Behovet for langsiktig reduksjon av NMHs kostnader er anslått til 25 mill. kroner.
Kuttforslagene, som er lagt fram av en arbeidsgruppe ved høyskolen, går hardest ut over lønnskostnadene. Grunnen er arbeidsgruppens vurdering av at det er lite å hente fra kutt i driften. Dels fordi det allerede i budsjettet for 2023 er kuttet hardt i driften, mens lønnskostnadene i liten grad er berørt, dels at driftskostnadene er bundet opp og derfor rett og slett ikke mulige å redusere raskt.
– Gruppa har lagt frem beregninger som vi (skolens ledelse, red.anm.) i hovedsak stiller oss bak, sier rektor Astrid Kvalbein til Ballade.
Venter trangere tider
Hun sier at ledelsens mål er fortsatt å drive “en veldig god NMH”, selv om rammene har blitt strammere.
– Jeg tror at vi har folk med oss, og at vi kan gjøre omstillingen så skånsom som mulig.
Kvalbein beskriver en situasjon der NMH må forberede seg på trangere tider i flere år framover. Det handler blant annet om skolens reserver, som brukes når det dukker opp utgifter som må dekkes umiddelbart. Da høyskolens budsjett for 2023 ble vedtatt i desember var denne avsetningen beregnet til 2,9 millioner. Nå ser det likevel ut til at summen kommer opp i 10 millioner. Men Kvalbein mener av erfaring at skolen har behov for mer på bok.
– Vi bør ha 15 millioner, som tilsvarer fem prosent av den årlige bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, sier hun.
Samtidig har myndighetene strammet inn på muligheten til å ha slike avsetninger. De siste årene har det vært krav om en investeringsplan for at midler som overstiger fem prosent ikke skal trekkes inn, og disse pengene kan ikke brukes på lønn.
– Det er mye i denne prosessen som venter på torsdagens styremøte. Kuttforslagene må vedtas der før de kan gjennomføres. Det gjelder for eksempel forslaget om å kutte i antall undervisningsuker, sier Kvalbein.
Sammensatt årsak
Arbeidsgruppen lister opp en rekke årsaker til at NMH må kutte i årene fremover.
- Inndragning av ekstra studieplasser, tildelt som tiltak for å motvirke arbeidsledighet under koronakrisen
- Statsbudsjettets kompensasjon for lønns- og prisstigning, som er beregnet ut fra en mye lavere prisstigning enn den vi er inne i nå
- Økt arbeidsgiveravgift uten kompensasjon i statsbudsjettets tildeling til NMH
- Dyrere strøm
Kuttforslagene
Vanskeligere å spare for kunstutdanningene
I forbindelse med kuttprosessen på NMH, har Ballade spurt en rekke norske musikkutdanninger om deres økonomiske situasjon. Et av svarene kom samlet fra Griegakademiet Universitetet i Bergen (UiB), Fakultet for utøvende kunstfag ved Universitet i Stavanger (UiS), Institutt for musikk Universitetet i Agder (UiA), NTNU Musikk, Institutt for musikk Universitetet i Tromsø (UiT) og Norges musikkhøgskole (NMH), det vil si musikkutdanninger som er fullfinansiert gjennom staten.
Brevet er sendt til Ballade av Nora B. Kulset, instituttleder ved NTNU Musikk, på vegne av lederne ved landets statlige musikkutdanningsinstitusjoner som er samlet i Nasjonalt fagorgan for utøvende og skapende musikk.
I svaret beskrives en situasjon der det er «mindre penger i systemet for alle utdanninger, inkludert oss som driver med musikk».
«NMH må kutte med ca. 8 % de nærmeste årene, og UiS har varslet et innsparingsbehov på 5-10 % de nærmeste årene. De andre universitetene ligger rett etter i løypa, og vi har klare indikasjoner på at det vil nok ligge omtrent på samme nivå, altså en innsparing på et sted mellom 5-10 % for alle.»
Modellen passer ikke
Musikkutdanningene bak brevet mener at kunstutdanningene passer dårlig inn i den rådende økonomiske modellen for universitets- og høgskolesystemet. Grunnen er at mye én til én-undervisning gjør det «vanskeligere å motvirke lavere bevilgninger med å selv øke egen inntjening»:
«Enkelt sagt er det to måter vi kan øke vår egen inntjening på: at vi har studenter, altså produserer studiepoeng, og at vi skaffer oss eksterne midler for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU-arbeid).
La oss ta dette med studiepoeng først. Hos oss er det så å si umulig å øke inntekten på studiepoeng. Se for deg situasjonen hos oss, hvor hver nye student betyr lønnsutgifter til en ny lærer (høy kontakttid, som jeg nevnte), sammenliknet med et fagområde hvor man kan få inn 10 (eller 50) studenter til i samme gruppe hvor den samme læreren underviser for den samme lønna. Om vi tar inn 10 ekstra studenter, blir det 10 studenter til som skal ha hovedinstrumentundervisning, utgjøre ekstra grupper i hørelære, flere ensembler og så videre.»
Mer penger, men vanskeligere å kutte
På grunn av denne høye kontakttiden er skolene plassert i en høyere finansieringskategori enn de som kan samle mange studenter i samme auditorium med én lærer i front.
Nora Bilalovic Kulset, musikforsker og instituttleder ved Institutt for musikk, NTNU. (Foto: NTNU)
«Vi får altså mer penger per studiepoeng fordi hver student vi har tilsvarer mange studenter rent lønnsmessig, sammenlignet med de fleste andre utdanninger. Dette er bra for oss i gode tider, men gir oss altså veldig liten fleksibilitet til å øke inntjeningen i dårlige tider.»
Den andre måten å øke inntektene på i universitets- og høyskolesektoren, er ved å skaffe eksterne midler til forsknings- og utviklingsarbeid. Her peker musikkutdanningene på at muligheten for å få penger til kunstnerisk utviklingsarbeid, som er den største FoU-aktiviteten ved kunstutdanningene, er vesentlig dårligere enn for vitenskapelig forskning.
«Bunnlinja her er altså at den økonomiske modellen som universitets- og høyskolesektoren per i dag baserer seg på, harmonerer dårlig med å drive kunstutdanning,» skriver Nora B. Kulset ved NTNU Musikk på vegne av Nasjonalt fagorgan for utøvende og skapende musikk.
Nyheim i Creo: – Legg avgift på KI-musikk
INNLEGG: – KI-musikk er en sak for politikerne, mener Cathrine Nyheim i Creo, som foreslår en ny type avgift.
Nordisk ny-folk over Oslo i juni
Ny festival kuratert av Einar Selvik i Wardruna.
Ballade klassisk: Ba-rock og spillelistetilpasset Bach
Ballade klassisk er tilbake med syv aktuelle plater som en start på det klassiske musikkåret 2026.
Jarles låt er lyden av monsteret i fjorden
Vreid spiller og synger offisiell låt til storfilmen «Kraken».
Tono åpner døren for «gratispassasjerer». Er musikkbransjens Ikea-øyeblikk her?
INNLEGG: Dagens definisjon av opphavsrett er en gavepakke til alle som vil unngå å betale, skriver musiker Anders Odden i svar til TONO.
Blant en million sanger som trengte seg på fant Kristopher Schau 16 om rusmisbruk
Hvor skal vi begynne? Med duoen som aldri øver på nye låter, de to som også er del av et notorisk rockeband? Eller med navnebrødrene?
