Somliga går med trasiga skor
säg vad beror det på
gud fader som i himmelen bor
kanske vill ha det så.
Cornelis Vreeswijk
Det rytmiske musikkmiljøet i Nord-Norge kan juble, leser vi i avisa Nordlys. Men den rytmiske jubelen i nord ble billig. Den kostet bare 1 mill. kr. og ble dermed 50 ganger billigere enn den klassiske jubelbrusen fra forrige uke, da styreleder Roger Ingebrigtsen konstaterte at det nye nordnorske symfoniorkestret var oppe i en samlet bevilgning på 51 millioner kroner.
Årsaken til denne astronomiske forskjellen er sannsynligvis at man må ta i så det monner når enda et norsk symfoniorkester skal løfte fram Brahms, Schumann og Dvořák overfor et internasjonalt publikum. Ute i Europa er det jo ellers Mari Boine, Nils Petter Molvær, Karl Seglem og andre rytmiske artister fra grisgrendte strøk man forbinder med Norge. Det er disse artistene som fyller konsertarenaene der ute, og gir Europa lyden av fjorder, vidde og fjell.
Og det er nettopp den nye rytmiske kunstmusikken; hybridene mellom folkemusikk, rock, jazz, elektronika og samiske uttrykk som er framtidens musikalske identitet i nordområdene. Her ligger også den musikalske linken til vår fremragende utenriksminister Jonas Gahr Støres nordlige visjoner: Generasjonsprosjektet med internasjonale kulturelle møteplasser som gir vekst gjennom utveksling av impulser, ideer, erfaringer. Nye mentale kart, innovasjon og identitet. Og selvsagt med linjer til klassisk musikktradisjon; unge mennesker plages langt mindre av båstenking enn den eldre garde.
Det som vil kunne legge hindringer i veien for en spennende utvikling av musikken i nord er den siste ensidige, erkekonservative og dårlig funderte overprioriteringen av et nytt symfoniorkester.
Vi skriver dårlig fundert fordi vi vet at orkesteretableringen ikke har det ankerfeste som orkestermakerne gjerne flagger, verken i musikkmiljøene eller i de regionale forvaltningene.
Kjære Tove Karoline Knutsen og andre politikere: Det er siden 1995, og Norsk kulturråds utredning «Improvisasjon sett i system», lagt fram et utall konstruktive ideer, forslag og modeller for å skape løft for rytmisk kvalitetsmusikk. Forslagene kommer fra musikere, organisasjoner, kulturarbeidere og ikke minst fra politikerne selv. Nåværende regjering tilsatte det hurtigarbeidende Løken-utvalget i 2007, som så ble fulgt opp av St. Melding 21 “Samspill – et løft for rytmisk musikk”.
Retorikken og planene er på plass, men hver gang det skal tildeles midler over offentlige budsjetter ser vi samme mønster: Tradisjonell opera, kammer- og orkestermusikk belønnes med titalls millioner kroner.
Mens de rytmiske formatene forventes å juble takknemlig over tilskudd som ofte ligger 10 til 50 ganger under de “klassiske” nivåene! Det er nesten komisk. Vi skal selvsagt ha et profesjonelt orkester også i nord, men hvorfor kan man ikke legge opp til en parallell utbygging av sjangerne? Denne merkverdige forskjellsbehandlingen går hardt ut over troverdigheten til Ap som kulturbærende parti. Det går en grense for hvor ofte de rytmiske miljøene kan stille på bilde i avisa med et tappert smil og nye forsikringer om at “snart er det vår tur”.
Det er et enormt behov for å styrke hele det profesjonelle feltet av rytmisk kvalitetsmusikk i Norge. I dag utdannes det unge rytmiske musikere med høy og bred kompetanse ved våre høgskoler. De kan sitt instrument, de kan teknologi, produksjon, formidling og komposisjon.
Dette er en fantastisk ressurs, ikke minst for distrikts-Norge med sitt behov for nye unge kreative innbyggere. Norsk jazzforum har en arbeidsgruppe i gang som på oppdrag fra Landsmøtet utformer et forslag til opprettelse av en helt ny type stillingshjemler for rytmiske musikere i Norge. Målet er 100 nye stillingshjemler før 2014. Altså ganske nøyaktig tilsvarende ETT norsk symfoniorkester.
I Nord-Norge representerer Landsdelsmusikerordningen, det rytmiske kompetansenettverket, frilanserne og andre rytmiske aktører en unik mulighet, og ordningene må gis bedre vilkår. Men fordi slik utbygging krever en regional andel på rundt 30% vil den enorme pengebruken på orkesterfeltet gjøre det svært vanskelig for kommuner og fylkeskommuner å oppfylle sine regionale forpliktelser. Dette må det tas hensyn til når kultur- og musikkpolitikken skal omsettes i praktisk handling.
Godt valg. Bruk hjertet, men også hodet.
Hilsen 12 musikere og rytmiske entreprenører i nord.
Anders Eriksson
Tore Johansen,
Jan Gunnar Hoff
Harald Devold
Tor Helge Moen
Frode Nymo
Finn Sletten
Fred Glesnes
Øystein Blix
Henning Gravrok
Tim Challman
Steinar Kjeldsen
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.
