Årsmelding Ballade.no 2016
Ballade.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for og om norsk musikkliv. Siden år 2000 har Ballade publisert egenproduserte artikler og lagt til rette for debatt om en lang rekke spørsmål knyttet til artister, musikkbransje og organisasjonsliv.
Fra år 2013 er ballade.no drevet av Foreningen Ballade. Foreningen hadde i 2016 følgende medlemmer: Norsk komponistforening (NKF), Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA), Musikkforleggerne og Musikernes fellesorganisasjon (MFO).
I gjennomsnitt hadde Ballade 45 796 besøkende, hvorav 30 462 unike brukere i måneden og totalt 691 645 sidevisninger gjennom året. Årets resultat var en markant økning fra året før, med i snitt 36 116 besøkende, 23 959 unike brukere per måned. Ballade publiserte i snitt to saker daglig gjennom årets virkedager.
INNHOLD
1) Styrets årsberetning
2) Ballade.no
– Redaksjonelt innhold
– Lesning
– Samarbeidsprosjekter
3) Administrasjonen
4) Årsregnskap
1. STYRETS ÅRSBERETNING
Rådsmøte
Rådsmøtet 2016 blei avholdt 25. april. Tilstede var: Åse Hedstrøm (NKF), Ingrid Kindem (NOPA), Marita Hansen (Musikkforleggerne), Anders Hovind (MFO) og Bente Leiknes Thorsen (styreleder, ikke stemmeberettiget).
Styret
Ingen av styremedlemmene var på valg i 2016 og styret har hele året bestått av:
Styreleder: Bente Leiknes Thorsen (NKF)
Medlem: Tine Tangestuen (NOPA)
Medlem: Cathrine Ruud (Musikkforleggerne)
Medlem: Erica Berthelsen (MFO)
Medlem: Hild Borchgrevink (ekstern)
Vara: Bjørn Bolstad Skjelbred (NKF)
Vara: Dagfinn Nordbø (NOPA)
Styrets arbeid
2016 har vært et ordinært driftsår uten store utfordringer. Det ble gjennomført fire styremøter i 2016. Driften er stabil og godt ivaretatt av daglig leder. Styret valgte i 2016 å ansatte redaktør i fast stilling etter en periode med tidsbegrenset kontrakt. Det har også vært fokus å sikre en stabil drift i periode der redaktør har hatt foreldrepermisjon.
Gjennom høsten styret utarbeidet retningslinjer for etablering av og retningslinjer for valgkomité til Foreningen som skal tre i kraft fra neste valgperiode. Dette på innspill fra rådsmøtet.
Etter innspill til redaksjonell profil i 2015 har styret i 2016 arbeidet med videreføring av momenter herfra og innspill for økt inntjening. Blant annet ble det gjort en utredning om publisering av lister (utgivelser og spillelister) som ble implementert på siden ved slutten av året. Innspill omkring kalenderen resulterte i en søknad i samarbeid med Scenekunst.no til en engangsutlysning fra
Kulturdepartementet til pilotprosjekter innen kulturfeltet som tester nye forretningsmodeller i det digitale markedet. Denne fikk dessverre avslag.
Alle medlemmer bidrar økonomisk, jfr. vedtekter § 3 «Organisasjoner og virksomheter i norsk musikkliv som vil bidra økonomisk, kan tas opp som medlem […]» I 2016 betalte medlemmene NKF og NOPA 110 000, Musikkforleggerne 55 000 og MFO bidrar med kontorplass. Musikkforleggerne bidro også med 55 000 i garanterte annonseinntekter.
Foreningen har adresse Kongens gate 24 der NOPA, NKF og Musikkforleggerne har lokaler og styremøtene holdes der hvis mulig. Redaksjonen har adresse Grønland 6-8.
2. BALLADE.NO
Redaksjonelt innhold
Ballade publiserer egenproduserte artikler og legger til rette for musikkritikk samt debatt om en rekke spørsmål knyttet til musikk, artister, komponister og tekstforfattere, musikkbransje og organisasjonsliv.
Den redaksjonelle profilen hadde i 2016 følgende retningslinjer:
– Jevnlig oppdatering. Daglig publisering er i utgangspunktet et mål, men i 2016 bes redaktør om å prøve ut sjeldnere publisering en periode og evaluere dette.
– Presentere fagartikler og utfordre fagmiljøene.
– Være oppsøkende / ute i feltet og dekke aktivitet i landets ulike regioner.
– Prioritere egne saker fremfor sitatsaker og undersøkende journalistikk i det omfang det er kapasitet.
– Stimulere til debatt / meningsutveksling i en seriøs form.
– Utvikle skribentkompetanse innenfor ulike typer musikk- og skriftsjangre (anmeldelser, nyheter, kommentarer etc).
– Produsere kritikker av innspilte og levende uttrykk. Særlig av uttrykk som ikke ellers blir omtalt i pressen.
– Ta i bruk artikkelforfattere med dybdekompetanse.
– Om mulig hente inn erfaringer fra internasjonale forhold når de har noe å si for musikklivet i Norge. Utviklingen innen salg av musikk og opphavsrett er viktige områder for Ballade.
– Tenke eksperimentelt og tverrfaglig (for eksempel stimulere til tenkning om forhold mellom musikk og andre kunstarter, danseforestillinger med musikk, forhold mellom musikk og teater, tekst i musikk, musikk og film etc.).
– Følge nyansettelser og infrastruktur på hele musikkfeltet, samt utmerkelser som vi får inn per pressemelding.
Bransjesaker/kritisk journalistikk/nyhetsorientering
Ballade jobber i spennet mellom sjangre, og med å følge både estetisk og strukturell utvikling i norsk musikkliv. Kritisk og kulturpolitisk journalistikk er tid- og ressurskrevende å lage, og blir etter Ballades syn ikke tilstrekkelig ivaretatt i dagspressen. Å bidra til utvikling av dette er derfor en av Ballades viktigste prioriteringer innenfor ressursene vi har til rådighet.
Salg og distribusjon av musikk, samt konsekvenser av den digitale utviklingen, har stått i sentrum for redaksjonen gjennom en årrekke. I 2016 har vi blant annet publisert en omfattende gjennomgang av forskningsprosjektet Sky & Scene. Det flerårige prosjektet er nå fullført, og forskerne har delt refleksjoner rundt undersøkelser om bruk av strømmetjenester og strømmetjenestenes påvirkning på konsert- og festivalmarkedet. De har også problematisert utviklingen i tjenestenes vilje til å dele informasjon og hva varierende grad av åpenhet kan bety for fremtidig forskning.
Vi har sett på strukturell utvikling rundt musikkdistribusjon, ikke minst strømmetjenestenes økende bruk av algoritmer og store data. Vi følger i noen grad de ulike aktørenes posisjoner i markedet, og har dette året blant annet hatt saker om Amazon, Youtube, Popcorntime og Soundcloud. I et langt fagessay ble potensialet for blockchain-teknologi i musikk diskutert.
En artikkelserie som fremhever managerrollen og/eller managerperspektivet for artister i norsk musikkliv ble videreført fra 2015. Dette året lot vi apparat rundt Enslaved, Gabrielle og Kygo gå i dybden på hva de selv oppfatter som avgjørende for deres kommersielle gjennomslag.
I 2016 har vi fulgt en rekke bransjetreff; ByLarm i Oslo, Vill Vill Vest i Bergen og Sørveiv i Kristiansand. En stor del av tematikken i disse retter seg mot inntektspotensial, salgsløsninger, spesialisering inn mot nye markeder samt andre utfordringer og muligheter for artister osv. Når Ballade følger diskusjonene er vi også opptatt av å løfte frem diskusjoner om estetikk der de finnes. Fra bransjetreffene har vi formidlet og spunnet videre på diskusjoner om hvordan politisk musikk kan høres ut i dag, hvordan speed-date-formatet kan påvirke musikalske uttrykk, og hvordan språket man bruker på sjangeren jazz kan medvirke til vekselvis å åpne eller lukke den for publikum.
Gjennom året har vi fulgt med på kulturpolitiske spørsmål og forsøker å fange opp endringer og problemstillinger hos relevante aktører og organisasjoner. Vi har fulgt utviklingen innen norsk og internasjonal opphavsrettslovgivning, har i noen grad sett på rettsprosesser og diskusjoner i internasjonale bransjemedier, og forsøker å å se slike i lys av norske forhold.
Fra Kulturrådets virksomhet er det særlig bestillingsverksstøtte og Knutepunktordningen som har hatt vårt søkelys i år. Blant organisasjoner som opplever forandring har det vært naturlig å følge omleggingen fra Rikskonsertene til Kulturtanken særlig tett. En artikkel som påpekte utfordringer ved navneskiftet til Kulturtanken ble sitert i sju lokal- og regionalmedier i Norge. En annen artikkel, om hvordan den organisatoriske endringens ambisjon om likestilling av kunstuttrykkene kan gi færre oppdrag til norske musikere, var blant årets mest leste saker.
Prosessen rundt militærkorpsene etter at forsvarssjefen foreslo nedlegging av flere av disse vekker stadig engasjement. Vi har også skrevet flere artikler om forholdet mellom konsert og utleiebransje i de tradisjonelle konsertscenene, samt mellom festivaler og helårsarrangører.
På det frivillig musikkfeltet publiserte vi flere artikler som problematiserte regelverk for organisasjonenes medlemsrapportering i en stadig mer flerkulturell virkelighet. Artiklene førte til at stortingspolitiker Hege Haukeland Liadal stilte skriftlig spørsmål om saken til regjeringen. I tilknytning til arbeidet laget vi en egen sak om hvordan vi opplevde prosessen med til dels liten åpenhet og tilgjengelighet i våre henvendelser fra både politikere og forvaltningsorgan. For øvrig er flerkultur generelt blitt et langsiktig arbeidsområde for Ballade. Tematikker i dekningen på dette område har spent fra hvordan det flerkulturelle fremstilles i lærebøker om musikk, til ulike aktørers arbeid med integrering som kulturelt mål.
Til sist mener vi det er interessant å følge de kommersielle og kulturpolitiske temaer som møtes i den sittende regjeringens satsning på kreative næringer. I 2016 har Ballade brukt ressurser på å følge samlinger, diskusjoner og konkret arbeid innen dette området, blant annet med en kommentar med tittelen «Kreativ næringsretorikk».
Debatt
Ballade har et særlig ansvar for å stimulere til debatt og ta opp problemstillinger som angår bransjen. Vi mottar et stabilt antall leserinnlegg som spenner over et svært vidt sjangerområde. Leserinnleggene er våre mest leste saker.
I 2016 ble lokalmusikk på radio diskutert etter at NRK P1 distriktdivisjonen bestemte at spilleflatene for lokalmusikken skulle begrenses til visse tidspunkter på dagen. Dette avfødte flere leserinnlegg til Ballade, og vi førte diskusjonen videre på høstparten, da vi løftet frem en masteroppgave om målgruppetenkning i NRK P13.
På slutten av år 2015 løftet vi frem NRKs avgjørelse om å avslutte P3 lengstlevende musikkprogram, DJ Friendly med Eirik Eiriksson. Artikkelen ble utgangspunkt for videre diskusjon både i Aftenposten og i Dagbladet. Nedleggelsen av programmet førte senere til 490 av Kringkastingsrådets totalt 760 klager i 2016.
Under ByLarm vakte det oppsikt da operasjef Per Boye Hansen i en debatt om utvikling av ny norsk musikkdramatikk hevdet at det er for mye og for dårlig norsk operaproduksjon. Senere ble det arrangert flere debatter om ny, norsk opera. Ballade dekket enkelte av disse og fikk tilsendt innlegg fra både operainstitusjoner, komponister og interesseorganisasjoner.
Et innlegg om nattelivet som seriøs næringsaktør fikk også stor oppmerksomhet. Saken kom i forbindelse med at Blå sto i fare for å miste skjenkebevilgningen etter at en politirapport beskrev store ordensproblemer ved utestedet og konsertscenen. Innlegget fulgte en artikkel om musikk og byutvikling, som også utløste flere leserinnlegg senere i sesongen.
Andre emner som kom til debatt i Ballades regi var:
– Begrepet nasjonalromantikk i folkemusikken.
– Omlegging for Knutepunktfestivalene.
– Musikkens plass ved digitalisering i bibliotekene.
– Kulturrådets arbeid med kirkemusikk
– «Bergensskolen» som alternativt norsk komponistmiljø
– Interessen for og organiseringen av tidligmusikkfeltet i Norge.
Aktiviteten i Ballades egne kommentarfelt varierer. Parallelt registrerer vi en konstant eller økende aktivitet i sosiale medier. At diskusjonene som initieres på Ballade fortsetter i lukkede fora, gjør at vår rekkevidde er langt større enn det som kommer fram i våre registrerte lesertall. Vi utforsker hvordan vi kan bruke utviklingen konstruktivt og hente debatt tilbake til offentligheten en nettavis er. Parallelt jobber vi offensivt mot ulike miljøer som burde diskutere aspekter ved norsk musikkliv.
Kritikk
I 2015 varslet Aftenposten at de kutter i musikkritikken. Ballade var organet som først meddelte nyheten, som ble hyppig sitert også som utgangspunkt for diskusjoner inn i 2016. Musikkritikk har en presset plass i norske medier og nisjetidsskriftenes arbeid med å legge til rette for diskusjon om kunstneriske ytringer er stadig viktigere. Ballade jobber langsiktig for å skape et offentlig refleksjonsrom for kunstneriske opplevelser, som engasjerer, er kvalifisert og mangfoldig.
Der vi i 2015 satset på å hente inn flere perspektiver på én og samme forestilling, ved å sende flere anmeldere til samme konsert, har vi i 2016 gitt enkeltanmeldere rom til å jobbe med helhet. Én kritiker hadde i oppgave å gå i dybden på hovedstadens kammermusikktilbud og rammet inn dette gjennom en serie på tre artikler som så på tre konserter hver. En annen kritiker fikk i oppgave å følge en rekke DKS-produksjoner i Hordaland. Snarere enn å bli en form for stikkprøve fra enkeltkonserter, oppsto en annen type innsikt gjennom prosessen, som konkluderes i 2017. Hos skribenten har vi sett et økt presisjonsnivå i tekstene, parallelt med økt interesse for hver nye tekst.
Hordalandsområdet har hatt en særskilt plass dette året, også i vurderingen av produksjoner for øvrig. Gjennom året besøkte vi blant annet Borealis, Festspillene i Bergen, baJazz, Bergen Assembly, Vossajazz, Bygdalarm i Øystese, den nye operaproduksjonen Ursus og vi anmeldte en rekke artistkonserter fra bransjetreffet Vill Vill Vest.
Parallelt med enkelte dypdykk prioriteres geografisk bredde. Der riksmediene stort sett konsentrerer seg om Oslo-produksjoner, mens lokale og regionale dekker arrangementer i sine nærområder søker Ballade å gi motvekt til dette. Vi har som mål at halvparten av anmeldelsene i løpet av et år er fra produksjoner utenfor Oslo.
Gjennom året besøkte vi 13 av landets 19 fylker og dekket arrangementer i mer enn 30 forskjellige tettsteder og byer. I denne dekningen er det ønskelig både å knytte til seg flere lokale skribenter og å sende våre Oslo-baserte ut av hovedstaden, for å bidra til en økt kompetanse lokalt og for å gi Oslo-baserte skribenter en oversikt som er blitt svært krevende å få i norsk kulturpresse i dag.
Anmeldelsene har stor sjangerbredde, fra fri improvisasjon i All Ears, til Terje Bjørklunds nyskrevne pianokonsert med Trondheim symfoniorkester via tidligmusikk med Barokkanerne, og til det sjangerbrede Orgelnatt i Stavanger, Daniel Kvammen og Aurora under Bygdalarm i Øystese, Avind under Indiefjord på Sunnmøre, Elvefestivalen i Drammen, Torpfestivalen i Vestby og mye mer.
En anmeldelse av Friensemblet og den syriske fløytisten Naïssam Jalal gav en interessant diskusjon omkring musikk som politisk og abstrakt ytringsform.
Vi ønsker også å fremheve musikkens rolle i andre sceniske produksjoner. Som i 2015 la vi særlig vekt på musikk i dans, og besøkte flere ulike danseproduksjoner både i det frie og det institusjonaliserte feltet. Dette gjaldt blant annet Motorpsychos samarbeid med Carte Blanche, Torgeir Vassviks joik og strupesang til Hallgrim Hansegårds dans i Leahkit og en forestilling av Kartellet med Benjamin Mørks elektronika.
Konsertformater er under utprøving. I år valgte vi å anmelde Grieg Competition i Bergen ut fra hvordan disse konsertene fungerte gjennom liveoverføringen på nett. Vi gjorde også plass til anmeldelser av fire bokutgivelser; om nyMusikks historie, en ny biografi om Fartein Valen, et større forskingsverk om digitaliseringen av moderne popmusikk samt ENOs årbok.
I arbeidet vårt med kritikk av musikk med barn og unge som målgruppe har vi jobbet med hele feltet av konserter fra barnehage til voksne ungdommer, og sett nærmere på produksjon både i skole og hos offentlige konsertarrangører. Som nevnt har vi søkt å finne innganger ut over omtale av enkeltkonserten. Flere artikler har handlet om formidling og apparatet rundt konsertene i DKS. I en egen serie så vi også nærmere på visuelle musikkonserter. En kritikk av Fargespill skapte sterkt engasjement, og lyktes i å ta opp problemstillinger både rundt hvordan man arbeider med flerkultur og om forholdet mellom verk og prosess.
Ettersom vi har hatt et særlig fokus på Berlin-kunstnere (se nedenfor) ble det også gjort plass til en anmeldelse av produksjonen Abgesang des Posthauses med Trondheim Voices og Goro Tronsmo under Berlin Art Week.
Kunstnerisk aktivitet
Ballade dybdeintervjuer utvalgte utøvere/kunstnere/opphavspersoner i alle sjangre for å gi innblikk i den kunstneriske utviklingen som foregår i norsk musikkliv.
Vi ønsker å bidra til et mer likestilt musikkliv, og tror at et nærliggende virkemiddel er å vise frem arbeid der også kvinner står bak. Vi søker derfor å la kvinner og menn være like hyppig representert i våre portrettintervjuer. Fra 2016 vil vi særlig trekke frem intervjuer med låtskriverne Ole Børud, Susanna Wallumrød, Ivar Skippervold, Sandra Kolstad, Tom Roger Aadland, Stein Torleif Bjella og Benedicte Torget som til sammen representerer en rekke ulike innganger til låtskriverfaget.
Tenkningen som skjer i de kunstnerisk stipendiatprosjektene får også plass på Ballade. Dette året intervjuet vi Ingfrid Breie Nyhus om arbeidet hennes i krysningspunktet mellom folkemusikk og samtidsmusikk, Christian Blom om transmedial komposisjon, Marianne B. Lie om lytting i samtidsmusikk og Else Olsen Storesund om hennes Pippi-inspirerte disputas ved Griegakademiet.
Sjangerbredde er naturlig nok vektlagt også i dybdeintervjuene. Intervjuene med redaktør for Metal Hammer Norway, Espen Nørvåg Slapgård, musiker og performancekunstner Eva Pfitzenmaier til kirkemusikkomponist Trond Kverno, filmmusikkomponist Nicholas Sillitoe og jazzgitarist Frode Barth kan gi et innblikk i denne bredden.
Til sist startet vi en egen serie viet til Berlin-baserte norske kunstnere, med Kyrre Bjørkås og Camilla Barratt-Due som utvalgte stemmer i 2016. Serien tas med videre inn i 2017.
Fra fagmiljøene
Ballade oppfordrer fagpersoner ved utdanningsinstitusjonene til å bidra med musikkfaglige essays og refleksjoner.
I 2016 var det særlig forskere som jobber med ulik virkning og bruk av musikk som meldte inn aktuelle saker. Nora Bilavovic Kulset (NTNU/Trondheim) bidro med et mye lest essay om teorier rundt hvorfor musikk kan gi gåsehud. Forskere i Tromsø initierte flere artikler om musikerhelse, mens Karette Stensæth (NMH) leverte et lengre essay om arbeid med musikk i barnevern. Med utgangspunkt i masteroppgaver laget vi også saker knyttet til kor/korps og muligheter både i arbeid med psykisk helse og integrering.
Blant estetiske diskusjoner kan vi nevne Henrik Holms (NMH) forsøk på å skissere noen teser omkring hva som kjennetegner kunstnerisk utviklingsarbeid i artikkelen Jeg forsker over meg selv. Martin Rane Bauck skrev et fyldig essay om sin egen komposisjonsprosess bak stykket Kopenhagener stille. Fra NTNU/Trondheim plukket vi opp en masteroppgave om tradisjon og praksis i folkemusikkmiljøet, mens vi i et intervju med Koka Nikoladze formidlet hans doktorgradsarbeid om å forstå hvordan forskjellige teknologier kan benyttes i det han ser på som programmeringen av et musikkensemble.
Skribenter og rekruttering
I 2016 bidro rundt 35 anmeldere og journalister til Ballade. I tillegg ble det publisert en rekke leserinnlegg.
Ballade ønsker å sikre et mangfold av ytringer, vise frem bred fagkompetanse og få dekket musikklivet i et så stort geografisk nedslagsfelt som mulig innenfor våre rammer. Vi ønsker både å bruke etablerte fagpersoner og og parallelt utvikle nye skribenter, som etterhvert kan bidra til en kvalitetssterk musikkjournalistikk i Norge, også utenfor Ballade. Til skribentstall og leserinnlegg jobber vi aktivt med å hente inn perspektiver som viser bredden i musikklivet, med særlig vekt på å finne frem til miljøer som ellers lett kan bli usynlige.
Redaktør prioriterer derfor å bruke tid på å kobling av tema og skribenter, og til å redigere både nye skribentstemmer og tekster av etablerte fagpersoner uten mye journalistisk erfaring. Vi søker å fordele anmelderoppgavene på et bredt sett av skribenter, for nettopp å utvide det offentlige refleksjonsrommet omkring norsk musikkliv.
I 2016 har vi fortsatt en satsning på flerkultur, som ble initiert i 2015. Vi jobber med å finne skribentstemmer som kan utforske både flerkulturelle forhold og se på «tradisjonelt norske» problemstillinger fra sitt ståsted, og vil særlig trekke frem Igor Dunderovics artikler til Ballade, som i perioden har oppnådd mye oppmerksomhet. Dunderovic er flere ganger blitt invitert som meningsytrer i NRK. Vi har også nedlagt en betydelig innsats i å innhente leserinnlegg fra et flerkulturelt miljø, og selv om det foreløpig ikke er mange konkrete resultater opplever vi nå at flere henvendelser kommer om saker og problemstillinger tilknyttet flerkultur. Arbeidet fortsetter i 2017.
Vi prioriterer å sette betalingsnivå på kritikk såpass høyt at de kan motivere andre medier til å heve satsene. Dette er også del av vår strategi for å bidra til økt status og økt kvalitet innen feltet.
Ikke-redaksjonelt innhold
Etter ønske fra eierne har vi i år innført oversikt over aktuelle spillelister og utgivelser. Siden november har vi presentert lister over musikken som spilles i NRK P1, NRK Mp3 og P3, samt oversikt over musikk på plate hver uke. Sistnevnte har vært levert av Musikkoperatørene og Indie VME.
Lesertall og sosiale medier
Ballades lesere finner vi i all hovedsak i Norge (90 %), mens de siste 10 % er jevnt fordelt mellom Skandinavia, Europa og USA. Blant norske lesere er et flertall basert i Oslo (46 %). Større lesergrupper finnes i Hordaland (9,5 %) Akershus (8 %), Sør-Trøndelag (7 %), og Rogaland (4,5 %). Disse tallene har vært stabile over flere år. I Google Analytics er det i år registrert lesere i alle landets fylker.
Blant årets mest leste saker finner vi flere leserinnlegg, blant disse det tidligere nevnte innlegget om nattelivet som seriøs næringsaktør, samt flere innlegg om NRK og lokalmusikken. Blant redaksjonelle saker var nyheten om at Kulturtanken kan gi mindre jobb for musikere, en kommentar om lyttevaner i den klassiske konserten, vårt intervju med Else Olsen Storesund og med Enslaved om deres bransjearbeid de mest populære.
Flere av de samme sakene skapte høyt engasjement i sosiale medier, men her var også sakene om korps og integrering, operasjefens utsagn om norsk opera, intervjuet med cellist Marianne B. Lie samt Maja Skandings kritikk av Fargespill blant de mest kommenterte sakene.
Ballade i andre medier
Ballade blir jevnlig sitert, og har i 2016 vært kilde til saker i Aftenposten, Dagbladet, VG, Morgenbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen, Dagsavisen, Vårt Land, Bergens tidende, Bergensavisen, Nordlys, Stavanger Aftenblad, Trønderavisa, Adresseavisa, Avisa Nordland, Nationen, Fredrikstad blad, Rogalands avis, Dag og Tid, Moss avis, Hallingdølen, Gjengangeren, Østlendingen, Fjordingen, Firda, iFinnmark, iTromsø, Helgelendingen, Finnmarken, Inderøyningen, Telemarksavisa, bladet utdanning og Museumsnytt.
Vi har også kjennskap til at radio og TV, særlig NRK, bruker Ballade som kilde, uten å ha mulighet til å innhente systematisk oversikt om dette.
Samarbeidsprosjekter
Periskop
Ballade har i en tre års prosjektperiode (2012-2015) samarbeidet med fire andre nettidsskrift; Kunstkritikk, Scenekunst og Barnebokkritikk om driften av nettstedet Periskop. Denne ordningen fortsatte inn i 2016 i en orvergangsfase. Nettstedet, som er finansiert av Norsk kulturråd, har som mål å styrke og utvikle diskusjonen omkring kunst for barn og unge. Samarbeidet har omfattet redaksjonelle diskusjoner omkring innholdet på Periskop, samt utveksling av stoff mellom nettsidene.
Etter at prosjektperioden nå er over har de fire eierne ønsket å fristille Periskop, for å sikre en flerstemt diskusjon hvor både Periskop og de øvrige nettidsskriftene kan produsere denne typen innhold.
I prosjektperioden har Ballade disponert midler til å utvikle egne artikler som bidrar inn til den estetiske diskursen om kunst for barn og unge.
Prosjektet Periskop har muliggjort og forsterket Ballades kritikk og kommentarer omkring musikk for denne målgruppen, og finansierte i 2016 rundt 25 artikler. Ballade har søkt Kulturrådet om å få fortsette denne dekningen gjennom økt prosjektstøtte, og fått innvilget dette.
Scenekunst.no
Sammen med Scenekunst.no fikk vi i 2014 innvilget midler fra Norsk kulturråds støtteordning for kulturnæringer for å kartlegge hvorvidt et samarbeid om utvalgte områder av driften til Ballade og Scenekunst kunne føre til økte egeninntekter og bedre ressursutnyttelse. En grunnleggende forutsetning var at det enkelte nettsted beholdt sin eksisterende forside, sin redaksjonelle uavhengighet og egenart.
Storparten av prosjektet er omtalt i årsmelding for 2014 og 2015. I 2016 brukte vi resterende midler fra prosjektet til å la Selskapet Comte gjøre en grundig gjennomgang av de to nettsidenes materiale i Google Analytics og til å skrive en søknad ved Kulturdepartementets engangsutlysning til pilotprosjekter om å utvikle en omfattende kalenderfunksjon i samarbeid. Sistnevnte fikk dessverre ikke gjennomslag. Prosjektet anses som ferdigstilt våren 2016.
Morgenbladet
Ballade har bidratt til Morgenbladets portal og har fått viderepublisert et stort knippe artikler i denne. Vi har ingen oversikt over lesertall for disse artiklene, og opplever ikke at de gir noen umiddelbar leserstrøm til Ballade, men kommer til å fortsette med viderepublisering også i 2017 i håp om at slik deling kan bidra til å gjøre Ballade bedre kjent.
3) ADMINISTRASJON
Ida Habbestad har vært ansatt i 80 prosent stilling som redaktør. Høsten 2016 gikk hun ut i barselspermisjon med full permisjon i august-september og fra oktober i en gradert permisjon. Frem til oktober fungerte Aslaug Olette Klausen som redaktør.
I tillegg til det redaksjonelle ansvaret fungerer redaktør også som daglig leder av Foreningen Ballade. Ansvaret som daglig leder medfører sekretærfunksjon for styret, administrering av foreningens økonomi og regnskap i dialog med regnskapsfører, ansvar for drift og vedlikehold av nettsider, ukentlig kontakt med annonseselger Sture Bjørseth, innkjøp av foreningens utstyr med mer.
Sture Bjørseth er tilknyttet Ballade som annonseselger pr provisjon.
Regnskapsfører for Ballade er PwC Accounting Bergen ved Amund Lauvrak (januar-november) og Aina Heggøy (fra desember).
Revisor er Helge Frosta.
Arbeidsmiljøet anses som godt. Det var ikke noe sykefravær i 2016. Det er ikke rapportert om skader eller ulykker av noen art. Foreningens drift forurenser ikke det ytre miljø. Av de fast ansatte (målt i årsverk) var andelen kvinner 100% i perioden.
Ledige stillinger
Lydtekniker
NasjonalbiblioteketSøknadsfrist:17/11/2024
Kulturskolelærer fiolin og piano
Vestby kommune/ Vestby kulturskoleSøknadsfrist:17/11/2024
Professor i fiolin – 50%
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:01/12/2024
Professor i fiolin -100%
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:01/12/2024
Førsteamanuensis i komposisjon
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:01/12/2024