Korps og spesielt brassband – min hobby og store lidenskap. Det er klart det betyr mye for meg, og det er en selvfølge at jeg ønsker at andre skal se hobbyen min for det den er; vennskap, utfordringer, musikk, glede.
Twitter setter mye under debatt, og denne formiddagen har det rullet inn meldinger på Twitter, om dekning av korpssaker i Bergens Tidende. Det er, ganske forståelig, en del korpsinteresserte som ikke er helt fornøyd. Det har nemlig foregått en festival i Grieghallen i helgen, som ikke har fått noe oppmerksomhet i Bergens Tidende. Argumentene fra avisen selv er at det er lite interesse for korps. BT påstår på twitter, at de følger nøye med på hva som leses, og korps er altså ikke blant disse. Det er visst ingen som vil lese om en festival full av unge og lovende talenter, som satser på å bli skikkelig god i noe. I tillegg skrives det på Twitter at man trenger gode historier, slik at de får flere lesere.
Hva er en bra historie?
Det er da det stopper opp litt i mitt hode. For hva er en god og en dårlig sak? Hva er en bra historie og hva kjennetegner en dårlig historie? Jeg skal ikke påstå at min hobby er noe bedre enn alle andres, og jeg skal heller ikke påstå at jeg har studert journalistikk, men i mitt hode skurrer dette litt.
For hvor mange gode historier kunne man ikke laget om korpsbevegelsen i Bergen, dersom man kjente litt bedre til den. Kort research på nettet viser at bare i Hordaland, er det omtrent 200 medlemskorps i NMF. Disse 200 korpsene kan du gange med pluss/minus 30 medlemmer i hvert korps. Hordaland har Manger Musikklag, som ble Europamestere for et par år siden. I området har vi og Eikanger-Bjørsvik Musikklag, som har fått en hel tv-serie på NRK om dagen. I tillegg til at det rett og slett myldrer av aspiranter og skolekorps i hver krik og krok. Både i Bergen by, og langt ute på øygruppene utenfor Bergen.
Nervøsitet, adrenalin og lidenskap
På Hordablæsten, som var i helgen, er det blant annet mange aspiranter som får komme sammen. De får oppleve at det er flere enn de selv som driver med brassband. I fjor fikk jeg selv hjelpe til på aspirantseminaret, og som østlending på Vestlandet må jeg si jeg var litt overveldet. På min hjemplass er det ikke så mange som driver med korps, mens det på Hordablæsten kom inn flere hundre aspiranter med hvert sitt instrument, klare for å lære. Det var et stort øyeblikk for meg.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Følg Ballade på Twitter
Det kunne vært skrevet om disse små. Om nervøsitet, adrenalin og lidenskap. Om tre generasjoner i samme korps – for sånt finnes faktisk. Man kunne vist at korpsene øver og står på hele året, ikke bare på 17. mai. Man kunne skrevet om dårlige øvingslokaler, som gjør at hørselen til unge står i fare. Eller saker om gode resultater, nedturer, oppturer og utenlandsturer.
Listen er uendelig lang. For når det gjelder brassband er det mye blod, svette og tårer. Det er seier og det er tap, og for mange av oss betyr det veldig mye. Litt som i sporten egentlig, som tilsynelatende får veldig mye oppmerksomhet.
Rop om oppmerksomhet
Vel, jeg vet at Bergens Tidende ikke vil bli noen brassbandavis av denne lille kommentaren, men det er heller ikke min intensjon med å skrive dette. Likevel, når det kommer påstander om at interessen for slikt er lav i Bergen, så måtte jeg si et par ord. Bergen er, for de som ikke vet det, hjertet av brassband i Norge. Tusenvis av musikanter, amatører og topputøvere, folkehøgskole med brassbandlinje og ikke minst en drøss med skolekorps.
Alle disse musikantene har bekjente, familie, venner. Interessen vil være ganske stor. Bergen er en by som oser av kultur, og det er for meg skuffende at dette ikke skal få noe oppmerksomhet. Hverken de små eller de store sakene.
Med dette lille ropet om oppmerksomhet vil jeg takke for meg, og håpe at jeg har fått rettet opp litt av inntrykket rundt interessen rundt kultur i Bergen. Den er nok større enn det kan se ut for mange. Og jeg vet vi er mange som syns det hadde vært superstas om vi fikk litt plass i avisen.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.
