Bernt Erik Pedersen i sin kommentar om frivillighet på musikkfestivaler er flat, ensidig og sur. Jeg har jobbet med frivillige i mange år, både som frivillig selv på en rekke festivaler og arrangementer på Studentersamfundet, men også som frivilligansvarlig for by:Larm og Slottsfjell.
Jeg er sikker på en ting – frivillighet handler ikke om å utnytte arbeidskraft og tjene mer penger på en festival. Hvis Pedersen mener det, så har han ikke kjennskap til tema eller har hatt svært uheldige erfaringer med å være frivillig selv.
Les også: [link id=66945 title=»Festivalene svarer på Dagsavisens kommentar«]
2700 kroner i festivalgoder
La oss se på det rasjonelle og økonomiske ved frivilligarbeid. Festivalpass til Slottsfjell koster rundt 1400 kr for tre dager. Teltplass koster 300 kr. Inngang på Kastellnatt, konsertområdet etter at festivalen er over, er gratis for frivillige og koster 300 kr for publikum. Frivillig fest med litt mat og drikke går for ca. 150 kr i forkant av festivalen. Varm middag to ganger under festivalen, pluss ubegrenset mengde med brød og pålegg og kaffe, det blir vel rundt 300 kr. Pluss festival t-skjorte og en festivalbag som kan komme på rundt 250 kr. Til sammen er det 2700 kr som frivillige får hvis de jobber på Slottsfjell.
De jobber mellom 16-18 timer til sammen under festivalen. 2700 kroner delt på 18 timer er 150 kr per time skattefritt. Slik Pedersen fremstiller det, så tjener festivaler fett på å la frivillige jobbe gratis. Men er det gratis jobbing hvis man får 2700 kroner i goder og erfaringer og nye venner og sommerminner?
Omsorg
Hvis denne summen ikke virker overbevisende på Pedersen, så vil jeg også legge til at frivillige får varm mat servert av en av Vestfolds beste gourmetkokker. Han står og griller den gode maten selv. Hvis det regner får de utdelt regnponcho. Hvis det er for varmt og mye sol, så kommer trivselspatruljen med solkrem. Hvis vi legger merke til at noen har stor pågangsmot og engasjement, henter vi dem inn til en betalt jobb i administrasjon og gir dem muligheter for å få ledererfaring.
Det er mange gruppeledere som gjør så godt de kan og strekker seg ganske langt nå for at frivillige skal kunne jobbe samtidig med vennene sine. Vi tilrettelegger i så stor grad det er mulig slik at frivillige slipper å jobbe når bandene de vil se spiller, og hvis de er på jobb så prøver vi å gi dem en pause slik at de rekker konserten. Vi ringer hver eneste av de 1200 frivillige og avtaler arbeidstider.
Les også: [link id=66945 title=»Festivalene svarer på Dagsavisens kommentar«]
Betale og bli ferdig med det
Vi gir ikke dem penger og lar dem seile sin egen sjø. Ja, det ville kanskje vært veldig praktisk og gunstig for begge parter å bare betale penger og bli ferdig med det. Det er jo det Pedersen insinuerer i sin kommentar. Man slipper å lage en infrastruktur, man slipper å betale folk mye penger, man kan ha færre folk med riktig kompetanse som har gjort ting før i stedet for uerfarne frivillige.
Men det er ikke profitt og penger frivillighet handler om!
Del av helheten
Når man jobber som frivillig på en festival handler det om identitet og om teamarbeid. Det handler om den fantastiske følelsen av tilhørighet og nytte som både administrasjon og frivillige opplever når de ser at publikum har det bra. Frivillighet betyr også ansvar – går du i festival t-skjorten på jobb så er det deg publikum vil henvende seg til hvis noe skjer. Som frivillig så er ikke du hvem som helst, du er en del av festivalen, den store helheten. Jeg har sett mange frivillige legge inn mer innsats enn nødvendig i jobben sin, jobbe i regnet og drittvær, stille opp på kort varsel hvis det trengtes og begrunne det med: “jeg vil jo ikke svikte festivalen.”
Ja, alt er ikke rosenrødt. Det er ikke tvil om at på enkelte festivaler får ikke frivillige mange goder. De blir ikke fulgt opp, de får ingen ros og det er mye frafall. Slottsfjell og frivilligarbeid er ikke perfekt, men vi har forbedret oss vanvittig siden første året.
Viktig arbeidserfaring
Mange frivillige som blir med på Slottsfjell har lite eller ingen erfaring. Det er gjennom frivillig jobbing som ikke innebærer kritisk arbeidsintervju og avslag, at de kan få prøve seg og få litt arbeidserfaring. Frivillige kan være arbeidsledige eller veldig blakke og har lyst til å gå på konserter med sine venner, eller bor på asylmottak og vil så gjerne komme seg bort, eller har hørt barnebarna sine fortelle begeistret om festival og vil prøve selv.
Frivillige i mange år
Man merker hvis man har klart å skape bra miljø for frivillige. Vi har frivillige som kommer tilbake og vil jobbe år etter år. Vi har folk som har jobbet 7 år på rad! Det gjør frivillige fordi de er stolte av festivalen sin, av at det skjer noe som er kjent over hele Norge i deres hjemby. Det er også de som bruker sin eneste ferieuke for å være med og jobbe og feste. Tenk deg det! Vi har også frivillige som kommer fra andre land. I fjor var det Tyskland, USA og i år er det til og med en fra Zimbabwe!
Festivals ansikt utad
Drar du inn penger der man snakker om frivillighet er det som å spytte og si kynisk at med penger er det viktigste her i livet. Frivillige er ikke innleid arbeidskraft som er der for å gjøre jobben og hente lønnen sin. De er festivalens ansikt utad som har lyst til å bidra på en festival. De er ikke stykk, antall og arbeidstimer. De er først og fremst mennesker. Frivillige er mennesker i alle aldre og fasonger, mennesker man ville ellers aldri møtt med interessante historier og ulike motivasjoner. Det er variasjon, åpenhet og vanvittig engasjement som enkelte legger i sin arbeid som frivillige som er det unike med frivillighet. Og slikt er hellig.
P.S. Kjære Bernt Erik, vi trenger fortsatt frivillige på vakthold. Det er veldig hyggelig hvis du vil være med og se hva frivillighet handler om på festivalen vår.
Innlegget er også publisert på Maria Amelies blogg.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
