Dansebattle i Rikskonsertene/Kulturtankens nettspill for barn og unge, Lyderia (Foto: Rikskonsertene/Kulturtanken)

Musikktimen på nett

Koronasituasjonen har spisset behovet for digitale læringsressurser. Vi har snakket med Kulturtanken og Oslo-Filharmonien om deres nettilbud til lærere, foresatte og landets elever.

Kalender

Monument Festival 2020

12/06/2020 Kl. 16:00

Viken

Opera for kidsa – Mozart og prinsessen

18/06/2020 Kl. 15:00

Innlandet

Legg til arrangement
Se alle

Lyderia heter musikkspillet på nett som daværende Rikskonsertene brukte flere år og et titalls millioner på å utvikle. Spillet ble lansert høsten 2015, og var et svar på ønsket fra elever og lærere om større grad av deltakelse i skolekonsertene og musikkundervisningen.

Med innganger og oppdrag som for eksempel «Artistomaten», «Dansebasillen», «Musikkvideo» og «Battle» skulle online-spillet Lyderia øke barns interesse for og aktivitet i musikk, men også bidra til å forlenge konsertopplevelsen utover de to skoletimene med levende musikk barn og unge fikk gjennom skolekonsertordningen i Den kulturelle skolesekken. Spillet ble utviklet med et mål om å være en ressurs for lærere i musikkundervisningen, og oppdragene i det er inspirert av skolens kompetansemål i musikkfaget.

LES OGSÅ Ballades førsteinntrykk av Lyderia

I 2016 vant Lyderia den internasjonale Webby Awards – også kalt «internettets Oscar» – i kategorien «Web Games». Lyderia vant også European Design Award og Gulltaggen, og mottok «Merket for god design» (nå DOGA-merket for design og arkitektur).

Bilde fra Lyderia (Foto: Rikskonsertene/Kulturtanken)

Da Rikskonsertene ble nedlagt og Kulturtanken, den nasjonale etaten for Den kulturelle skolesekken, ble bygget opp, ble det stille rundt Lyderia. Så hvor ble det av Lyderia i alt mylderet? Omleggingen fra en kunstproduserende statlig institusjon til en underliggende forvaltningsetat innebar at virksomheten ikke lenger skulle drifte eller være en tilbyder innen kunstnerisk – eller pedagogisk – produksjon. I et intervju med Periskop i 2016 sa den da nyansatte direktøren i Kulturtanken, Lin Marie Holvik, at det «å drive kunnskapsutvikling og legge til rette for samhandling, dialog og deling» var sentralt i Kulturtankens mandat. Høsten 2016 ble derfor videreutvikling av Lyderia stoppet, og driften lagt på et minimum.

Snart fem år etter lansering eksisterer fortsatt Lyderia. Og akkurat nå, i koronasituasjonens særskilte krav til nettbaserte løsninger i undervisningen, kunne man tenke seg at Lyderia var en relevant ressurs.

Ballade tok en prat med Matias Hilmar Iversen, fungerende avdelingsdirektør for kunst, kultur og skole i Kulturtanken, om Lyderia i koronasituasjonens tid.

– På hvilken måte er Lyderia fortsatt aktivt, og hvordan drifter dere Lyderia nå?
– Selv om spillet i dag ikke utvikles videre av Kulturtanken slik det ble gjort i utviklingsperioden hos Rikskonsertene, har vi valgt å drifte Lyderia i sin nåværende form så lenge vi ser at elever og lærere har glede av det. Alle kan opprette en bruker i Lyderia. Lærere gis tilgang til et eget grensesnitt hvor de kan opprette spesifikke oppdrag til elevene, enten som hjemmelekse eller til spilling i skoletimen. Spillet er altså fortsatt tilgjengelig, og vi ser nå på hvordan det kan være en ressurs i denne situasjonen som har oppstått.

Matias Hilmar Iversen i Kulturtanken (Foto: Lars Opstad)

– Hvem er brukerne? Hvor mange hadde dere registrert før koronasituasjonen oppstod, og hvor mange er det nå?
– Brukerne er i all hovedsak elever og lærere i grunnskoler over hele landet. Før koronasituasjonen oppstod var det registrert ca 43 000 brukere hvor oppunder 2000 av disse er lærere. Vi har registrert en liten økning i forespørsel om lærertilgang den siste tiden, men utover dette kan vi ikke se noen større økning i antall brukere per i dag. Vi ser et jevnt, lavt tilsig av nye brukere som følge av at lærere hører om Lyderia i sine kanaler, og som tar klassene sine gjennom det i undervisning.

– Kan Lyderia være en potensiell digital arbeidsplass for musikere og opphavspersoner i denne perioden?
– Siden Lyderia ikke videreutvikes med innhold per i dag, regner jeg ikke med at spillet vil gi nye arbeidsplasser for utøvere. Derimot kommer det stadig nye ideer og gode initiativer til digital formidling fra Den kulturelle skolesekken i fylkene. Disse følger vi nøye med på, og bidrar der vi kan med råd og innspill, koordinering eller som partner i samarbeidsprosjekt.

Mens Lyderia var et stort, langsiktig og kostbart prosjekt har Oslo-Filharmonien kastet seg rundt og på kort tid laget skoleoppgaver på nett til landets 1.-10. klassinger. Ballade har snakket med Heidi Sofie Kvanvig og Beate Brox, som jobber med utvikling og formidling i orkesterets barn og unge-program.

– Oslo-Filharmonien har jobbet med formidling til, for og med barn og unge lenge, men under koronasituasjonen er jo ikke skolebesøk og de mer vanlige, eller tradisjonelle, formidlingsmåtene dere har brukt aktuelle lenger. Når satte dere i gang, og hvordan har dere jobbet for å få satt i gang disse skoleoppgavene?
– Vi har lenge hatt lærermateriell og digital dialog ut mot skolene i forbindelse med blant annet skolekonsertene våre og omvisningene for skoleklasser. Når vi nå befant oss i en situasjon der vi ikke lenger kunne ta imot skoleklasser flere ganger i uken, kastet vi oss rundt og startet med tilrettelegging for skoleoppgaver på nett. Vi er flere her som har erfaring fra skole- og undervisningssituasjoner. Vi ønsket at oppgavene og informasjonen fra oss skulle være levende og personlig, og vi synes i den sammenheng at videoer ville fungere bra. Vi har derfor brukt denne perioden til å skrive manus, spille inn videoer og lage relaterte oppgaver knyttet opp mot kompetansemålene, så alle skoleoppgavene er helt nye. Vi har mange ideer, og vi er bare halvveis på listen, forteller Beate Brox.

Oslo-Filharmonien har jobbet med formidling til barn og unge lenge (Foto: Bård Gundersen)

– Hvor mange brukere – lærere, elever, foreldre eller foresatte – benytter seg av ressursen?
Barn og unge-sidene våre har totalt ca 18 000 visninger. Siden som har mest besøk er skoleoppgave-siden, med over 6.500 visninger. De mest populære oppgavene her er Klassisk hjemmelytte-quiz, Hvilket instrument? og Å plystre er gøy. Det legges ut nye oppgaver hele tiden, og de nyeste oppgavene har følgelig ikke blitt sett av så mange enda. Vi har postet lenker til skoleoppgavene på ulike sider på Facebook, blant annet på ressurssider som lærerne bruker. Vi tagger folk vi tror kan ha glede av dette, og vi ser at de tagger videre i hopetall.

– Hva slags respons har dere fått, fra lærere, elever, foresatte – og fra musikere og musikklivet?
I tall får vi god respons, men den muntlige responsen er også stor. Det er mange musikere som synes det er både hyggelig og viktig å være med på disse prosjektene.

Oslo-Filharmonien ønsker å være tilgjengelig for alle barn og unge, uansett hvor de bor (Foto: Johannes Granseth)

– Skolebesøk, skolekonserter og andre fysiske møter mellom orkesteret og barn og unge har i hovedsak vært mest tilgjengelig for Oslo og omegn-baserte barn og unge. En digitalisert ressurs som denne gjør at dere også kan nå ut hvor som helst i landet, og til mange flere barn og unge. Hva tenker dere om arbeidet deres videre, etter koronakrisen? Vil dere fortsette med digitale ressurser, og være et orkester og en ressurs for hele landets barn og unge?
– Vi har lenge ønsket å videreutvikle våre tilbud til barn og unge digitalt, og sånn sett har vi nå fått tid og inspirasjon til å sette fokus nettopp på dette. Vi har i første omgang rettet oss inn mot skolen, og vi kommer definitivt til å fortsette med dette arbeidet, også etter at koronasituasjonen har stabilisert seg. Vi ønsker å være tilgjengelige for alle, uansett hvor de bor, og ser her en fin mulighet til å kunne glede, inspirere, oppmuntre og «møte» flere barn og unge. Denne satsingen er bare i startgropen, vi håper at vi som er i orkesterbransjen blir flinke til å dele erfaringer, gi tilbakemeldinger og hele tiden bevege oss fremover, sier Oslo-Filharmioniens Heidi Sofie Kvanvig og Beate Brox.

HER kommer du til Oslo-Filharmoniens barn og unge-side.

Stillinger

Professor/ førsteamanuensis i trombone

Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK)

Pianostemmere/ klaverteknikere

Norges musikkhøgskole (NMH)

Kontrabass og fiolinlærer

Children’s International School Fredrikstad AS

Pianostemmer / pianotekniker

Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK)

Trekkspillpedagog 10 %

Nordre Follo kulturskole

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev