© Spaz Tacular

Omlegging av Rikskonsertene kan gå ut over det rytmiske

INNLEGG: Hvorfor er det slik at når de rytmiske sjangerne og formatene skal styrkes må man legge ned noe annet, spør musiker og produsent Anders Eriksson.

Kalender

Opera Soirée

14/08/2020 Kl. 19.30

Viken

Cantango på Gamle Raadhus Scene

02/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

El Muro Tango & Inés Cuello

19/09/2020 Kl. 20.00

Oslo

El Muro Tango & Inés Cuello

19/09/2020 Kl. 20.00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Alle er enig i at Norsk kulturråds støtteordninger til arrangører og musikere bør få utvidede budsjettrammer. Norsk kulturråds fagkompetanse er svært viktig når det gjelder håndheving av kvalitetsbegrepene, uansett sjanger.

Men når man ønsker å overføre ressurser fra Rikskonsertenes offentlige konserter til kulturrådets støtteordninger snakker man i stor grad om penger som allerede i dag blir brukt til formidling av rytmisk kvalitetsmusikk; jazz, folkemusikk, verdensmusikk, rock og nyskapende hybrider. Og de vil forhåpentligvis bli brukt til samme formål hos Norsk kulturråd.

Les også: [link id=66692 title=»– Merkelig prosess rundt Rikskonsertene«]

Men hvorfor er det slik at når de rytmiske sjangerne og formatene skal styrkes må man legge ned noe annet? Når det gjelder utbygging av det klassiske musikkfeltet er det ikke slik. I Norge legger man ikke ned ett symfoniorkester for å starte et nytt. Her bør Samstemt-aktørene tenke seg om før de møter seg selv i døra ved neste regulering som berører deres sjangerkrets.

Statistisk Sentralbyrås kulturbruksundersøkelser viser at publikum er opptatt av rytmisk musikk. Allerede i 2004 slo SSB fast at 47% av befolkningen i alderen 9-79 år hadde vært på konsert med rytmisk musikk de siste 12 månedene. Likevel ligger gjennomsnittslønnen for rytmiske musikere også i 2011 langt under fattigdomsgrensen.

Les også: [link id=66345 title=»– På høy tid å gjøre en omfattende evaluering av Rikskonsertene«]
[link id=66345 title=»»]

Jeg deler Renée Rasmussens og MFOs [link id=66699 title=»bekymring når det gjelder utøvernes inntekter»]. Jeg tror at man gjerne kan se over og reorganisere Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet. Men Norsk kulturråd bør få nye friske penger over statsbudsjettet til arrangør- og musikerordningene.

Da får man heller dempe veksten i de statlige bevilgningene til andre områder av musikkfeltet. For eksempel de områdene der musikerne er fast ansatte og har lønn på nivå med resten av befolkningen.

Stillinger

Kantor/ organist

Kongsberg kirkelige fellesråd

Orkesterbibliotekar

Oslo-Filharmonien

Kantor/ kyrkjemusikar

Gloppen kyrkjelege fellesråd

Produsent

Riddu Riddu Festivála

Produsent

Kulturfabrikken Sortland KF

Programsjef

Bodø2024 IKS

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev