Inn i det store, vide åpne med PAN-AL

PAN-AL – Blå – Bylarm torsdag 27. februar
Pan-Al er en av fjorårets hyggelige nye bekjentskaper, fra hans sjøltitulerte EP fra høsten. Det er ennå bedre i konsertsalen, med «isvarm» techno og breakbeat. Jeg blir rett og slett oppløfta på norsk elektronisk musikks vegne, for er det ikke slik at denne unge produsenten er en blant flere som gjerne graver i historien for å utvide nasjonens elektroniske arv. Alexander Thorstvedt (ja, det er dén familien) veit når han skal la oss ligge i noe vakkert, og når han skal eskalere og slippe fri.

Vi starter i flyten, men omtrent på tredje knekk uti torsdagskveldens første nummer løper enkeltmannsforetaket i fin form opp i drum’n bass-sig. Et deilig klangteppe ligger under og drar meg gjennom, det er fullt av følelser, og Thorstvedt legger ut små, fine releases igjennom mens de synkoperte trommesamplene «stresser» akkurat passe oppå. Melodiene er også gode, lengtende.

Alexander Thorstvedt er Pan-Al (Foto: Helen Røstum)

Jeg tror jeg har fått dette rett: EPen jeg har hørt på er gitt ut på et underselskap av dem som gir ut Aphex Twin, et navn som ikke er helt unaturlig å nevne – like mye sjangeråpenheten som mange husker med glede da Warp records entra scenen da jeg var ung techno-løve …

Det er i den fint plasserte strekninga mellom det ambiente og det jagende som virkelig er denne showcasekonsertens styrke. Som sakte-TV, bare skrudd opp til kjempe-rask-TV halvparten av tida. Vi dypper oss i nær Miami base-dyp i nedre del av lydbildet her, for så å stige opp i en isnende lyd som får meg til å kjenne på … vidda? I alle fall en hyttetur der du bare vil kikke på stjernene.

I et lengre live-sett kunne jeg lett vært lokka ut i et hoppende dansegulv, for Pan-Al intensiverer det greit i det som ligger som nest siste segment her – «låter» blir litt rart å bruke, da enkelte spor følger som naturlig forlengelse av den forrige. Før vi er under stjernehimmelen igjen. Det er bare å åpne opp for Pan-Al.