Korvirksomhet er utbredt i Norge, og er en aktivitet som krever frivillig innsats. Her illustrert ved Vivace barne- og ungdomskor, som ble tildelt Norsk Komponistforenings hederspris under NM for kor 2019 (Foto: Multifoto/Koralliansen)

Et lokalt kulturløft er fremdeles nødvendig

INNLEGG: Hvorfor er aktivitetene til 73 prosent av befolkningen nesten usynlig i offentligheten? Hvorfor anerkjenner vi ikke den kulturelle grunnmuren, med den kreativiteten, utviklingskraften og fellesskapskulturen vi har i Norge i dag?

Kalender

Operagalla

09/08/2020 Kl. 19.00

Oslo

Opera Soirée

14/08/2020 Kl. 19.30

Viken

Cantango på Gamle Raadhus Scene

02/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

El Muro Tango & Inés Cuello

19/09/2020 Kl. 20.00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Av Åse Vigdis Festervoll, styreleder Musikkens studieforbund

Folkelig engasjement og frivillig innsats i lokale lag og foreninger har lange og stolte tradisjoner i Norge. Mange av organisasjonene har røtter tilbake til demokratiserings- og nasjonsbyggingsprosesser på 1870-tallet. Flere av dagens offentlige velferdsgoder ble etablert av disse organisasjonene, der enkeltpersoners mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen ut fra egne behov og forutsetninger, sto og står helt sentralt. Et 150 års levende organisasjonsliv har gitt, og gir fremdeles, flere millioner enkeltmennesker i Norge et lokalt fellesskap der de kan dyrke egne interesser, utvikle egne evner til nytte og glede for seg selv og andre, og oppleve læring og mestring.

Det frivillige lokale organisasjonslivet er organisert i en eller flere av mer enn 500 ulike nasjonale organisasjoner. Dette er breddekulturen med aktiviteter for barn, ungdom, voksne og eldre. Vi finner dem over hele landet i alle kommuner. Det er musikk, teater, dans, idrett, kulturminner, natur, miljø, politikk, livsmestring, samfunnsbygging og mye mer.

Åse Vigdis Festervoll, styreleder i Musikkens studieforbund (Foto: Ingvild F. Melien / NOKU)

Det utvidede kulturbegrepet ble lansert i 1973-74 i to stortingsmeldinger, som innlemmet det frivillige kulturlivet i den nasjonale kulturpolitikken. De første årene var det et sterkt kulturfokus i lokalpolitikken, men utover 1990-tallet endret dette seg og ble til dagens fokus på frivillig arbeid, frivillig sektor, tall og fakta. Det lokale mangfoldet og den levende dynamikk lokalt ble mindre synlig.

«Den tredje sektor domineres av private, allmennyttige organisasjoner drevet på fellesskapelig, ikke-offentlig basis uten profitt eller egennytte som mål. Tredjesektorvirksomhet har en kollektiv forankring og utøves gjennom og videreutvikler de sosiale nettverk. Ofte vil betydelige deler av arbeidet i tredje sektor være ulønnet. Det kan også være nyttig å avgrense aktiviteten i tredje sektor fra individuell ubetalt virksomhet som vennetjenester, familie- og nabohjelp etc. som kan defineres innenfor en «fjerde sektor» (husholdet).»
NOU 1988: 17: Frivillige organisasjoner (Korvaldutvalgets innstilling)

«Frivillig» og «frivillig sektor» er begreper uten lange tradisjoner i norsk språk og offentlighet. I Norge snakker vi like gjerne om folkelig engasjement, dugnad, kulturarbeid, folkeopplysning og fellesskap, ikke frivillig arbeid. Begreper som frivillig sektor og frivillig arbeid er hentet fra land utenfor Norden. Forskning fra USA og Europa forøvrig viser at frivillige organisasjoner i disse landene ikke er dekkende for frivillig innsats i Norden. Bredden i aktivitetene i Norden er større og favner flere tema der egenutvikling og lokal kulturaktivitet står sentralt.

Det var først med oppfølgingen av Korvaldutvalgets arbeid, fra slutten av 1980-tallet, at vi fikk kategorier og definisjoner for det frivillige organisasjonslivet. Vi fikk etter hvert frivillighetssentraler som skulle bidra til mer frivillig arbeid i lokalsamfunnet, og vi fikk flere forskningsprosjekter som dokumenterte stor aktivitet og mye frivillig arbeid. Forskningsprosjektene har gitt oss mye ny kunnskap, tall og fakta som har vært viktig i synliggjøringen av frivillig sektors størrelse og bidrag.

På tross av alle tall og fakta er det likevel mangel på kunnskap om hva som skjer og hva vi faktisk gjør lokalt i alle de foreninger og lag vi er medlemmer i. Vi vet heller ikke nok om hva dette betyr for dagligliv og aktiviteter i det enkelte lokalsamfunn.

Lokal frivillig kulturaktivitet er ikke bare aktiviteter, men også bygging av bærekraftige fellesskap med innhold og mening i og for lokalsamfunnet. Det handler om hvordan vi møtes, samarbeider, bidrar, og om rammevilkårene for disse møteplassene og aktivitetene.

Selv om vi finner de samme aktivitetene de fleste steder er det store forskjeller fra sted til sted på hva som skjer, hvordan og hvorfor det skjer. Noen steder er det frivillige kulturlivet den viktigste produsenten av gode opplevelser for befolkningen. Andre steder er de en nødvendig samarbeidspartner for kommunen, mens det i de største byene vil være større avstand mellom frivillig aktivitet og kommunens tilbud.

Lokale lag og foreninger er ikke til for å drive aktivitet eller frivillig arbeid, men en organisering av mennesker som søker fellesskap for egne interesser og ny kunnskap, og som trives med aktivitetene. Det er i utgangspunktet grunnleggende demokratisk der alle er med å bestemme hva de vil og hvordan. Kommunene er deres viktigste samarbeidspartner.

Organiseringen i regionale og nasjonale fellesskap er utviklet fordi flere lokale lag og foreninger har felles utfordringer som ikke kan løses lokalt, men må behandles og følges opp på et høyere nivå. De nasjonale fellesskapene fanger også opp utfordringer som er vanskelig å se lokalt, men som kan problematiseres og løses nasjonalt.

«Deltaking i frivillige organisasjonar er viktig i samfunnet vårt, og i lokalsamfunn er kulturlivet og foreinings- og organisasjonslivet den viktigaste møteplassen utanom jobb og skule. Det er viktig for å delta i arbeidslivet og bli inkludert i lokalsamfunnet.»
Meld. St. 8 (2018-2019): Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida

Lokale frivillige lag, foreninger og aktiviteter er, og vil fortsatt være avhengig av, at folk møtes ansikt til ansikt og bygger fysiske møteplasser og fellesskap. Dette er viktig for vår immaterielle kulturarv der kunnskap skal læres, videreutvikles og videreføres. Denne videreføringen skjer i møter mellom de som kan og de som vil lære i dag. En kunnskap som i liten grad kan digitaliseres, men som overføres gjennom samtale og handling som gir erfaring. De enkelte deltakere gis mulighet for egenutvikling, ny kunnskap, mestring, fellesskap, felles løft og felles glede. Den immaterielle kulturarven er ikke gamle hus og steingjerder, men kunnskap om hvordan vi i dag tar vare på det som kjennetegner oss, det vi har gjort og gjør og setter pris på i dag.

En forutsetning for en videre bærekraftig utvikling av lokalt frivillig kulturliv, er at det i alle lokalsamfunn finnes gode møteplasser med mennesker som brenner for sine aktiviteter; møteplasser som er åpne og inkluderende. Her må det fortsatt være lokale arrangementer der innbyggerne møter hverandre og andre til felles opplevelser, det være seg barnekorets julekonsert, strykeorkesterets 50-års jubileum, 17. mai, danseforestilling med profesjonelle dansere, marked, skikonkurranser og mye mer. Det må være rom for at de som ønsker og ser for seg et framtidig levebrød i lokale frivillige kulturaktiviteter, kan få det. Samtidig må vi sikre arbeidsplassene for dem som allerede har det frivillige kulturlivet som inntektskilde.

Det er dessverre fortsatt lite fokus på og kunnskap om lokalt kulturliv og frivillige aktiviteter. Selv om vi de siste to tiårene har fått mye interessant forskning om frivillig sektor, mangler vi kunnskap om hva som faktisk skjer på lokalt plan. De ferskeste tallene fra høsten 2019 forteller at 63 prosent har deltatt i frivillig arbeid, 73 prosent at de har vært medlem i en frivillig organisasjon det siste året. Tallene forteller lite om hva som skjer i lokale lag og foreninger, og avspeiler kanskje mer samfunnets sterke fokus på arbeidsliv, nytteverdi og målstyring. Kulturutredningens (2014) forslag om et lokalt kulturløft er fremdeles aktuelt og nødvendig.

Hvorfor er aktivitetene til 73 prosent av befolkningen nesten usynlig i offentligheten? Hvorfor anerkjenner vi ikke den kulturelle grunnmuren, der vi utvikler oss, der talenter følges opp, kommende stjerner gjør sine erfaringer, og mange bidrar med glede til små og store fellesskap? Hva skjer når vi bare er opptatt av måling og nytte, og ikke ser den kreativiteten, utviklingskraften og fellesskapskulturen vi har i Norge i dag?

Stillinger

Kantor/ kyrkjemusikar

Gloppen kyrkjelege fellesråd

Produsent

Riddu Riddu Festivála

Produsent

Kulturfabrikken Sortland KF

Programsjef

Bodø2024 IKS

Festivaldirektør

Nordland Musikkfestuke

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev