Arkiv
Innlegg
Fra den filosofiske sidelinjen
Arild Pedersen presenterer ni punkter til bruk i Hellstenius’ musikalske missekonkurranse.
Tradisjon og eksperiment
Dette ordskiftet dreier seg om synet på og bruken av tradisjon. Det gjelder spørsmålet om kunstnerisk frihet, skriver Ragnar Søderlind, som svar til Henrik Hellstenius.
Samtidsmusikalsk missekonkurranse
Å mene at det å skape kunst som ligner på gammel kunst gjør kunsten mer kommuniserende er et reaksjonært argument, og innebærer en nedvurdering av publikum, skriver komponist Henrik Hellstenius.
Brahms til ettertanke
Tenkende musikere fremførte tankenes komponist slik at lytteren kunne komme til ettertanke, skriver Henrik Holm fra prosjektet Den tenkende musiker.
Hvorfor må samtidsmusikken være upopulær?
Begrepet samtidsmusikk er i mange miljøer nærmest blitt et skjellsord. Men også jeg lever i min samtid som alle kolleger før meg har levet i sin, skriver Ragnar Søderlind.
Et bidrag til fornyelse?
Mye gjøres for å presentere klassisk musikk i nye rammer, men ofte handler det om fremførelsens utside. Den tenkende musiker ønsker å fornye musikken innenfra, skriver Håkon Austbø.
I bakvendtland kan alt gå an
Hvorfor var ikke Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket mer aktive for å markere nasjonalskalden Alf Prøysens 100-årsjubileum på nasjonalt nivå, spør Arnt Martin Brynildsen.
Annengangs?
Det finnes overveldende materiale i musikkhistorien som motsier Thommessens tese om at ”annen gang er annenrangs”, skriver Arild Pedersen, professor ved Universitetet i Oslo.
Varer modernismen evig?
Marcus Paus har provosert. Det er en god begynnelse for dette århundres musikk og debatten om den, skriver Ragnar Søderlind.
Bredden i det smale
Hva som til enhver tid kommer innenfor begrepet kunstmusikk og hva som er høy kunstfaglig kvalitet er en løpende diskusjon, skriver Åse Hedstrøm i Norsk Komponistforening.