– Blir nesten forbanna av hvor kjedelig klassisk presenteres

Denne uka starter en helt ny festival opp i Oslo. Når Kringkastingsorkesteret framfører technolegenden Carl Craigs «Versus» og når programmet har tre deler; klassisk – crossover – elektronisk skal det være for første gang i Norge.

– Hvor vakkert, hardt, brutalt og rytmisk kan egentlig et symfoniorkester låte? spør arrangør Bendik Finnerud. Som i hovedsak tok initiativ til festivalen i en slags protest mot hvordan klassisk presenteres og pakkes inn ellers:
– Jeg er ganske lei av klassiske festivaler som samler eldre publikummere i ærverdige bygg.

Craig ankommer sjøl Oslo til helga. Han har tidligere spilt sammen med et fransk symfoniorkester. Festivalen har lovet å sprenge grenser for begge sjangre med Kringkastingsorkesteret (KORK) som brobygger.

Konsertene spilles på utescenen Pyramiden ved Salt, på kaia i hovedstaden.

– Vi har brukt masse tid på å skrive ut de elektriske verkene. Fått partiturene over fra elektronikastjernene. Det beskriver Kringkastingsorkesterets prosjektleder Frode Larsen, som også bedyrer at de etterkommer arrangørenes ønsker om stor besetning og stor lidenskap i framføringene.

Aleksander Waaktaar har bearbeidet Yoshinori Hayashis «Ambivalence».
– Mens Craigs verk er tidligere framført med orkester, og vi får en oppdatering av dette igjen. Så går vår dirigent Christian Eggen på med beskjed om å ikke spare på kreftene når det gjelder slagverk og de store lydene, forteller Larsen.

Ikke bare som et lag smør oppå
– Det er viktig å si at dette er verk som spilles ut med elementer som allerede er i originalen. Og at det ikke skal være som når klassisk møter pop, eller andre av de rytmiske sjangrene; «nå er vi ferdige, vi skal bare smøre på noe smektende stryk først». Larsen beskriver vel her selve oppskriften på klisjé når sjangre møtes men egentlig ikke får noe særlig nytt ut av hverandre. Oslo Classics vil borre dypere.

– Det er flere likheter mellom en del av det klassiske repertoaret vi ellers spiller, og disse stykkene fra elektronikaen, enn det er forskjeller. Det er driv, intensitet – og vi er enige om at det skal spilles med drive og intensitet. Og at elementer som ellers kanskje ville vært løst med sampler, her spilles med instrumenter.

– Så hva er viktigst: Å bidra til en slags «ny sjanger» eller å kapre et nytt publikum?
– Målet med å framføre technoklassiker med KORK, er å gi publikum den originale sounden, bare i en skikkelig eksklusiv variant.  Men det er klart: forskjellen når det blir stående konsert, der det er (på SALT utendørsscene, red.anm.), i en setting der det er naturlig å stå med en øl i hånda, og du tenker på andre klassiske konsertserier … hinter Larsen.

Carl Craig «Versus» feat. Francesco Tristano og Les Siècles Orchestra.

– Hovedvekten av publikum på klassiske konserter er pensjonister, og det er fint at de får ha sine abonnementer.  Men når jeg først skal starte noe, skal det være noe originalt, noe som endrer på dette: Jeg blir nesten forbanna over hvor kjedelig klassisk musikk vanligvis presenteres. Fra det de setter opp til rammene. Det mener Bendik Finnerud, initiativtaker til festivalen.

– Jeg blir nesten forbanna når jeg ser hvordan klassiske konserter presenteres, sier Bendik Finnerud. Han er pianist og initiativtaker til festivalen Oslo Classics. Foto: Dina Midttun (Foto: Dina Midttun)

– Alt spilles med stor besetning, og med en generell rytmisk tilnærming. Finnerud sier han har strevd for å virkelig finne spennende verk med spenningsmomenter i den klassiske delen. Den reine klubbdelen befestes av nisjenavnene Sex Judas, BHK og Kim Durbeck, kjent i det norske klubbmiljøet for heftig electropønkog skeiv house, nytechno og disco.

– Vi driver og tenker litt igjennom hvor mye lyd vi kan dytte på publikum og at de fortsatt skal stå oppreist, humrer Larsen.

Solister med Kringkastningsorkestret (KORK):
Carl Craig (US)
Yoshinori Hayashi (JP)
Eli Kristin Hanssveen
Catharina Chen
Dirigent: Christian Eggen

I tillegg spiller klubbartistene Sex Judas, BHK og Kim Dürbeck.