Innlegget fra kommunikasjonssjef ved Norges musikkhøgskole (NMH), Anders Eggen, er et eksempel på hvor nødvendig en debatt om utdanningstilbudet i musikk er i landets hovedstad. Det virker som ansatte ved NMH er hårsåre når det kommer forslag til forbedring. Egger sier til stadighet at kronikken min inneholder flere feil og mangler, men istedenfor å kverulere om jeg tar feil eller ikke bør man finne løsninger på utfordringene som har hopet seg opp gjennom en årrekke med tradisjonell, gammeldags tenkning uten kritisk refleksjon. Min utfordring til Anders Eggen og NMH: Se mulighetene fremfor begrensningene!
Les Anders Eggens innlegg [link id=65063 title=»HER«].
Jeg er fullt klar over Norges Musikkhøgskole er en vitenskaplig høgskole som bedriver forskning ved siden av yrkesrettet undervisning. Min kritikk går derimot på graden av grunnforskning, som igjen skal integreres i utdanningen til studenter gjennom forskningsbasert undervisning. Det er ikke til å feie under dørmatten at vitenskap og forskning drukner i et hav av praktiske emner ved NMH, og selv om det er positivt at det ansettes stipendiater i hopetall, resulterer ikke det nok grunnforskning på høyt nivå. For å si det enkelt: Forskning på NMH blir alltid underordnet det praktiske når det bør være likestilt! Det virker som Eggen lever i den illusjon at NMH, en såkalt vitenskaplig høgskole, forsker like mye som eksempelvis Institutt for Musikkvitenskap (IMV) ved Universitetet i Oslo. Uten å ha noen tall for hånden tør jeg å påstå at IMV bedriver grunnforskning i langt større grad enn NMH, nettopp fordi IMV er organisert under et universitet. Det bør ikke være slik da det er godt kjent at NMH får det økonomiske budsjettet servert på sølvfat av departementet, mens IMV kjemper med nebb og klør om smulene når budsjettet på HF vedtas.
Studierelevans
Jeg tviler ikke på at tallene Eggen strør rundt seg er korrekte med henhold til studierelevans i arbeidslivet. Jeg er derimot mer overrasket over hans tilfredsstillelse med at ulike studieprogrammer ved NMH innehar fem av de seks nederste plassene i den tidligere henviste undersøkelsen for ferdigutdannede studenter ved NMH. Eggen kan spørre vinneren av et løp å vurdere hvor relevant treningen var så mye han bare vil, men det faktum at man kommer på siste plass betyr uansett at man har tapt, ikke vunnet, slik Eggen gir uttrykk for. Den resultatmotiverte tankegangen er kanskje en av de årsakene som har gjort at NMH sliter på mange fronter. Når man ser på seg selv som en vinner bør man reflektere rundt hvorfor man vinner, og ikke bare konstatere at man er det. Jeg tror jeg begynner å forstå Harthugs frustrasjon over manglende kritisk og reflektert tankegang.
Når det kommer til studierelevans og rekruttering til studieprogrammer virket det ganske opplagt at NMH får mye gratis ved å være hele landets musikkhøgskole. Andre utdanningstilbud må gjøre seg selv attraktive for å få kvalifiserte søkere, noe NMH tydeligvis ikke tar seg bryet med. Et eksempel er Det Kunstfaglige fakultet ved UiT (det tidligere musikkonservatoriet i Tromsø), som sliter med å fylle studieplassene. Jeg tror personlig at det ikke er store forskjeller i kvaliteten på undervisningen de ulike stedene, men det at det er prestisje å gå på NMH har gjort at mange søker seg dit for skolens skyld, ikke for lærekreftene eller studierelevans for arbeidslivet. Dette er blitt en hvilepute for en høgskole i koma, og er langt fra beskrivelsen Eggen gir med «å være initiativtakere og bære byrder i utviklingstiltak for feltet.»
Internasjonalisering
Jeg synes det er flott at Eggen viser til at fra tallene på internasjonale studenter har gått opp fra 34 % i 1999 til 44 % i 2009 på mastergradsstudiene. Universitas derimot publiserte en artikkel i 2006, hvor man kan lese at «siden 2002 har antallet sunket med 195 prosent.» Jeg vet ikke hvilke av disse tallene som ligger virkeligheten nærmest, men i Universitasutgaven fra 6. mai i år viser nye tall at kun 4,9% av studentene ved NMH har ikke-vestlig bakgrunn. At Eggen synes det er greit at under 5 av 100 studenter har ikke-vestlig bakgrunn får stå på hans regning, men det blir galt når han påstår at NMH er «den mest internasjonaliserte utdanningsinstitusjonen i landet.» Jeg innser at det er en forskjell mellom kategoriene internasjonale studenter og studenter med ikke-vestlig bakgrunn, men med mindre resten av de internasjonale studentene ved NMH består av svensker og dansker, er det tydelig at vi tolker undersøkelsene ulikt.
Mistet poenget
Det gleder meg stor at Eggen bekrefter at det fortsettes å jobbe med å tilby mer undervisning på engelsk og at det iverksettes tiltak mot forsinkede mastergrader. Videre ønsker jeg tiltak for mer forskningsbasert undervisning og bedre studieopplegg som gjør at studieprogrammer blir mer relevante for arbeidslivet når studentene går stolt ut med et NMH-vitnemål i hånden. Poenget med min kronikk var å gjøre oppmerksom på den segregeringen mellom teori og praksis, vitenskap og utøvende, liv og lære, som er situasjonen i dag, hvor forskningen hovedsaklig ligger på Universitetet i Oslo mens praksisen ligger på NMH. En forening av fagfeltet musikk vil være fruktbart og bidra til et mer likestilt forhold mellom vitenskap og utøvende. Jeg tror det verken skader NMH-studenter å få forskningsbasert undervisning, ei heller IMV-studenter å få flere utøvende fag. Dette gikk visst Anders Eggen hus forbi.
Magnus Mulligan er musikkstudent.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
