Ifølge Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted er nye strømmetjenester som Spotify og WiMP en trusel mot mangfold i kulturlivet (Aftenposten 1.3). Nye tider bringer nye toner, også når det gjelder forretningsmodeller. Men er strømmetjenestene skyteskiven, skyter Hillestad på pianisten.
Les også Hillestads innlegg[link id=67470 title=» Om CDens død«]
Strømming stimulerer bred lytting
”Nye forretningsmodeller for digital formidling over nettet legger ikke til rette for bredde[…]”, skriver Hillestad. Forskningsprosjektet Sky og Scene, som er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Telenor, viser at manglende bredde iallfall ikke stemmer når en ser på den konkrete bruken.
En gjennomsnittlig WiMP-abonnent hørte på 131,4 ulike artister i løpet av 11 uker. Før internett hadde en gjennomsnittslytter færre artister i hele platesamlingen sin til sammen. I samme periode spilte brukerne et firesifret antall sjangre. Pop dominerer stort med 43,9 % av alle strømmer. Men også smalere sjangre har lyttere, som Alternative (5, 1%), Jazz (1, 4%) og Klassisk (0,9 %).
Følg Ballade på Facebook
Den lange halen
Musikktjenester som Spotify og WiMP har gigantiske kataloger på 13-15 millioner sanger. Bruken preges av det Chris Anderson har kalt «den lange halen«, som i all tilsvarende internettøkonomi. Det betyr blant annet at innspillinger kan fortsette å tjene penger hvert år – selv om de er borte fra platebutikkene.
Mens Hillestad mener ”[link id=67472 title=»systemet er brutt sammen»]” (Ballade 20.2), mener derfor TONO at [link id=67315 title=»musikkbransjen med strømming har funnet ”the holy grail”»] (Ballade 8.12).
Les også:[link id=67408 title=» Strømming ligner mer på vanlig mediebruk«]
Gammel musikk kan gi ny
Nå finnes det imidlertid artister som appellerer til så få at de aldri vil generere særlig mye – selv i den lange halens tidsperspektiv. Spørsmålet er om vi som kulturnasjon har et spesielt ansvar for å verne enkelte sjangre eller spesielt verdifulle uttrykk, for eksempel gjennom statlige innkjøpsordninger eller debutantstøtte.
Når nå plateselskapene begynner å tjene penger igjen med inntektene fra strømming, kan også disse ta et ansvar. For samtidig som strømmetjenestene inviterer til bred lytting, inviterer de til å lytte på den lange halen av musikk som for lengst enten har tjent inn utgiftene – eller er avskrevet.
Kanskje Hillestad og de øvrige selskapene derfor burde sette av strømmepengene de genererer fra gammel musikk til å finansiere ny?
Arnt Maasø, Førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon, er leder forskningsprosjektet Sky & Scene sammen med Anne Danielsen ved Institutt for musikkvitenskap.
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
