Det var så jeg måtte gni meg i øynene og lese to ganger da overskriften «American Express trygger Vågå kirke» slo mot meg som hovedoppslag i Aftenpostens kulturseksjon. Hadde jeg vært PR-rådgiveren bak et slikt oppslag ville jeg umiddelbart tatt juleferie med den begrunnelsen at jeg hadde drevet mitt virke i PR-bransjen lenger enn langt i år.
Oppslaget i Aftenposten kommer samme dag som Norsk Kulturråd slipper en ny rapport om at halvparten av kulturstoffet i Aftenposten og Dagbladet er «lanseringer og annet PR-stoff». Dette er naturligvis ikke noe problem – så lenge journalistene bruker hjernen når de skriver. Men vil Ragnhild Plesner bli overrasket når en ny bedrift ringer og forklarer at de sponser Holmenkollhoppet hvis de får en halvsides redaksjonell hyllest i Aftenposten?
Det er klart det er et paradoks at jeg som PR-mann setter spørsmålstegn ved journalistikk som fungerer som «ren reklame». Men mitt inntrykk er at PR-bransjen faktisk ønsker seg saklig og god journalistikk og har en klar interesse av at artikler og innslag holder topp kvalitet.
I artikkelen er det ikke en gang foretatt den klassiske skjulingen av en kommersiell aktør fra «American Express» til «et kortselskap». Videre er ingen bevilgende myndigheter blitt bedt om å gi en kommentar til at stavkirkene må vende seg til næringslivet for å hente inn penger.
Jeg spør meg hvilke signaler Aftenposten gir sine lesere med et slikt oppslag. Er det virkelig blitt akseptert at sponsing er en nyhet? Så lenge jeg har hatt klienter, har de kommet trekkende med sponsoravtalene sine. – Dette er interessant, sier klientene. – Sorry, men sponsing er gørr kjedelig, svarer jeg. Aftenposten mener visst noe annet.
I det nevnte oppslaget nevnes merkenavnet American Express fem ganger. På den ene siden er slike oppslag en hver PR-manns drøm. På den annen side undergraver en kulturjournalist sin troverdighet når hun kritikkløst stiller på sponsorsiden av bordet. Og Plesner har sans for sponsing. Faktisk i den grad at hun nylig ga Operaens ballettskole følgende råd: «Mange kulturinstitusjoner har opplevd at det er den personlige kontakten som avgjør. Har dere ingen som kjenner noen som kjenner noen?» (Fra saken «Ingen vil sponse ballettskole», 14. november 2000).
Aftenposten er den største morgenavisen i landets største by. Samtidig kan vi som leser den av og til få en noe beklemmende småbyfølelse. Det blir nesten litt skummelt når journalisten gjengir Christian Sulheim som forklarer oss lesere at kortselskapet ikke stiller store krav ved sponsingen, fordi «en slik bedrift er mer opptatt av omtale i media» (!).
Selvsagt er sponsing OK. Men sponsing bør være en diskret del av et firmas egenpresentasjon. Vi råder klienter som vurderer sponsing til å holde slike aktiviteter atskilt fra den substansielle profilen de ønsker å bygge opp i de eksterne målgruppene. Mot interne målgrupper kan bedriften imidlertid gjerne slå på stortrommen om sine sponsoraktiviteter.
Oppslaget i Aftenposten må være et av årets beste PR-resultater. Jeg gratulerer kortselskapet og det eventuelle PR-byrået.
Men det blir et helvete å forklare klientene mine at sponsoravtalene deres ikke er verd spalteplass etter oppslaget i Aftenposten. Og til Ragnhild Plesner må jeg bare rope varsku: Du vil nok snart ha god oversikt over hvem som sponser hva her i kongeriket.
Harald Nyquist, Storm Kommunikasjon
Innlegget ble opprinnelig publisert på nettsidene til Kampanje, og kan også leses på denne lenken.

Terje Boye Hansen er død
Dirigent Terje Boye Hansen sovnet stille inn om morgenen onsdag 5. november etter lengre tids kreftsykdom.

Et sonisk postkort av Oslo
Trikken, måkeskrikene og pulsen fra Oslos gater danner grunnlaget for Sound of the City, som viser hvordan vi kan knytte en relasjon til en by med ørene.

Bugges boikott
Verdens kriger og konflikter setter både offisiell og personlig kulturboikott på agendaen. Ballade møtte den bereiste jazzpianisten Bugge Wesseltoft til en prat om dette – i Tyrkia.

Ballade video: Knask eller knep
Vi banker på dørene med Seigmen, Jørgen Nordeng med Torgeir Waldemar, Nonne x 2, Nothing Personal x 2, MIIA og Gothminister.

Ragnhild Godal ny sjef for Hilmarfestivalen
– Hilmarfestivalen beveger seg i spenningsfeltet mellom arv og fornyelse, kan det bli bedre?

Heim i Oslo World: – Ringverknadane er ganske massive
– Du er avhengig av eit sterkt kulturliv i landet du bur i for å ha eit godt liv. Gjennom 20 år har Alexandra Archetti Stølen gjort sitt for akkurat det – i Oslo World.



































