© Marte Christensen

– Å løfte de fremste er å løfte hele kor-Norge

INNLEGG: Målet bør være at landet i løpet av få år har 4-5 kor, geografisk spredd og gjerne med ulik profil, som arbeider under profesjonelle betingelser, skriver Det Norske Sollistkor.

Kalender

Operapub på Røverstaden

15/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

JAZZ I SIKTE

17/04/2020 Kl. 20:00

Rogaland

Kroke

17/04/2020 Kl. 19:00

Oslo

Operapub på Røverstaden

22/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

For en generasjon siden var musikklivet i Norge på bunn-nivå i Europa. I løpet av 30 år er det blitt totalt forandret. Bare ett felt har vært gjenglemt: Korfeltet.

# Bevisst oppbygging av høyere utdanning og et landsomfattende nettverk av musikk- og kulturskoler.
# Etablering av orkestre med fast tilsatte musikere og instrumentalensembler med solid, langsiktig finansiering.
# En rekke støtteordninger for kunstnerisk innovasjon, turnevirksomhet og festivaler.

Alt dette har bidratt til at Norge nå hevder seg i det internasjonale musikalske toppsjiktet kunstnerisk sett.

Les også: [link id=68539 title=»Fra semi- til profesjonell«]

Ett av de flotte særtrekkene ved norsk musikkliv er det nære avhengighetsforholdet mellom den brede amatørvirksomheten – tilgjengelig for alle og basert på frivillighet – og det profesjonelle miljøet der det stilles høye faglige og kunstneriske krav til deltakerne, og der disse arbeider under regulerte forhold som ellers i arbeidslivet.

Skillet mellom de som musiserer på frivillig basis og de som har musikk som betalt yrke, er tydelig – bare ikke på det feltet som kanskje har de dypeste røttene i norsk kulturliv: korfeltet.

Les også: [link id=68482 title=»Korhistorikken fra 1990-2013«]

Høyt nivå – trange rammer
Korfeltet har riktig nok tilgang til høyt utdannede sangere, på samme kunstneriske nivå som på instrumentalfeltet. Men det mangler økonomiske rammer for å kunne etablere ensembler der utøverne får fullverdige lønns- og arbeidsforhold.

På tross av dette, og ved hjelp av statlige og andre støtteordninger, har noen få kor i landet opparbeidet et kunstnerisk nivå som i internasjonal sammenheng er på høyde med det aller beste. Få, om noen, med innsikt i faget vil benekte at det fremste av disse er Det Norske Solistkor, som i de senere årene har høstet stor anerkjennelse for sine CD-innspillinger og konserter over hele Norge og i utlandet.

Les også: [link id=68493 title=»Proffkor og politisk vilje«]

Viktig skritt
For et samfunn som gjennom tverrpolitisk dugnad langsiktig og målrettet har bygget et solid og mangfoldig musikkliv, må det være innlysende at også denne viktige brikken – korsangen – må på plass.

På politisk hold synes utfordringen i og for seg å være erkjent. Det viser de siste års styrking av budsjettrammene for kor. Målet for korsatsingen synes ikke å ha vært tydelig nok, men den nye regjeringens varsel om økt satsing på Solistkoret og Kor Vest i forslaget til neste års statsbudsjett må kunne ses som et viktig skritt. Målet for det øverste sjiktet av kormiljøet bør være at landet i løpet av få år har 4-5 kor, geografisk spredd og gjerne med ulik profil, som arbeider under profesjonelle betingelser.

Felles mål
Det er ikke behov for flere utredninger. Alt ligger til rette for å satse på eksisterende ensembler ved å stille økonomiske ressurser til disposisjon for disse, f.eks. gjennom en opptrappingsplan over tre-fire år.

Det må kunne være et felles mål i den nasjonale kulturpolitikken å gi de fremste av landets kor langsiktige rammer – slik at også de, som våre beste orkestre, kan arbeide under profesjonelle betingelser.

Jan Erik Knarbakk
Kari Pahle
Einar Solbu
styremedlemmer i Stiftelsen Det Norske Solistkor

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev