter de nok litt.
Jeg har selv vært med å sende ut skiver via EMI , Voices og Big Dipper/Sonet i min karriere, og har kanskje sendt ut 70 skiver totalt én gang – men aldri til 73 forskjellige personer. Hver redaksjon blir som regel tilsendt en skive som de igjen bestemmer hvem som skal anmelde.
Jeg så at Panorama, for eksempel, opplyste at hele fem av deres skribenter satt i juryen, og dette er nok tilfelle for flere av de mest leste og oppegående redaksjoner.
The Cumshots’ «Norwegian Jesus» har jeg sendt ut selv, og anslår at ca 30-35 av juryen har fått den. Og verre blir det. Tok et par bayere på nyttårsaften sammen med Joakim Haugland, sjef for Smalltown Supersound ( ja mi e frå Flekkefjord begge to ), og han kunne fortelle at hans nominerte plate i jazz -kategorien, Paal Nilssen-Love & Ken Vandermarks «Dual Pleasure» bare ble sendt ut til åtte journalister som han visste satte pris på sjangeren, ut i fra erfaringer om at slike album er veldig vanskelige å få anmeldt.
Så da skal vi altså tro at over 60 jurymedlemmer har gått ut og kjøpt seg «Dual Pleasure», og 40 jurymedlemmer har gått og handla seg «Norwegian Jesus», slik at de kan gjøre sin jury-plikt på en ordentlig måte?
Ledige stillinger
Det tviler jeg på.
Og slik er det nok over hele fjøla, men selvfølgelig mest påtagelig i «nisje» -sjangerne.
Kanskje noen i juryen har lyst til å kaste litt lys over dette?
Burde ikke Alarm sørge for (og være opptatt av) at de som skal bestemme dette, har alle skivene? Utfallet har jo mye å si for artistene, både for platesalg og videre karriere.
En annen uheldig ting, som sikkert er vanskeligere å gjøre noe med, er utenlandsstemminga i internett-avstemningsdelen.
Etter at for eksempel Dimmu Borgir la ut linken på hjemmesida si, føk de fra 32 til 70 % av stemmene på to uker. Har selvfølgelig lagt ut link på hjemmsidene mine selv, jeg, og er overhodet ikke bitter på Dimmu Borgir for det, men faktum er jo at hvem som får metal-prisen i år, allerede har blitt avgjort av en fryktelig stor mengde tyskere, og av hvilke skiver som slumper til å være i jurymedlemmenes eie.
Og da kan det vel kanskje være det samme med hele greia?
Ole Petter Andreassen spiller i banda Thulsa Doom, Black Debbath, The Cumshots, Done Somebody Wrong, og driver Caliban Studios i Oslo. Han er nominert til alarmpris i metalsjangeren med både Thulsa Doom og The Cumshots, og spellemannsnominert i rock-klassen med Thulsa Doom.
