Kautokeino-opprøret – Over kors og krone

For fire år siden komprimerte John Persen åtti meter papirstrimler og en refusert opera til et overflødighetshorn av et orkesterverk. Nå foreligger «Over kors og krone» på CD med Oslo Filharmoniske Orkester, dirigert av Christian Eggen. I går presenterte komponist og dirigent innspillingen hos Oslo-Filharmonien. - Med denne innspillingen i hånden kan jeg endelig betrakte historien om operaen som et avsluttet kapittel, sier Persen. - Når du får et slikt avslag etter ti års arbeid som jeg fikk da Den norske Opera ikke ville sette opp verket de hadde bestilt, så er det en sterk nedtur. Du spør deg selv hva det er du har brukt ti av dine beste år på. Men denne innspillingen kjennes som en stor bekreftelse.

I går bragte Ballade videre John Persens store essay «Den instrumentelle kulturpolitikken». I dag har vi gleden av også å publisere komponist Helge Ibergs svarartikkel, som opprinnelig ble publisert i Morgenbladet 22. februar i år. Han hevder her at kunstmusikkens sentrale legitimeringsproblem ligger i dens tradisjonelle avstand til «den store kulturen», som domineres av forførende underholdningsopplevelser. «Når det store publikum passivt legitimerer samtidskunsten uten å ta del i den, skjer nettopp det som Persen ikke ønsker: At det som burde vært en debatt om opera i Norge, reduseres til en krangel om byplanutvikling og tomtepolitik», skriver Iberg blant annet. Samtidig ser han også gode eksempler på hjemlige institusjoner og utøvere som virkelig ønsker å kommunisere med publikum, og derved også blir tilført nødvendig surstoff.

Komponist John Persen skrev for en tid tilbake dette store innlegget om kulturpolitikk i Morgenbladet. Et viktig poeng for Persen er at kulturpolitikken må skille tydelig mellom kunst på den ene siden og kultur på den andre, og erkjenne at kunst står i motsetningsforhold til kultur, og dermed representerer en nødvendig kritisk funksjon i forhold til kulturen og samfunnet forøvrig. Andre stikkord for dette glitrende essayet er underholdning, estetikk og norske kulturinstitusjoner. Persens artikkel avfødte bl.a. svar fra komponist Helge Iberg, som Ballade vil bringe videre i morgen.

Den tvingande bindinga i modernismen si fordring om alltid å vera på høgde med det historiske nivået i materialet, knyttar til slutt det ugripelege einsidig til dette. Tanken om at kunsten må vera fri, blir igjen utslagsgivande for nye eller andre estetiske kriterier for dette overskridande aspektet, skriv Solveig Grødem Sandelson i denne nye bolken frå hennar hovudoppgåve «Forteljingar om det ugripelege».

I den fjerde delen av Ballades artikkelserie om kunstsyn i norsk samtidsmusikk og kulturpolitikk tar Solveig Grødem Sandelson i dag for seg kva roller historiesynet synes å spela i ulike kunstsyn, i debattar om desse, og i språket om det ugripelege. Kapittelet er henta frå hovudoppgåva «Forteljingar om det ugripelege».