Den vanskelige musikken
Hva er galt med moderne musikk, spør Kulturutvalget. Onsdag blir det debatt.
«Da Wienerfilharmonien forrige sesong spilte Arnold Schönbergs Variasjoner for orkester var publikum raske med å komme seg ut døren», heter det i invitasjonen til onsdagsdebatt fra Kulturutvalget i Det Norske Studentersamfund.
Hva er galt med moderne musikk? Hvorfor er det færre besøkende i konserthuset under Ultimafestivalen enn når man spiller Beethovens symfonier samme sted? Hvorfor skriver ikke moderne komponister musikk publikum liker?
Les også: Svisker, sang og samtidsmusikk
Imageproblem
Spørsmålene kommer på rekke og rad, og for å besvare dem har arrangørene invitert fire komponister: Raymond Enoksen (kunstnerisk leder for dreamscores.no), Lars Petter Hagen (tidligere leder for Ultimafestivalen), Marcus Paus (har blant annet skrevet flere operaer og verk for teater, film og fjernsyn) og Henrik Hellstenius (professor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole).
— Ordstyrer Ole Martin Huser-Olsen, for å sette ting på spissen i forlengelsen av problemstillingen her: hvorfor er samtidsmusikken så kjedelig og fæl?
— Et problem er at oppfatningen av hva «samtidsmusikk» er, har overlevd fra 50-tallet. Det kan kan virke strengt og irrelevant, og skremme vekk en del som kanskje ikke vet at samtidsmusikk i dag kan være veldig mye forskjellig.
— Så samtidsmusikken har et imageproblem, først og fremst?
— Ja, på en måte. Ultimafestivalen var under Lars Petter Hagens ledelse med på å utvide forståelsen av hva samtidsmusikk kunne være, noe som gjorde flere interessert. Men empirien viser i alle fall at musikken ikke er like relevant i dag som den en gang var. En utstilling av Bjarne Melgaards kunst, for eksempel, er et like snevert kulturuttrykk, men det får adskillig mer oppmerksomhet enn et nytt stykke samtidsmusikk.
https://www.youtube.com/watch?v=u5dOI2MtvbA
Starter på null
Henrik Hellstenius ser frem til diskusjonen, men reagerer på at debatten om samtidsmusikken hver gang ser ut til å starte på null.
Ledige stillinger
— Debattene om musikken har som regel lite med innholdet å gjøre, de er mer a la «hvorfor fins denne musikken overhodet». Det blir som at alle jordbruksdebatter skulle startet med «hvorfor har vi jordbruk?». Men jeg er veldig glad for debatten, og håper at vi ved å få vist frem uenighet innad i samtidsmusikkfeltet også kan vise at det finnes veldig mange forskjellige retninger her.
— Er du en samtidskomponist?
— Jeg definerer meg som komponist. Det vil si, jeg sier av og til at jeg er «komponist av nyere kunstmusikk». Begrepet «samtidsmusikk» synes jeg er relativt tomt for mening. Mange tenker nok «pling plong», men sånn er det jo ikke lenger. Den nye kunstmusikken er mye forskjellig, sier Hellstenius.
Les også: Håndverkstedet Ultima
Feilmåling
— Da jeg ble spurt om å være med på debatten, var det første som slo meg «hvorfor er dette fortsatt et spørsmål?». Denne debatten må jo ha blitt holdt jevnlig de siste 40 årene, minst. Samtidsmusikken er kanskje «lite populær», men det er målt opp mot ting den ikke skal måles opp mot, sier Marcus Paus.
Han påpeker at «samtidsmusikk» i dag for de fleste betyr partiturmusikk skrevet ut fra en avantgardistisk tradisjon.
— Og det er en type musikk som har funnet sin nisje. Spørsmålet er vel hvorfor en forventer at en nisjesjanger skal være større enn nettopp det. Jeg tror at en av grunnene til at dette er en såkalt «evig» problemstilling, er at en ikke er tydelig nok i hva man adresserer i spørsmålet.
— Er du en samtidskomponist?
— Jeg har ikke noe valg. All den tid jeg er midt i verden, så er jeg samtidig. En av de største forvirringene i denne typen diskusjoner er at «samtidsmusikk» blir sett som en stil. Det er det ikke. Jeg går ikke med på at visse klangtyper skal være mer samtidige enn andre. Alle virkemidler vi bruker, er samtidige virkemidler.
Debatten onsdag 6. april er på Betong og begynner kl. 19. Gratis.
