Kritikk, kommentar og debatt

Magne Hegdals Konsertstykke for piano og orkester spinner seg ut i historiske, tematiske og ikke minst musikalske labyrinter. Det er krevende, men veldig fascinerende, mener Emil Bernhardt.

Fra ekkojakt via ”Jean Gage” til kraften av full forvirring – det skortet ikke på kuriosa under årets Off The Page, som bød på mye ”hva”, men litt mindre ”hvorfor”, mener Linn Carin Dirdal.

Kunne Nico & Vinz kommet dit de er i dag uten røtter i afrikansk musikk? Eller er integreringstanken til hinder for nye musikkuttrykk, fordi de ikke lenger passer i den ”eksotiske” boksen vi fant opp på 80-tallet, spør Guro Kleveland i Rikskonsertene.

Et kutt i NRKs arkiv- og researchavdeling vil ha store konsekvenser for vår kulturarv, skriver Linda Dyrnes i FolkOrg.

For meg ble dansens verden forstyrret av tekst og musikk – kanskje i den grad at jeg gikk glipp av noen nyanser i dansen som du har sett bedre enn meg, skriver Margrete Kvalbein i svar til Charlotte Meering.

Carte Blanches forestilling kan sparke i gang interessante diskusjoner, ikke minst om man hvordan man kan eller bør fortolke Munch, mener Charlotte Meering.

Hvordan kan Spellemann utvikle seg videre, spør Audun Molde.

Knivskarp dansing kan ikke redde en drønnende alvorstung, men dybdeløs utenfra-tolkning av norske kunstskatter, skriver Margrete Kvalbein.

Det kanskje tid for en større diskusjon om hva vi vil med moderne opera, skriver Ingeborg Fangel Mo.

Sendingen befinner seg langt unna ideen om musikk som noe som vil oss noe mer enn å underholde, skriver Erik Hillestad om Spellemann-showet.