Stillbilde fra ANNE MARIE ALMEDALs We Dance Alone

Svar til John Persen

I forrige uke publiserte Ballade et innlegg av John Persen, der han gikk kraftig i strupen på militærkorpsene, som han mente hørte hjemme på historiens skraphaug. Utspillet vakte betydelig oppsikt, og er alt blitt gjenstand for både mediaoppslag og offentlig debatt. Klarinettist og dirigent Trond Korsgård svarer her på artikkelen, og mener at det er trist at komponisten Persen ikke viser større respekt for musikere.

Kalender

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

17/10/2021 Kl. 18.00

Oslo

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

17/10/2021 Kl. 19.30

Oslo

Susanne Lundeng Trio

19/10/2021 Kl. 21.00

Viken

Operapub på Røverstaden

20/10/2021 Kl. 19:00

Oslo

Svar på ”Gratulerer med seieren, Forsvarsdepartementet!”

Jeg vil starte med å gi John Persen rett i en ting. Det er merkelig at Forsvarsdepartementet kan drive kulturpolitikk i Norge, mens Kulturdepartementet tydeligvis ikke ønsker å ta standpunkt i saken. Der slutter også enigheten. Persen raljerer i sitt innlegg over militærmusikken og dens rolle i det norske samfunnet, og derfor møtte Persen representanter fra korpsene til debatt i ”Midt i musikken” i P2 22.02.. Han viste både i sitt innlegg og i debatten på radio, at han ikke har satt seg inn i hva Forsvarets Musikk bedriver eller på hvilken måte.

John Persen argumenterer med at korpsene bør nedlegges fordi de har vært knyttet til ”kulturfiendtlige handlinger og seremonier”. Nå har det ikke vært mange seiersparader etter slag de siste hundre årene i norsk historie og jeg er derfor i tvil om hvordan norske militærkorps kan forbindes med slike ideer. Jeg ser at Persen velger å bruke ordet ”sivilisere” for å fjerne musikerstillinger i Norge, men jeg tviler på at en nedbygging av kulturlivet kan anses som særlig sivilisert.

Det er kun korpsenes tradisjon, arbeidsplasser og betydning for amatørmusikklivet som er argumenter for opprettholdelse, hevder Persen. Hva med korpsenes rolle i kulturlivet som turnerende ensemble? Han mener at korpsene bør omdannes til ensembler som jobber primært for det regionale kulturlivet. Dette er jo nettopp hva militærmusikken gjør i dag. Jeg vil anta at forsvarets 7 profesjonelle korps holder rundt regnet 1000 konserter årlig, fordelt på konserter, skolekonserter, institusjonskonserter og oppdrag for Forsvaret. Uten å ha sett statistikk på fordelingen, vil jeg tro at den sivile delen av virksomheten utgjør rundt 3/4 av dette.

John Persen argumenterer videre med at korpsene bør gjøres om til mer fleksible ensembler hva angår besetning og størrelse. Korpsene har i dag en besetning som gjør at de inneholder blåsekvintett, messingkvintett og stort messingensemble. I tillegg kan man sette sammen ensembler etter behov; man kan spille så vel storband som flere Varese’s verker innenfor militærmusikkens besetning. I tillegg går flere av korpsene sammen for å kunne spille Mozarts serenader og andre klassiske og nyere verker for blåsere. Skulle man i stedet ønske andre typer ensembler, må man enten omskolere eller sparke de musikerne som i dag har sitt levebrød i disse korpsene. Å omskolere musikere til et annet instrument er jo en interessant tanke…

Militærkorpsene fungerer som ”barbariske rollemodeller” for tusenvis av mennesker, i følge Persen, og bør som sådan kastes på historiens skraphaug. Johan Svendsen, Johan Halvorsen, Ole Olsen, Frode Thingnæs, Harry Kvebæk og Olav Berg har alle hatt bakgrunn fra militærmusikken. Er disse barbariske forbilder for senere generasjoner av komponister og musikere? Jeg er i tvil om hvilken type grunnholdning til sine medmennesker John Persen legger til grunn for å bruke dette uttrykket om profesjonelle musikere. De aller fleste av musikerne i Forsvarets Musikk har sin utdannelse ved konservatoriene eller Norges Musikkhøgskole, en institusjon Persen var aktivt med på å opprette. At Musikkhøgskolen skulle utdanne ”barbariske rollemodeller” til det norske samfunnet, bør jo også få konsekvenser for denne institusjonen.

Militærmusikken når svært mange mennesker i Norge, i de større byene så vel som i distriktene. Korpsene fungerer som en motor for det lokale musikklivet ved at de spiller sammen med kor, jobber som operaorkester og de støtter de profesjonelle orkestrene med ekstra blåsere og slagverk til store verker. De deltar på samtidsmusikkfestivaler som Ultima, Ilios og Nordlyd (til denne ble lagt ned), på Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge, Kirkefestspillene i Kristiansand og på Vestfoldfestspillene. De har et bredt samarbeid med Rikskonsertene og deltar på jazzfestivaler.

Jeg har vanskelig for å forstå at John Persen vil dette til livs med sterke uttrykk om kulturfiendtlighet og barbari. Militærmusikkens problem, slik jeg ser det, ligger i at store deler av kultur-Norge ikke forstår hva slags potensial Forsvarets Musikk har. Myndighetene burde komme på banen med større bevilgninger og strategier for hvordan man skulle kunne utnytte denne ressursen bedre. Jeg leser mellom linjene i Persens innlegg en manglende respekt for korps som uttrykksform. Vår kultur har bestemt at enkelte måter å uttrykke musikk på er bedre enn andre. Opera og orkester har ledelsen, og til slutt kommer korps. Som dirigent jobber jeg innenfor alle genre, med alle typer ensembler og med studenter så vel som profesjonelle musikere. Jeg synes det er trist at John Persen som komponist, ikke viser mer respekt for musikere. Det må finnes andre måter å skaffe penger til sine egne hjertebarn på, enn å rasere 200 år gamle kulturinstitusjoner.

Med hilsen

Trond Korsgård

Trond Korsgård er utdannet som klarinettist i Oslo og Nederland, og har diplomeksamen i orkesterledelse ved Norges Musikkhøgskole i 2000.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev