Den nye boken om Ny Musikk oppsummerer på mange måter kampen for samtidsmusikkens kår her til lands.

Illustrasjon hentet fra boken Lyd og ulydighet

Lyd og ulydighet, med undertittelen Ny Musikk siden 1938, åpner med et tilbakeblikk til Kunstneraksjonen i 1974 og performance-konserten til koreanske Nam June Paik i 1961, som kunstnerisk leder Anne Hilde Neset i Ny Musikk kaller «den mest ikoniske hendelsen i Ny Musikks historie».

«En rød tråd gjennom boken er hvordan kunsten gnisser mot politikken», skriver Neset i forordet sitt. Da er det kanskje ikke så unaturlig at 60- og 70-tallet utgjør tyngdepunkter: Slips ble klippet av, flygler ble sagd opp. Da Klassekampen skrev om utgivelsen i sommer, vinklet de nettopp på den sagnomsuste performance-konserten til Paik og på komponisten Harald Sæveruds etterfølgende utmelding.

Anne Hilse Neset

Anne Hilse Neset

Neset sier at det mediehistoriske har vært et av aspektene redaktørene ønsket å belyse.

– Jeg ville fortelle en historie om noen viktige punkter i Ny Musikks historie. Men det er ikke en bok med én forfatter og en slags sammenhengende kronologi. Det har vært viktig for meg at det er et mangfold av stemmer som fører ordet.

– Motivasjonen vår er å posisjonere samtidsmusikken innenfor en videre kulturhistorisk kontekst. Dette er et stykke kulturhistorie som trenger å bli belyst. Mange institusjoner sitter nå med boken om sitt felt, og det er viktig at vi gjør det samme, sier Neset, som har vært en av tre redaktører for boken.

Modernistiske linjer

Ny Musikks historie er også en fortelling om samarbeidet med andre norske kulturinstitusjoner som var delaktige under modernismens inntog her til lands. Henie Onstad, NRK og Oslofilharmonien er alle behørig omtalt i boken. Det samme er papirtidsskriftet Ballade, som Ny Musikk utga i nesten 20 år fra 1977, og Parergon, som sprang ut av samtidsmusikkmiljøet på 90-tallet.

Vitner boken også om et tomrom i tidsskriftfloraen?

– Vi har en mangel på tidsskrifter som dekker dette feltet i dag. Ballade finnes fortsatt, men det har en annen funksjon som et mer fagpolitisk enn det opprinnelige tidsskriftet, sier komponist og forfatter Eivind Buene, som har vært involvert i arbeidet med boken siden prosjektet ble påbegynt.

Anne Hilde Neset er mer usikker på om det eksisterer et tomrom etter de to tidsskriftene. Hun påpeker at de oppsto i en annen tidsalder og var del av en diskurs som nå føres i andre kanaler.

– Ballade eksisterer fortsatt og er et viktig organ for dybdediskurs rundt musikken. Men mange er ikke klar over den lange og stolte historien bladet har og hvor vesentlig det har vært, derfor synes jeg det var viktig å vise det frem i boka. Det har vært viktig for oss å ikke bare fokusere på det som skjedde på scenen, men også fange opp historien vår ved å se på diskursen rundt musikken, sier Neset.

Eivind Buene Fotograf: Henrik Beck
Eivind Buene Fotograf: Henrik Beck

Et forsøk på sammenføyning
Tidspunktet for utgivelsen av Lyd og ulydighet kan det være grunn til å feste seg litt ved: Organisasjonen fyller 80 år i 2018. Likevel kommer boken, som er en slags antologi over Ny Musikks viktigste foregangspersoner, prosjekter og samarbeidspartnere, to år tidligere.

– Vi kunne ha lagt utgivelsen til et jubileum. Men det er også fint å ikke gjøre det. Organisasjonen har et up yours-forhold til establissementet, og jeg ville ikke at dette prosjektet skulle sitte fast i jubileumsbokens rammer, sier Neset.

At boken gis ut på dette tidspunktet i organisasjonens historie kan også skyldes at Ny Musikk står stødigere i offentligheten, og at det eksperimentelle har fått større relevans, mener Eivind Buene, som også er tidligere styreleder i organisasjonen. Han peker blant annet på at Oslo Sinfonietta spilte på årets utgave av Øyafestivalen.

Veien til redaksjonene er blitt lengre, men det er et større kunstfelt

– Det er noe av et paradoks: Veien til redaksjonene er blitt lengre, men det er et større kunstfelt, sier Buene.

– Har mye av kampen i seg
Neset karakteriserer tittelen Lyd og ulydighet som et lekent ordvalg, men hun skriver også i forordet at det er umulig å engasjere pressen på samme måte nå som i 1961, at kunsten blir mer og mer marginalisert og fremstilt som et felt for spesialister.

– Ny Musikk har mye av kampen i seg. Som et smalt felt kjemper vi mot de store, kommersielle kreftene i samtiden. Men det er også en drivkraft, sier hun

Samtidig virker utvilsomt samtidsmusikken i en helt annen kontekst nå enn 1930- eller 1960-tallet, påpeker Neset.

– Sammenlignet med det grunnlegger Pauline Hall sier er Ny Musikks oppdrag ved oppstarten: Å presentere det som er relevant i internasjonal sammenheng for et lokalt publikum, har det skjedd mye. Nå, med vår digitale hverdag, er grensene mellom det lokale og internasjonale mye vagere. Musikken er internasjonal og lokal på samme tid.

Skjermbilde 2016-08-28 kl. 17.26.10

Inviterende lyttetekster
Som en motvekt til de mer kulturhistoriske tekstene i boken har de tre redaktørene invitert skribenter til å skrive såkalte lyttetekster. Forfatteren Øyvind Rimbereid har skrevet den poetiske lytteteksten «Elementa pro organo», over Egil Hovlands orgelverk med samme tittel. Også Anders Danielsen Lie og Jenny Hval, som Neset omtaler som aktører på siden av samtidsmusikk-feltet, har levert slike tekster.

I et annet personlig essay i boken har Eivind Buene benyttet notearkivet som en innfallsvinkel til Ny Musikks historie.

– Mye av organisasjonens virksomhet er nedtegnet i form av noter og musikkskrift. De utgjør en egen side ved det estetiske, en del av historien som oppleves som viktig å formidle, tett koblet til gleden ved den levende musikken, sier han.

Utgis også på engelsk
Lyd og ulydighet skal også utgis på engelsk med støtte fra UD. Anne Hilde Neset mener det er viktig å gjøre et utvalg av disse tekstene tilgjengelig utenfor Norges grenser.

– Da jeg i min tidligere jobb som redaktør i et engelsk tidsskrift bestilte en tekst om Arne Nordheim, fant jeg ut at det eksisterte svært lite om ham på engelsk. Og finnes det ikke på engelsk, så finnes det jo ikke der ute. Også International Society of Contemporary Music, som Julian Cowley har skrevet en artikkel om til boken, er svært lite omtalt internasjonalt. At en så ærverdig institusjon som ISCM ikke har fått en mer tilgjengelig historie er merkelig, sier Neset.

– Hva har dere utelatt i boken?

– Vi har utelatt organisasjonshistorien og den nyere historien. Dette tidsrommet finnes oppsummert i en kavalkade på slutten, men de siste 15-20 årene er noe vi kanskje kunne ha tatt med i større grad. Samtidig er det vanskelig å gjøre en analyse av denne perioden når vi står midt i den.

Lyd og ulydighet – Ny Musikk siden 1938 ble lansert i juni og er utgitt på Forlaget Press. Anne Hilde Neset, Eivind Buene og Audun Vinger har vært redaktører. Samtlige tekster, utenom om den som ble skrevet av den nå avdøde komponisten Kåre Kolberg, er spesialbestilt og skrevet til boken.

Publisert:

Del: