Det var så jeg måtte gni meg i øynene og lese to ganger da overskriften «American Express trygger Vågå kirke» slo mot meg som hovedoppslag i Aftenpostens kulturseksjon. Hadde jeg vært PR-rådgiveren bak et slikt oppslag ville jeg umiddelbart tatt juleferie med den begrunnelsen at jeg hadde drevet mitt virke i PR-bransjen lenger enn langt i år.
Oppslaget i Aftenposten kommer samme dag som Norsk Kulturråd slipper en ny rapport om at halvparten av kulturstoffet i Aftenposten og Dagbladet er «lanseringer og annet PR-stoff». Dette er naturligvis ikke noe problem – så lenge journalistene bruker hjernen når de skriver. Men vil Ragnhild Plesner bli overrasket når en ny bedrift ringer og forklarer at de sponser Holmenkollhoppet hvis de får en halvsides redaksjonell hyllest i Aftenposten?
Det er klart det er et paradoks at jeg som PR-mann setter spørsmålstegn ved journalistikk som fungerer som «ren reklame». Men mitt inntrykk er at PR-bransjen faktisk ønsker seg saklig og god journalistikk og har en klar interesse av at artikler og innslag holder topp kvalitet.
I artikkelen er det ikke en gang foretatt den klassiske skjulingen av en kommersiell aktør fra «American Express» til «et kortselskap». Videre er ingen bevilgende myndigheter blitt bedt om å gi en kommentar til at stavkirkene må vende seg til næringslivet for å hente inn penger.
Jeg spør meg hvilke signaler Aftenposten gir sine lesere med et slikt oppslag. Er det virkelig blitt akseptert at sponsing er en nyhet? Så lenge jeg har hatt klienter, har de kommet trekkende med sponsoravtalene sine. – Dette er interessant, sier klientene. – Sorry, men sponsing er gørr kjedelig, svarer jeg. Aftenposten mener visst noe annet.
I det nevnte oppslaget nevnes merkenavnet American Express fem ganger. På den ene siden er slike oppslag en hver PR-manns drøm. På den annen side undergraver en kulturjournalist sin troverdighet når hun kritikkløst stiller på sponsorsiden av bordet. Og Plesner har sans for sponsing. Faktisk i den grad at hun nylig ga Operaens ballettskole følgende råd: «Mange kulturinstitusjoner har opplevd at det er den personlige kontakten som avgjør. Har dere ingen som kjenner noen som kjenner noen?» (Fra saken «Ingen vil sponse ballettskole», 14. november 2000).
Aftenposten er den største morgenavisen i landets største by. Samtidig kan vi som leser den av og til få en noe beklemmende småbyfølelse. Det blir nesten litt skummelt når journalisten gjengir Christian Sulheim som forklarer oss lesere at kortselskapet ikke stiller store krav ved sponsingen, fordi «en slik bedrift er mer opptatt av omtale i media» (!).
Selvsagt er sponsing OK. Men sponsing bør være en diskret del av et firmas egenpresentasjon. Vi råder klienter som vurderer sponsing til å holde slike aktiviteter atskilt fra den substansielle profilen de ønsker å bygge opp i de eksterne målgruppene. Mot interne målgrupper kan bedriften imidlertid gjerne slå på stortrommen om sine sponsoraktiviteter.
Oppslaget i Aftenposten må være et av årets beste PR-resultater. Jeg gratulerer kortselskapet og det eventuelle PR-byrået.
Men det blir et helvete å forklare klientene mine at sponsoravtalene deres ikke er verd spalteplass etter oppslaget i Aftenposten. Og til Ragnhild Plesner må jeg bare rope varsku: Du vil nok snart ha god oversikt over hvem som sponser hva her i kongeriket.
Harald Nyquist, Storm Kommunikasjon
Innlegget ble opprinnelig publisert på nettsidene til Kampanje, og kan også leses på denne lenken.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
