Essay

De fleste av oss har såkalte guilty pleasures, det vi skammer oss over å like. Bjørn Hatterud har skrevet om fenomenet og utfordret åtte musikkfolk til å røpe sine skamfulle gleder.

Er den nye musikken som komponeres i Bergen annerledes enn den er i Oslo og andre steder i Norden? Hva er i så fall forskjellen, spør Rebecka Sofia Ahvenniemi.

I dette essayet presenterer Martin Rane Bauck noen tilbakeblikk på komponeringen av verket “kopenhagener stille”.

Hvordan kan kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid unngå (språklige) fallgruver?

Hvordan forholder man seg til kunstneriske uttrykk som man kanskje ennå ikke har begreper for å beskrive? Det spør cellist og postdoktor ved Norges musikkhøgskole Tanja Orning i Kulturrådets essayserie om kvalitet.

Hvordan kan kilder berike formidling av historisk musikk, spør Ruth Solveig Steinsland.

En sann tilnærming til støy er mental, litterær og filosofisk. Målet er å lage støy som oppleves uventet, dissonerende og skitten. Det er denne siden ved støymusikken som utøves i Norge, skriver Bjørn Hatterud.

Komponist Trond Kverno fylte nylig 70 år. I et festskrift har Jørn Fevang skrevet om sin lærer og venn — og om hvorfor en rekke kirkemusikere i kongeriket kun har lært seg å transponere ned, ikke opp.

– I hvert fall slik vi kjente den, skriver Knut Schreiner.

– Det vesle, avlange formatet, lukta av hard plast, kjensla av spolane som sklir litt fram og tilbake i kassetthuset. Kassettane er metta og fylt opp av meining og minne, av kjærleik, kveldsmat og Barne-TV, lukta av ferdig middag, skriv Bjørn Hatterud.