For en generasjon siden var musikklivet i Norge på bunn-nivå i Europa. I løpet av 30 år er det blitt totalt forandret. Bare ett felt har vært gjenglemt: Korfeltet.
# Bevisst oppbygging av høyere utdanning og et landsomfattende nettverk av musikk- og kulturskoler.
# Etablering av orkestre med fast tilsatte musikere og instrumentalensembler med solid, langsiktig finansiering.
# En rekke støtteordninger for kunstnerisk innovasjon, turnevirksomhet og festivaler.
Alt dette har bidratt til at Norge nå hevder seg i det internasjonale musikalske toppsjiktet kunstnerisk sett.
Les også: [link id=68539 title=»Fra semi- til profesjonell«]
Ett av de flotte særtrekkene ved norsk musikkliv er det nære avhengighetsforholdet mellom den brede amatørvirksomheten – tilgjengelig for alle og basert på frivillighet – og det profesjonelle miljøet der det stilles høye faglige og kunstneriske krav til deltakerne, og der disse arbeider under regulerte forhold som ellers i arbeidslivet.
Skillet mellom de som musiserer på frivillig basis og de som har musikk som betalt yrke, er tydelig – bare ikke på det feltet som kanskje har de dypeste røttene i norsk kulturliv: korfeltet.
Les også: [link id=68482 title=»Korhistorikken fra 1990-2013«]
Høyt nivå – trange rammer
Korfeltet har riktig nok tilgang til høyt utdannede sangere, på samme kunstneriske nivå som på instrumentalfeltet. Men det mangler økonomiske rammer for å kunne etablere ensembler der utøverne får fullverdige lønns- og arbeidsforhold.
På tross av dette, og ved hjelp av statlige og andre støtteordninger, har noen få kor i landet opparbeidet et kunstnerisk nivå som i internasjonal sammenheng er på høyde med det aller beste. Få, om noen, med innsikt i faget vil benekte at det fremste av disse er Det Norske Solistkor, som i de senere årene har høstet stor anerkjennelse for sine CD-innspillinger og konserter over hele Norge og i utlandet.
Les også: [link id=68493 title=»Proffkor og politisk vilje«]
Viktig skritt
For et samfunn som gjennom tverrpolitisk dugnad langsiktig og målrettet har bygget et solid og mangfoldig musikkliv, må det være innlysende at også denne viktige brikken – korsangen – må på plass.
På politisk hold synes utfordringen i og for seg å være erkjent. Det viser de siste års styrking av budsjettrammene for kor. Målet for korsatsingen synes ikke å ha vært tydelig nok, men den nye regjeringens varsel om økt satsing på Solistkoret og Kor Vest i forslaget til neste års statsbudsjett må kunne ses som et viktig skritt. Målet for det øverste sjiktet av kormiljøet bør være at landet i løpet av få år har 4-5 kor, geografisk spredd og gjerne med ulik profil, som arbeider under profesjonelle betingelser.
Felles mål
Det er ikke behov for flere utredninger. Alt ligger til rette for å satse på eksisterende ensembler ved å stille økonomiske ressurser til disposisjon for disse, f.eks. gjennom en opptrappingsplan over tre-fire år.
Det må kunne være et felles mål i den nasjonale kulturpolitikken å gi de fremste av landets kor langsiktige rammer – slik at også de, som våre beste orkestre, kan arbeide under profesjonelle betingelser.
Jan Erik Knarbakk
Kari Pahle
Einar Solbu
styremedlemmer i Stiftelsen Det Norske Solistkor
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
