Christian Ihle Hadland (Foto: Statoil.no)

25 år med musikkeksport

INNLEGG: Impressario Kjell Wernøe har gjort opp regnskap. Det danner grunnlaget for noen tanker om hvordan musikkeksporten bør utvikles videre.

Kalender

Gammal Maiden med Egil Hegerberg

05/12/2024 Kl. 19:00

Oslo

Lunsj med kultur – Operettelunsj

06/12/2024 Kl. 12:00

Oslo

Lørdagsopera

07/12/2024 Kl. 1400

Oslo

Gjennom mitt enmannsforetak Pro Arte Kulturkontor og Internasjonalt Management i Bergen har jeg siden 1986 hatt management og utenlands-lansering for noen av de fremste unge norske klassiske instrumentalister, dirigenter og ensembler som prioritert fulltidsvirksomhet.
Vi er kun en liten håndfull kolleger i Norge som har lansert unge norske kunstmusikk-talenter på et internasjonalt marked de siste 25 år. Det har skjedd gjennom opparbeidete kontakter og gjennom egne og internasjonale bransjenettverk. Mange har karakterisert det som pionervirksomhet i norsk musikkliv, men nesten uten offentlig oppmerksomhet.
Leif Ove Andsnes,Henning Kraggerud,Håvard Gimse,Truls Mørk,Tine Thing Helseth, Geir Draugsvoll, Bjarte Engeset, Grieg Trio, Eldbjørg og Ragnhild Hemsing, Marianne Thorsen, Tor Espen Aspaas, Christian Ihle Hadland, Vertavo kvartetten, Trondheim Solistene, Oslo Camerata og mange flere er blant artistene som ikke hadde vært der de er i dag uten grunnleggende arbeid for å gjøre dem kjente og attraktive internasjonalt fra en liten håndfull idealistisk arbeidende norske managere. Det har vært langt mere enn en ren booking-virksomhet.
Manglende interesse
Kulturdepartementet [link id=67413 title=»utreder nå hvordan norsk musikkeksport skal tilrettelegges og utøves fremover»]. For min egen del har jeg tidligere i disse 25 årene knapt registrert nysgjerrighet fra departementets side om min utenrikskulturelle virksomhet.
Kostnadene ved vår eksport- og lanseringsvirksomhet av unge, norske talenter har i alle år vært dekket nærest utelukkende dekket av egne driftsinntekter, og uten offentlig eller annen finansiell støtte.
Da jeg selv i høst, meget overraskende ble påskjønnet med kongelig sølv, og dessuten er 74 år, tenkte jeg det kunne være på høy tid med et tilbakeblikk. Det foranlediget en gjennomgang av engasjementer, dagbøker og regnskapstall for perioden 1986-2010.
Les også: [link id=66896 title=»– Klassisk-talentene blir ikke ivaretatt«]
Næringsinntekter på 65 millioner
I løpet av årene 1986-2010 har jeg tilsammen sikret og tilrettelagt ca. 2 500 engasjementer i inn-og utland for 20 norske solister, dirigenter og ensembler med rundt 280 orkestre, festivaler og arrangører i over 50 land. Vel 1 000 av engasjementene er utenlands.
Dessuten har jeg tilrettelagt og gjennomført mange plateinnspillinger for norske musikere og norsk musikk på internasjonale labels.
Akkumulerte regnskapstall for de samme årene viser driftsinntekter på kr. 11 500 000, og tilsvarende driftskostnader på kr. 6 800 000, hvorav ca kr. 2 340 000 er kostnader til markedsføring og salgsreiser. Driftsresultat før skatt er kr. 4 700 000. Det gir et gjennomsnitt pr. år på ca 190 000 kroner!
Følg Ballade på Facebook
I tillegg har jeg hatt noen inntekter fra prosjektarbeid, men ikke til å leve av, selv om man er idealist. Familiens sponsor har vært min kone med hennes førskolelærerlønn, og i tillegg alderspensjonen fra Folketrygden fra 2005. Managementet er fortsatt full jobb.
I løpet av disse 25 årene har jeg skaffet artistene engasjementer i inn-og utland til en samlet verdi av ca kr. 65 000 000 i netto næringsinntekter. Gitt 28 % skatt har artistene for disse engasjementene bidratt til samfunnsøkonomien med kr. 18 200 000, og jeg av min næringsinntekt med kr. 1 300 000. Man kan fundere over hvem som har sponset hvem…
MENs rolle
I Regjeringens handlingsplan for kultur og næring fra 2007 (Pkt. 15) er Music Export Norways (MEN) arbeid fremhevet. MEN regner seg selv som «samlende og sentral aktør» for musikkbransjens eksportsatsing.
Fra 2009 har Regjeringen gitt MEN dette ansvaret. Formodentlig pga. relevant jobb for sine oppdragsgivere innen det sjangerbrede populærmusikk-feltet.
På kunstmusikk-feltet har derimot MEN ikke dokumentert kunstnerisk kompetanse eller særlig markedskjennskap. Kun de aller siste årene har MEN gjort seg litt synlig for oss som har hatt eksport av kunstmusikere som arbeidsfelt.
Derimot har ledelsen og engasjerte medarbeidere i Utenriksdepartementet og ved utestasjonene vært interessert nærværende i alle år, og bidratt med råd og hjelp til knytting av kontakter der det har vært ønskelig. Norsk Musikkinformasjon MIC har også vært en positiv resurss og samarbeidspartner med stor kompetanse.
Oversikt over våre saker om MIC/MEN-prosessen
Nok kultursentralisme
Hvis MIC eller MEN – eller begge – skal forvalte eksportstøtte-midlene og UDs reisestøtte til kunstnere, og være eksportkontor eller tilrettelegger for norsk musikkeksport, må man derfor ha for øye at ikke all musikk- eller musikereksport på kunstmusikkfeltet foregår slik som innen populærmusikken.
Kulturdepartementet, som nå er kjent med mitt arbeid, har i det siste signalisert at man vil vite mere om mine erfaringer fra utenlandsarbeidet og ha forslag til innretning.
Storting og Regjerings mandat til MEN og MENs definisjon av sin rolle, ser jeg som et eksempel på kultursentralisme som vi fra før har mere enn nok av.
Det trengs innsatser og resursser til å styrke eksportrettet norsk artistmanagement-virksomhet på kunstmusikkfeltet. Hvordan det skal innrettes og forvaltes forutsetter kunnskap og innsikt om feltet. Her kan vi som har jobbet lenge med det sikkert gi konstruktive bidrag.
Må leve med kupping
Gjennom årene har noen av artistene blitt signert av større utenlandske management som har overtatt deler av eller hele artistenes utenlandsrepresentasjon, – en helt naturlig utvikling. At de utenlandske agenturene skummer fløten av et mangeårig strevsomt og kostnadskrevende arbeid for å ha løftet artistene ut på et internasjonalt marked, må vi leve med.
Vi ser også at norske artister med støtteordninger, stipender og et nordisk hjemmemarked i ryggen er blitt mere interessante for utenlandske agenter som sliter med bunnlinjen. De spiser seg inn på dette markedet som enda ikke er rammet for fullt av økonomisk nedgangstider. Men at de direkte og indirekte skal nære seg av offentlig norsk artiststøtte mens norske agenter får sitt eget næringsgrunnlag svekket, kjennes mere problematisk.
Les også: [link id=67427 title=»Ønsker innspill om kultur og næring«]
Ingen tydelig rekruttering
Medlemsbedriftene i de to internasjonale managementorganisasjonene for kunstmusikk, IAMA og AEAA ,(som også vi få norske er tilsluttet), representerer tilsammen over 10.000 artister på høyt nivå som alle konkurrerer om engasjementene. Portvokterne i markedet er mange. Medvirkning i disse strukturene koster mye og er krevende hvis man ikke er kjent og anerkjent av miljøet, og ikke har har betydelig kunstnerisk kompetanse.
I flere europeiske land har artistmanagementene mere synlige, sterkere og anerkjente posisjoner i offentligheten enn i Norge. Vi vil gjerne hjelpe unge talenter som etterspør våre tjenester, men behovet overstiger langt vår kapasitet og vi ser ingen tydelig rekruttering.
Trenger arvtakere
Talenter trenger tid til modning og refleksjon. De trenger erfarne følgesvenner underveis, ikke bare bookingagenter som jager dem frem.
Et hjemmemarked med mange aktive konserarrangører som kan gi de unge konserterfaring og utviklingsmuligheter er også en viktig forutsetning for å lykkes ute. Dette hjemmemarkedet krymper og er ikke stort nok til å gi levebrød til alle nye talenter og til flere kompetente managere.
Jeg etterlyser mer offentlig oppmerksomhet, nysgjerrighet og refleksjon om vår type virksomhet. Først og fremst av hensyn til artister som trenger kompetente følgesvenner som vil ta fatt i, og videreføre, dette arbeidet når vi selv ikke makter det lenger.
Kjell Wernøe driver Pro Arte International Management.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo