I sitt nye forslag til koronakompensasjon ved avlyste kulturarrangement, strammer kulturministeren nå inn kraftig.
– Det er rimelig at aktørene ikke skal kunne sitte igjen med et positivt driftsresultat etter støtte, sier Abid Rajas statssekretær, Gunnhild Berge Stang (V) om det nye kompensasjonsregimet.
I forslaget for pengeutdelinga som skal forvaltes av Kulturrådet, skriver Kultur- og likestillingsdepartementet: Arrangører kan få dekket 95 prosent av sine uunngåelige kostnader knyttet til avlyste eller nedskalerte arrangement. Nytt for ordninga er at kompensasjon kan bli avslått eller avkortet dersom arrangøren ikke hadde lagt realistiske planer for kulturarrangementet. Og: går du med overskudd i perioden som ordninga gjelder for, får du, eller selskapet ditt, heller ikke støtte. Slik Ballade.no forstår forslaget, står det i sterk kontrast til ordninga for sommeren 2020, slik den slo ut for flere av de største arrangørene. Disse fikk søke med grunn i bortfall av inntekter, og ga konsertarrangørselskapet Live Nation nær 25 millioner kroner, og den Live Nation-eide festivalen Tons of Rock 36 millioner kroner. Danskeide All Things Live mottok drøye 36 millioner kroner.
Økonom Ole-Andreas Elvik Næss har kritisert utslagene av ordningene, og beskriver det slik til Ballade.no:
– For mange av de største utenlandske eierne ser vi det: Live Nation har internasjonalt økt sin verdi med 80 milliarder i løpet av det siste året! Da kan man spørre seg om dette er effektiv bruk av skattepenger. Denne måten å innrette statsstøtten på er veldig spesiell, mener Næss.
Nytt i denne perioden er også at forvalter Kulturrådet skal vurdere realismen i arrangementene det søkes støtte for.
Siden kulturfeltet har snakka om yrkesforbud i en bransje som er basert på publikumsopplevelser – har bransjeorganisasjoner ønsket velkommen særordninger i pandemien. Først i den siste versjonen av kompensasjonsordninga kom det inn makstak på hvor mye hver arrangør kunne motta – men først nå har regjeringa presisert den med hvilke perioder makssummen gjelder, og at de strammer inn for konsern. Et konsern er flere selskap med samme eiere eller eierkjeder. Ansvaret for å opplyse om alle selskap som kommer til å søke statsstøtte legges på søkerne.
Ole-Andreas Elvik Næss, forsker (Foto: Hallvard Lyssand)
Blant arrangører har det løpt en diskusjon der koronakompensasjonsmidlene kalles overskuddsstøtte: Oppfatninga om at tildelingene for avlysninger i fjor er illegitime har gjerne vokst med størrelsen på tilskuddet, ikke minst siden midlene kan bestemme hvem som overlever. Hvilke selskap står sterke igjen og får gitt sine egne samarbeidspartnere, gjerne i samme konsern, jobb etter pandemien?
Her svarer Live Nation på hvordan de skal bruke støtten. I saken skriver også Ballade om eierforholdene bak de største søkerne på kompensasjonsordninga for juni–august 2020.
Statsstøtten skal ikke gi overskudd
– Vi skal hjelpe sektoren over kneika med denne ordningen. Med det sagt er vi nå langt inne i en pandemi. Arrangørene har hatt tid til å tilpasse seg, nedskalere arrangementer og til å planlegge for ulike scenarioer. Vi har derfor lagt om ordningen for arrangørene til å kompensere for unngåelige økonomiske forpliktelser, skriver statssekretæren på epost.
– Hvor mye av kritikken om at staten kompenserer for overskudd har departementet tatt til seg, gitt den nye innretninga av ordninga?
– Vi mener at det er rimelig at aktørene ikke skal kunne sitte igjen med et positivt driftsresultat etter støtte. Det er derfor foreslått en ny bestemmelse for både arrangører og underleverandører. Kompensasjon, justert for eventuell avkortning, kan ikke gi et driftsresultat i kompensasjonsperioden. I slike tilfeller vil kompensasjonen bli avkortet, slik at driftsresultatet i kompensasjonsperioden blir null, skriver Stang til Ballade.
Gunhild Berge Stang, statssekretær i Kulturdepartementet (Foto: Ketil Frøland / KUD)
Noen av grepene som regjeringa nå foreslår i ny kompensasjonsordning er nettopp det Næss har tatt til orde for, i flere avisinnlegg om koronastøtte:
– Hvis man kompenserer for uunngåelige kostnader og samtidig gir de ansatte sjenerøse støtteordninger klarer man å unngå at bedrifter går konkurs, og man må betale mye mindre enn dersom man kompenserer for inntekter. Staten kunne også valgt å gi lån, som er vanligere.
Næss mener at en tydelig satt maksgrense, som regjeringa går for, er det mest praktiske måten å begrense pengestrømmen ut av landet, og forfordelinga av dem som sliter mest:
– Jeg regnet på at hvis vi hadde satt en maksgrense på 10 millioner per arrangør, så ville det spart staten for 482 millioner kroner. Det viser hvor stor andel av pengene som går til de aller største.*
I debatten har det vært mye snakk om utbytte – økonomen Næss mener ikke utbytte ville være det mest effektive å snakke om for å bremse utbetalinger til konsernene. Og gitt det nye forslaget er det fortsatt mulig å planlegge seg «rundt» denne diskvalifiseringa av det å gå i pluss, mener han:
– Man kan fortsatt flytte penger internt i selskap. Men det ser ut som om regjeringa har lyttet til kritikken, og bra er det! Han sier det med forbehold om at forslaget nettopp er sendt ut, og med usikkerheten om hvordan støtten slår ut for forskjellige søkere.
– Utslagene av ordningene tidligere har vært at noen få fikk veldig mye, og at disse pengene kan gå til utenlandske eiere.
NB: Parallelt med kompensasjon, har Raja og hans departement villet stimulere til aktvivitet i kulturnæringene – til dette finnes den såkalte stimuleringsordninga, den finnes i forskjellige former etter hvilken selskapsform man har som arrangør.
– Denne endringen innebærer for øvrig at kompensasjon arrangører som har mottatt midler fra stimuleringsordningen og må avlyse, likestilles med arrangører som søker fra kompensjonsordningen, skriver statssekretær Stang til Ballade.no.
*Næss’ utregning gjelder utbetalinger for både kompensasjon og stimulering, de koronaspesifikke støtteordningene forvalta av Kulturrådet for avlysninger og gjennomføringer i mars–desember 2020.
Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth
Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.
Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende
– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.
Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen
Flere fylker og kommuner legger ned estetiske linjer på videregående, og i takt med dette går søkertallene til disse linjene ned. Periskop og Ballade har forsøkt å finne ut av årsaken til hvorfor færre ungdommer søker seg til estetiske fag.
Ballade video: Fødsel og frigjøring
Vi trår vannet med Beglomeg, Valkyrien Allstars, Real Ones, Superslow feat. Emma Putnam, Mirage, Ruben Magnus, Von August og Tor Kvammen.
Hvor brenner det, Pia Skevik og Jens Kihl?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvorfor erstattes redaktører med listeansvarlige i P3? Var alt bedre før? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Sverre Indris Joner nominert til cubansk Spellemann: Å selge salsa på Cuba
Det ble nylig kjent at Joner og orkesteret er nominert til den gjeve prisen Cubadisco. I helgen får vi vite om det internasjonale samarbeidet går til topps.
