Når omdiskuterte omorganiseringer skjer i kulturlivet er det en enkel løsning å uttrykke sjokk og vantro, deretter se i hvilken retning man kan peke for å legge skyld på noen eller noe. Jazzmusiker Live Maria Roggen uttrykker på Ballade 13.05.11 sin uenighet til omleggingen av Rikskonsertenes (RK) offentlige konserter. Dette er vel og bra, men å peke på musikkorganisasjoner for å legge skyld blir nesten for dumt. ‘
Les Roggens innlegg: [link id=66818 title=»Samstemt! mot bånn«]
Positivt med gjennomgang
La meg først presisere; Norsk Rockforbund er en nasjonal interesseorganisasjon for konsertarrangører og teller pr 31.12.10 243 medlemsorganisasjoner (festivaler, klubber og spillesteder). Norsk Rockforbunds visjon er gode konsertopplevelser til alle! og vi jobber til daglig for at landets konsertarrangører skal ha gode rammebetingelser slik at de skal kunne arrangere gode konserter i hele landet, hele året.
Norsk Rockforbund synes det er positivt at departementet har foretatt en gjennomgang av RK, med målsetning om å se på ressursbruken og om midlene kan komme enda bedre til nytte. Det er viktig for hele kulturfeltet at man stadig ser på om det er ting som kan gjøres annerledes for å få mer kultur ut av hver krone.
Se an effekten først
Kulturdepartementet uttrykker tydelig at målsetningen med omleggingen er nettopp å få flere konserter enda bredere ut i landet. Målet om en effektivisering av midlene, samtidig som dette ikke skal gå på bekostning av den kulturelle aktiviteten, er noe vi bør se effekten av før vi velger å rasle med sablene og henge oss på dommedagsprofetikappløpet.
Omleggingen legger et betydelig press på kulturhusene. De blir tvunget til i større grad å jobbe med egen programmering. De må bygge en bookingkompetanse og ta et aktivt standpunkt til egen profil. Vi tror dette på sikt vil være en bærekraftig løsning som vil sikre en ytterligere profesjonalisering av musikkbransjen, og ikke minst kunne bidra til at kulturhusene finner sin plass og skaper tilhørighet til eget publikum.
Dette vil ikke skje over natten, men den langsiktige effekten mener vi har et større potensiale enn de eventuelle kortsiktige voksesmertene enkelte vil oppleve. Det å benytte seg av kompetanse fra eksterne kulturaktører i nærmiljøet, som festivaler og lokale konsertarrangører er i våre øyne en vinn-vinn situasjon. Der dette miljøet ikke allerede finnes, vil det å bygge intern kompetanse være en svært fornuftig investering.
Hvem styrer de politiske prosessene?
For å oppklare. Samstemt! er et politisk samarbeid mellom 6 organisasjoner der vi enes om felles politiske kampsaker i forbindelse med Statsbudsjettene.
Det blir feil å peke på musikkorganisasjonene som utgjør Samstemt! i et forsøk på å fordele skyld. Situasjonen er nok (dessverre) ikke slik at norsk kulturpolitikk styres av denne gjengen. Da tror jeg man undervurderer Kulturministeren og overdriver Samstemt!s makt.
For å danne seg et helhetsbilde er det kanskje lurt å gjennomgå historikken og dokumentene som vi mener har dannet grunnlag for Departementets beslutning om å legge om RKs offentlige konserter.
Bakgrunn og dokumenter
I forbindelse med Rikskonsertene bør man i alle fall se tilbake tre år. Prosessen er godt oppsummert i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem 13.05.11:
En gjennomgang av Rikskonsertene ble anbefalt av Løken-utvalget i 2008, og senere i St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill. Et løft for rytmisk musikk. I meldingen ble det også varslet at det vil bli foretatt en vurdering av hvorvidt deler av midlene Rikskonsertene disponerer til offentlig konsertvirksomhet bør inngå i ordninger under Norsk kulturråd.
Direktoratet for forvaltning og IKT leverte på oppdrag fra daværende Kultur- og kirkedepartementet i 2009 rapporten Nye tider – nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene. Rapporten og den påfølgende høringsrunden avdekket et behov for avklaring av Rikskonsertenes rolle som produsent og leverandør av offentlige konserter. En slik gjennomgang ble varslet i Prop. 1 S (2010-2011) for Kulturdepartementet, og er gjennomført høsten 2010 og våren 2011 i dialog med Rikskonsertene, Norsk kulturråd og andre sentrale aktører.
* Samstemts[link id=66821 title=» innspill til vurdering av Rikskonsertenes framtidige oppgaver«], etter spørsmål fra KUD om de omdisponerte midlene skal brukes til å øke musikerstøtten, arrangørstøtten eller skolekonsertene, kan leses her.
* Les Norsk Rockforbunds (og andre organisasjoners) høringssvar.
* Mer om hva Norsk Rockforbund mener:
Samstemt!s innspill til statsbudsjettet for 2012:
| HVA | SUM 2012 |
| Innkjøpsordning/ publiseringsstøtte | 22 mill |
| Støtte til arrangører | 22 mill |
| Musikerstøtte | 22 mill |
| Komp- kompetansehevende midler | 4 mill |
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.
