© Spaz Tacular

Omlegging av Rikskonsertene kan gå ut over det rytmiske

INNLEGG: Hvorfor er det slik at når de rytmiske sjangerne og formatene skal styrkes må man legge ned noe annet, spør musiker og produsent Anders Eriksson.

Alle er enig i at Norsk kulturråds støtteordninger til arrangører og musikere bør få utvidede budsjettrammer. Norsk kulturråds fagkompetanse er svært viktig når det gjelder håndheving av kvalitetsbegrepene, uansett sjanger.

Men når man ønsker å overføre ressurser fra Rikskonsertenes offentlige konserter til kulturrådets støtteordninger snakker man i stor grad om penger som allerede i dag blir brukt til formidling av rytmisk kvalitetsmusikk; jazz, folkemusikk, verdensmusikk, rock og nyskapende hybrider. Og de vil forhåpentligvis bli brukt til samme formål hos Norsk kulturråd.

Les også: [link id=66692 title=»– Merkelig prosess rundt Rikskonsertene«]

Men hvorfor er det slik at når de rytmiske sjangerne og formatene skal styrkes må man legge ned noe annet? Når det gjelder utbygging av det klassiske musikkfeltet er det ikke slik. I Norge legger man ikke ned ett symfoniorkester for å starte et nytt. Her bør Samstemt-aktørene tenke seg om før de møter seg selv i døra ved neste regulering som berører deres sjangerkrets.

Statistisk Sentralbyrås kulturbruksundersøkelser viser at publikum er opptatt av rytmisk musikk. Allerede i 2004 slo SSB fast at 47% av befolkningen i alderen 9-79 år hadde vært på konsert med rytmisk musikk de siste 12 månedene. Likevel ligger gjennomsnittslønnen for rytmiske musikere også i 2011 langt under fattigdomsgrensen.

Les også: [link id=66345 title=»– På høy tid å gjøre en omfattende evaluering av Rikskonsertene«]
[link id=66345 title=»»]

Jeg deler Renée Rasmussens og MFOs [link id=66699 title=»bekymring når det gjelder utøvernes inntekter»]. Jeg tror at man gjerne kan se over og reorganisere Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet. Men Norsk kulturråd bør få nye friske penger over statsbudsjettet til arrangør- og musikerordningene.

Da får man heller dempe veksten i de statlige bevilgningene til andre områder av musikkfeltet. For eksempel de områdene der musikerne er fast ansatte og har lønn på nivå med resten av befolkningen.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger

Ballade klassisk: Jeg har delte meninger

Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.

Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord

Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord

Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.

Fuglefjellet som mista stemmen

Fuglefjellet som mista stemmen

Et stilnet fuglefjell åpner festival.

Blodtur til København

Blodtur til København

I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.

Slik ble jeg en diva

Slik ble jeg en diva

KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.

Se alle saker
Konserttips Oslo
Serier
Video
Radio