I årtier har partene innen åndsretten lagt til grunn at det opphavsrettslige regelverket skal være et produkt av samfunnets interesser på den ene siden og rettighetshavernes interesser på den andre. Dette har vært mer enn et modus vivendi, det har vært fastslåtte regler som langt på vei har bygget på vissheten om at åndsverkloven skal være både teknologinøytral og robust nok til å møte fremtidige teknologiske nyvinninger. I dag er ikke dette tilfellet. I dag løper vi, det vil si rettighetshaverne, etter teknikken. Og i forsøket på å innhente den, snubler vi i et uoversiktlig juridisk landskap.
Ubalanse
Opphavsretten er i ubalanse, og det i klar favør av samfunnets interesser, forbrukernes interesser og de store aktørenes interesser. Mange komponister og tekstforfattere til musikk gir uttrykk for at det i dagens marked mangler incentiver til å skape musikk og tekster til musikk. Disse utfordringene er ikke av nyere dato. Mye av problematikken startet allerede for 15 til 20 år siden, blant annet med ”Digital Millenium Copyright Act” (DMCA) i USA og e-handelsdirektivet i EU.
Sett i bakspeilet kan vi langt på vei si at den teknologiske hverdagen begynte med ansvarsfrihetsreglene i e-handelslovgivningen, som startet i USA med DMCA, og ble ivrig etterfulgt av EU og e-handelsdirektivet fra år 2000, et regelverk som for 15-20 år siden så ganske tilforlatelig ut, men som nå er blitt foreldet.
Det er derfor gledelig at EU-kommisjonen i sitt statement fra 6. mai ser rettferdigheten i begrepet Transfer of Value, som nå står øverst på rettighetshavernes agenda. Begrepet betyr det det sier. Kommisjonen ser at balansen er blitt forskjøvet fra skaperne til brukerne. Men det er helt avgjørende at verdiskapingen deles på: De store aktørene må ikke lenger kunne surfe på safe harbour-reglene, hvor de ikke trenger å ta ansvar for det innhold som strømmer gjennom deres tjenester. Den verdiskapningen vi har sett, og ser, må nå også rettighetshaverne få del i.
Dette er en lovgiveroppgave. En offensiv lovgiver behøver ikke vente på at direktivene fra Brussel endres. Det er her i Norden og Nord-Europa de teknologiske fremskrittene er tydeligst, og det er her vi møter utfordringene først. TONO oppfordrer derfor Kulturdepartementet til i sterkere grad å ha mot til å være et departement for kulturen og de kreative industriene, og at dette synliggjøres i lovgivningen.
CRM-direktivet
CRM-direktivet, som skal regulere forvaltningsselskaper som TONO i de 28 medlemslandene, skal tre i kraft om åtte måneder. TONO hilser velkommen et direktiv som legger til rette for like konkurransevilkår for forvaltningsselskapene i Europa. Jeg tror imidlertid vi kommer til å se 28 ulike medlemslands tolkinger av direktivets innhold. Direktivets tilblivelse var, slik vi ser det, ment å regulere adferden til de store forvaltningsselskapene i de store landene i Europa, hvor EU har kritisert mangel på åpenhet og good governance. I Norge eies og styres forvaltningsorganisasjonene av medlemmene. Slik er det ikke over alt i vår verden.
Å foreta en bokstavert implementering av dette direktivet til norsk rett, for å regulere bittesmå forvaltningsorganisasjoner i Norge, blir å skyte spurv med kanoner. Det vil ikke effektivisere oss, men tvert imot pålegge oss økonomiske byrder. Rettighetshaverne blir sittende igjen med regningen.
Tvisteløsningsmekanismer
Når Kulturdepartementet skal velge en lovteknisk løsning, håper TONO at de, for oversiktlighetens skyld, legger den inn som en bestemmelse i åndsverksloven.
De tvister om avtalevilkår som typisk dukker opp i dag, er gjerne tvister mellom svært lite jevnbyrdige parter. Å ha tvister med store aktører nærmer seg økonomisk ruin. Norwacos saker de siste fire årene er godt eksempel på dette. De ordinære domstoler er lite egnet til å løse saker om vederlagsfastsettelse. For det første tar det mange år, for det andre koster det vanvittig mye penger å føre saker for inntil tre rettsinstanser, og for det tredje vil domstolen kun løse fortiden, ikke tiden fremover. Derfor vil begge parter i slike saker være tjent med tvisteløsningsmekanismer som på en kompetent, effektiv og økonomisk akseptabel måte kan løse slike tvister. I praksis har vi sett hvordan Gramo-nemnda har løst saker på en måte som gjør at de uenige parter sitter igjen rimelig fornøyde. Det mener jeg er en god og effektiv løsning, og jeg vet at flere aktører på brukersiden deler dette synet.
Håndhevingsreglene
Lovlige tjenester har medvirket til å dempe pirateriet. Men tro ikke at problemet med pirateri er løst. I de aller fleste land bortsett fra Norge, har man hatt lovgivning og rettsavgjørelser som har gjort det mulig å blokkere for ulovlige tjenester. Ikke minst er dette viktig for å beskytte de tjenester som er lovlige og som fortsatt investerer tungt. Blokkering har vi så langt ikke lyktes med i Norge, og dette er snart 15 år etter tilblivelsen av EUs opphavsrettsdirektiv.
I 2005 lyktes ikke Stortinget med implementeringen av opphavsrettsdirektivet på dette punktet. Dette ble rettet opp i 2013.
I Norge har vi siden 2013 hatt en lovgivning som muliggjør blokkering. Det har imidlertid vist seg at den vedtatte blokkeringsmuligheten er svært kostbar. Dette ble påpekt av rettighetshaverne allerede under lovforberedelsene. Statsekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Kulturdepartementet har i media vært forbilledlig tydelig, og gledelig nok uttalt at Popcorn time ikke er lovlig under norsk lov. Vi liker klar tale fra politikerne på dette feltet. Jeg håper domstolene deler det synet når denne saken måtte komme til rettslig prøving. Jeg oppfordrer også Kulturdepartementet til i sterkere grad å tørre å være et departement for kulturen og de kreative industriene, og at dette synliggjøres i lovgivningen.
Cato Strøm er administrerende direktør i TONO
Lyden av Gamle Oslo Gammaldans
Gamle Oslo Gammaldans er sju voksne folk som ikke spiller gammaldans. Opplev dem live på Ballade-arrangement i Gamlebyen i Oslo torsdag 27. mars.
Ballade på Parkteatret: Opera-premiere, musikkvideovisning og minikonsert søndag 23. mars
Solveig Sørbø og Maria Kjos Fonn snakker om operaen "Heroin Chic". Rockemusiker Henning Andersen spiller utvalgte låter. Og vi viser et godt knippe nye musikkvideoer på skjermen.
Selma fra Hønefoss ble publikummer nummer en million i Bærum Kulturhus
Selma Hasund Poole (18) fra Hønefoss ble overrasket med konfetti, gavekort på danseforestilling og jazzfestival som besøkende nr. 1 million i Bærum Kulturhus i helgen.
Tord Gustavsen kåret til Årets europeiske musiker 2024 i Frankrike
Musikeren og komponisten dedikerer prisen til musikerkollegaer gjennom årene.
Ballade video: Våpen og ammunisjon
Vi setter fyr på kontoret med Honningbarna, Moddi, Don Juan Dracula, Hüskey King, Earth Moon Transit, Tor Kvammen, Kyra Snø, Heartland Countrytrio og Markella.
Om kunst og tankefrihet
ESSAY: Plutselig er det å tenke egne tanker og la fantasien spinne fritt en radikal ting. Og her er kunsten ikke bare nyttig, den er essensiell, skriver Torstein Slåen.
