Leder i Norsk Rockforbund Line Endresen spør i [link id=66135 title=»et innlegg»] på Ballade om Rikskonsertene har utspilt sin rolle i forhold til de offentlige konsertene. For å svare på det må man først definere hva man snakker om i forhold til hva og hvem Rikskonsertene egentlig er til for. Og hvem kan og skal egentlig svare på dette? Kulturministeren? Arrangørene? Artistene? Publikum? Rikskonsertene?
Ikke-prosess?
I lys av den merkelige ”ikke-prosessen” som har foregått siden DIFI-rapporten forelå (rapporten vurderte Rikskonsertenes virksomhet, red.anm) er det trist å konstatere at det ikke har vært lagt opp til noen dialog mellom hovedaktøren Rikskonsertene, og de aktuelle partene som nå er på banen. Møtet hos kulturministeren forrige uke opplevdes fra undertegnede ikke som et dialogmøte, men snarere som en rapportering fra de ulike særforbundene. Som vanlig talte vi hver vår sak.
Hvorfor var ikke Rikskonsertene invitert til dette møtet?
Les tidligere innlegg i debatten om Rikskonsertene [link id=65645 title=»HER»].
Pulverisert ansvar
Dette handler etter mitt skjønn om å definere behov og plassere ansvar. Det å flytte midlene fra Rikskonsertene over til Norsk Kulturråd vil innebære at ingen lenger kan stilles til ansvar for å oppfylle et konserttilbud som skal kunne komme hele landet til gode. Etter min skjønn er det ingen andre enn Rikskonsertene som kan og bør ta denne jobben, på samme måte som Riksteatret fyller rollen på teatertilbudet.
Hvor bør det opprettes arrangørkompetanse og tilgang til produksjoner som hele landet bør kunne nytte? Jo, hos Rikskonsertene. Ære være lokale entusiaster og særforbund som kjemper for sine arrangement og musikere, men kjære vene: La oss ikke klippe av det som kan være, og i enda større grad bli, navlestrengen for å turnere gode produksjoner rundt i hele landet.
Dyrere og dårligere
Det finnes ingen andre aktører med forutsetning for å gjøre dette. Alternativt måtte alle ulike sjangerorganisasjoner bygge opp sine egne turneavdelinger, men det er vel ingen tjent med? Min påstand er at dette vil bety en dyrere og dårligere løsning enn det Rikskonsertene kan levere.
Undertegnede representer både et regionalt kulturhus på Ål i Hallingdal og 94 kulturhus med medlemsskap i Norsk KulturhusNettverk.
Over 80 % av Rikskonsertenes offentlige konserter har de siste årene foregått i kulturhusene.
Kulturhusene er mange steder eneste tilbyder av konserter med profesjonelle utøvere til det lokale publikum. For oss er det da viktig at Rikskonsertene tilbyr oss, og vårt lokale publikum, produksjoner som vi ellers ikke ville ha kunnet presentere. Ikke minst gjelder det konserttilbud innen ”smalere” sjangrene som jazz, klassisk og verdensmusikk.
Smuldre opp?
Det hadde ikke vært rare konserttilbudet med profesjonelle utøvere innenfor disse sjangrene i Hallingdal uten Rikskonsertene. Ved å flytte midlene fra Rikskonsertenes offentlige konserter vil man pulverisere det offentliges ansvar for å være landsdekkende og sjangeroverskridende. Uansett vil en slik omlegging få såpass store konsekvenser at det vil være rystende om dette gjøres uten en grundig debatt aktørene i mellom – og der bør faktisk representanter fra Rikskonsertene være med!
Thor Olav Fjellhøi er daglig leder Norsk Kulturhus Nettverk og leder for Ål kulturhus.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
