Av landsmøtet i Folkeakademienes Landsforbund
I august 2006 lanserte statsminister Jens Stoltenberg med brask og bram ”Den kulturelle spaserstokken”, regjeringens nye kultursatsing rettet mot eldre. 10 millioner kroner ble avsatt på 2007-budsjettet.
Folkeakademienes Landsforbund hadde allerede på landsmøtet i juni samme år vedtatt å gjøre ”Den kulturelle spaserstokken” til ett av Folkeakademiets to hovedsatsingsområder den påfølgende toårsperioden. Dette navnet, tatt i bruk i organisasjonen i 2003, ble nå et samlebegrep for de mer enn 1000 arrangementene og 30-40 turneene som lokale og regionale folkeakademier årlig retter mot eldre i og utenfor institusjoner.
Det ble derfor stilt store forventninger til hvordan de øremerkede midlene kunne bidra til positive samarbeidsprosjekter mellom eksisterende frivillig kulturformidling og offentlige organer. I påvente av formell utlysing av midlene ble det flere steder i landet inngått samarbeidsavtaler mellom lokale og regionale myndigheter og frivillige formidlingsorganisasjoner, med Folkeakademiet som sentral aktør.
I desember 2006 sendte eksempelvis Akershus Musikkråd som på vegne av Akershus fylkeskommune hadde drevet slik formidlingsaktivitet i betydelig omfang i over 20 år, i samarbeid med Folkeakademiet, NaKuHel Akershus, kommuner og andre relevante samarbeidspartnere en gjennomarbeidet prosjektsøknad til Kultur- og kirkedepartementet. Her gikk det fram at de regionale partnerne ville bidra med ca 1mill. kr, at departementet skulle bidra med et tilsvarende beløp og at prosjektadministrasjonen skulle ligge i Akershus Musikkråd. Til dags dato er søknaden ubesvart på tross av gjentatte henvendelser og samarbeidsinvitasjoner.
På forsommeren 2007 ble de statlige midlene endelig utlyst. For de frivillige kulturorganisasjonene ble opplegget en gedigen skuffelse. Kun kommuner fikk søkerett. Slik ble organisasjonene holdt utenfor.
Både Folkeakademiet sentralt og andre har informert Kulturdepartementet om at ordningen ikke fungerte bra for kulturformidlingsorganisasjonene. Vi trodde at Departementet nå ville se betydningen av å trekke disse med og hadde derfor forventninger også til årets bevilgning på 15 millioner.
Men nei – også i år sviktet regjeringen organisasjonene. Kun kommuner kan søke midler og kun kommuner kan etablere samarbeid på tvers av kommunegrenser.
Vi spør oss: Hvorfor gjør regjeringen Den kulturelle spaserstokken til et rent offentlig anliggende? Hvorfor ekskluderer man på denne måten de frivillige kulturorganisasjonene både nasjonalt og på distriktsnivå?
Folkeakademiets fylkes- og lokallag har bred erfaring i å tilrettelegge kunst- og kulturopplevelser på de eldres premisser innen et vidt formidlingsspekter.
Vi bruker både profesjonelle kunstnere og dyktige amatører i alle aldre. Og vi aktiviserer ikke minst de eldre selv. Og når eldre blir kulturaktive blir de også friskere. Dette er forlengst dokumentert.
Slik mener vi det skal være. De eldre skal kunne oppleve profesjonell kunst av høy kvalitet. Lokale utøvere kan også holde høy kunstnerisk kvalitet, men her er det i tillegg også kvalitet på et annet plan. Disse tar seg ofte tid til en prat, noe som mange eldre opplever som viktig. Slik knyttes vennskapsbånd, som også resulterer i kunnskapsutveksling og tradisjonsoverføring.
Vi har også flotte eksempler på at bo og behandlingssentre har utviklet seg til å bli lokale åpne allsangarenaer – noe som også er med og demper institusjonspreget. Men for å få til det er det viktig at tilbudet er regulært. På Skedsmotun Bo- og Behandlingssenter har et slikt allsangopplegg pågått hver måned i 5 år med Folkeakademiet og Sanitetsforeningen som ansvarlige arrangører. Andre eksempler er ”Fra døren og ut”- prosjekter, hvor de eldre både aktiviseres som kulturutøvere og inviteres til medbestemmelse over sin egen kulturelle hverdag.
Folkeakademiet og andre kulturorganisasjoner ønsker å være en viktig del av arbeidet med å gi eldre gode kulturtilbud både som mottakere og som aktive deltakere. Gjennom årene har vi gitt mange hundre tusen eldre i og utenfor institusjoner kulturelle gleder og opplevelser. Hvorfor skal vi ikke få gjøre dette gjennom Den kulturelle spaserstokken? Er ikke kunstneren som opptrer i regi av frivillige organisasjoner like god som den offentlig betalte kunstneren? Er ikke den frivillige kunst- og kulturinnsatsen som koordineres gjennom frivillige organisasjoner høyverdig nok?
Erfaring viser at frivillige organisasjoner får mye ut av pengene. Ved å gjøre Den kulturelle spaserstokken til et offentlig anliggende, sørger Staten for at de eldre og institusjonene totalt sett får færre kulturopplevelser enn de ellers ville fått. I tillegg sørger de også for at færre mennesker får muligheten til å delta aktivt i regi av frivillige organisasjoner. Dette kan oppfattes som en bevisst kulturpolitisk utestengelse av frivillige organisasjoner på et område der disse innehar en formidlingskompetanse som kommuner og andre offentlige organ ikke har i samme grad.
Kulturminister Trond Giske! Folkeakademienes Landsforbund forventer et konstruktivt svar på denne henvendelsen.
Det åpne brevet er signert leder Irene Bergsnev og generalsekretær Pål H. Djuve.
Folkeakademienes Landsforbund har denne siden.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
