Ekspertgruppen for kunst og kultur i opplæringen la 24.april fram rapporten Det muliges kunst. Utvalgets mandat var å gi anbefalinger for et styrket og reelt samarbeid mellom utdannings- og kultursektoren på alle nivå i arbeidet med målgruppen barn og unge. De skulle også vurdere dagens organisering av lærerutdanning for de estetiske fag og gi råd om hvordan en helhetlig satsing kan etableres.
I Aftenposten 25.4.2014 beskrives rapporten som visjonsløs og blodfattig og ikke egnet for vekke noen opp av dvalen. Konstituert kulturredaktør Veslemøy Østrem etterlyser mer galskap og grensesprenging og det som skal gi bevegelse for ”ildsjeler” og ”krumtapper”. Musikk i Skolen mener at dersom ekspertgruppens råd tas til følge vil nettopp galskap, grensesprenging, kreative månelandinger og det som bedre er, kunne oppstå i langt større grad enn i dag. Når frivillig virksomhet og virksomhet i skjæringspunktet mellom frivillig og offentlig virksomhet, overlates til seg selv, blir vi prisgitt tilfeldigheter og velvillige sjeler. I dette ingenmannslandet er det ingen som har formelt mandat og ansvar. Mandatet til ekspertgruppen er å se på alle bitene i det kulturelle landskapet – både offentlige og frivillige – og sammenhengen mellom disse. Østrem tar kun fatt i sistnevnte og ser ikke at alt henger sammen med alt.
Rikskonsertenes direktør Turid Birkeland hevder at planen slår inn åpne dører. Hun mener at Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ikke skal være et viktig virkemiddel og at vi har den strukturen vi trenger. Vi kunne ikke vært mer uenige! Vi opplever daglig utfordringene knyttet til mangel på overordnet initiativ og ansvar og uavklarte roller og mandat for et vell av aktører. MiS mener vi endelig har fått en rapport som gir konkrete og velbegrunnede råd til dem som har mandat og plikt til å gi barn og unge et anstendig kulturtilbud i vårt samfunn.
Ulrika Bergroth-Plur er daglig leder for Musikk i Skolen
Ekspertgruppen beskriver et fragmentert og vanskelig kulturelt terreng, og gir ti konkrete råd for handling som kan snu den negative utviklingen. Vi vil kommentere noen.
Råd I: Anerkjenn verdien av kunst, kulturmøter og kulturell kompetanse – formuler politikk for et mangfoldig og inkluderende samfunn.
Musikk i Skolen (MiS) mener at en holdningsendring er helt avgjørende for at kunst og kultur igjen skal få relevans i opplæringen. De siste ti årene har ressursene til kulturopplevelser økt (blant annet gjennom innføringen av Den kulturelle skolesekken), samtidig som ressurstilgangen for praktisk-estetiske fag i skole og kulturskole har minket markant. Resultatet er strammere kulturskolebudsjetter og lange kulturskolekøer og nedbygging av kompetent undervisning i de estetiske fagene på skolen. MiS mener at en holdningsendring er avgjørende for at kunst og kultur igjen skal få relevans i opplæringen.
Ekspertgruppens mandat har ikke vært å komme med konkrete anbefalinger om timeantall for de estetiske fagene på skolen, eller om innholdet i lærerutdanningene. De foreslår likevel å; utvikle kriterier for kulturell kompetanse på skolenivå. Dersom Kunnskapsdepartementet velger å følge dette, kan man i det minste sikre at undervisningen og aktiviteten i fagene gjennomføres på det minimumsnivå som er anstendig og innenfor loven.
Råd II: Sørg for politisk oppmerksomhet og engasjement for kunst- og kulturfag på alle ledernivå – bruk styringslinjene
Alle som arbeider med kunst og kultur i opplæringen vet at man er avhengig av tillatelse og konkrete prioriteringer fra ledernivå i kommunen. Ekspertgruppa foreslår at statlig nivå krever rapportering for kulturell kompetanse i skolen. Dette er essensielt både som dokumentasjon på dagens tilstand og for å sikre nødvendige tiltak på alle nivåer.
Les også: [link id=68737 title=»Helliger målet middelet?«]
Råd IV: Styrk samarbeidet mellom kultur- og utdanningssektor – tydeliggjør oppgavedeling mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
Dette har blitt etterlyst på de fleste fagsamlinger innenfor kunst- og kultursektoren de siste ti årene. Hvem har ansvar, hvem bærer ansvaret og hvem bør tildeles ansvar?
Ekspertgruppen foreslår, i tillegg til en styringsgruppe for DKS og kulturskolene, å opprette et felles samarbeidsteam for Kunnskaps- og Kulturdepartementet og et Forum for kunst og kultur i opplæringen, der departementene møter relevante aktører. MiS mener at dette forumet godt kan defineres tydeligere. Det bør gis et formelt mandat og være rådgivende til departementene og på den måten bli feltets direkte og aktive kanal inn til departementene.
Råd V: Utnytt ressursene bedre og utvid kunnskapsgrunnlaget – samlokaliser og koordiner virksomheten gjennom et nytt nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.
MiS har lenge savnet et offensivt, tilgjengelig og faglig troverdig nasjonalt senter som kunne fungere som et nav for vårt fagfelt. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ble opprettet i Bodø i 2007, men vi kan ikke se at dette har hatt vesentlig betydning for målgruppen barn og unge eller oss som daglig jobber for denne. Det har heller ikke bidratt til å løfte og synliggjøre de fundamentale problemstillingene for vårt felt oppover i hierarkiet.
Vi støtter ekspertgruppens konklusjon om at Oslo er riktig sted for et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og at de samordnes med sekretariat for Den kulturelle skolesekken, kulturskolerettet virksomhet og flere sentrale aktører på feltet. Dette for å sikre høy faglig kompetanse internt og tett samarbeid med eksterne fagmiljøer og for å styrke samhandlingen med departementene.
Råd VII: Still krav til fagkompetanse
Selvsagt må man kreve kompetansekrav for lærere som underviser i kunst og håndverk og musikk i grunnskolen! Læreren er den vesentligste faktoren for god undervisning. MiS mener at 30 sp er et absolutt minimum. Distrikts-Norge er likevel ikke sikret tilgang på lærere med kompetanse i alle fag. Det er derfor avgjørende at man gjeninnfører grunnundervisning i estetiske fag og læreprosesser i grunnskolelærerutdanningene, og at dette skjer raskt!
Torunn Øvrebø Brotnow er nestleder i Musikk i Skolen
Råd VIII: Ta initiativ som kan utvikle og forankre DKS bedre i både utdannings- og kultursektor
Kanskje kan endelig Den kulturelle skolesekken bli et ledd i det totale aktivitets- undervisnings- og opplevelsestilbudet for barn og unge, og ikke kun en satellitt av kulturelle opplevelser! Anbefalingene fra ekspertgruppen går på forenkling, forankring, arbeidsfordeling og forskning. Vi har i mer enn ti år arbeidet både innenfor og utenfor DKS og har gjentatte ganger etterlyst dette både fra nasjonalt senter og departement. Nå må noe skje!
Råd IX: Lag tydeligere profil for kulturskolesatsingen
I tillegg til ekspertgruppens råd om å gi kulturskolen en tydeligere rolle som opplæringsinstitusjon, å gjenopprette stimuleringsmidler, å sikre at rammeplanen iverksettes og å gi kulturskolelærere- og ledere tilbud om videreutdanning, mener MiS at Kommunenes Sentralforbund nå må sette tema på dagsorden og sikre at kulturskolene reelt utvikles til lokale ressurssentre.
Til slutt:
MiS mener at vi endelig har fått en rapport med realitetsinnsikt, ikke en rapport med urealistiske drømmer eller krav. Den synliggjør ikke bare utfordringene, men går til kjernen av disse og viser hvilke tiltak som kan gi størst effekt samtidig som man tegner et nytt og oversiktlig ”kart” over aktørene i feltet og deres oppdrag. Det er ikke uventet at noen av de berørte partene føler seg utfordret og truet av dette, men vi oppfordrer alle til å se helheten som de forskjellige tiltakene bidrar til. Det er de samlede tiltakene som kan få de estetiske fagene på rett kjøl igjen. Tiltak som handler om politisk anerkjennelse av fagene, som forandrer holdninger hos skoleeiere og ledere og som sikrer elevene faglig god undervisning.
Vi oppfordrer alle medier om å legge til rette for en god og seriøs debatt i etterkant av en så omfattende og viktig rapport som den som nå foreligger. Vi oppfordrer også alle aktører på feltet til å bidra til at dette blir en rapport som leder til konkrete forandringer og forbedringer. Det er jammen på tide!
Musikk i Skolen, ved daglig leder Ulrika Bergroth-Plur, nestleder Torunn Øvrebø Brotnow og styreleder Petter Moen
De fire siste rådene i «Det muliges kunst» er:
Råd I: Anerkjenn verdien av kunst, kulturmøter og kulturell kompetanse – formuler politikk for et mangfoldig og inkluderende samfunn.
Råd III: Utvid porteføljen til den politiske styringsgruppa for DKS til også å omfatte kulturskolevirksomheten.
Råd VI: Støtt opp om utvikling og kvalitet i den lokale kulturelle grunnmuren med barnet og eleven i sentrum.
Råd X: Øk bevisstheten og kunnskapen om yrker og næringsvirksomhet som krever yrkesfaglig utdanning i håndverksfag eller høyere kunstfaglig utdanning
Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.
Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.
Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.
POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.
Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.
Ballade video: Et hundeliv
Vi går påsketur med Ingrid Lingaas Fossum, Kristine Hovda, Hanne Leland, Smerz, Embla Maria, Aurora, Julie Bergan, Tor Kvammen, Louilexus, Egil Olsen, MÍO og Terravia.
