Anmeldelse

Når kids skal med i kulturlivet, hender det at estetiske og musikalske opplevelser blir druknet i velmente formidlingsopplegg. OWMF og Ynglingserien ser ut til å ville unngå nettopp dette, mener Mari Paus.

Som frivillighetsbasert konsertarrangement med sosialkritisk brodd er Feminalen 2014 et glitrende eksempel på ”Show, don’t tell”, skriver Gustav Svihus Borgersen.

Don Martin – en mann for sin hatt har gyldighet langt utover sin egen lokale forankring, mener Birgitte Sandve om Don Martins skoleforestillinger i Oslo.

Simon Løfflers konsert, hvor meningen var at man skulle høre gjennom tennene, var et høydepunkt for Rune Søchting på Ultima.

Ian Bostridge, Håvard Gimse og Ingrid Andsnes viser oss hvordan tiden spaltes i senverk av Schubert og Beethoven, skriver Emil Bernhardt.

At det kan være stor forskjell på hva som presenteres på papiret og hva som presenteres på scenen, er GrunnLove et godt eksempel på, skriver Gustav Borgersen.

Hva fikk danseskribent Margrete Kvalbein, musikkritiker Astrid Kvalbein og deres tre gutter ut av Barnas Ultimadag?

I år feiret Numusic 15-årsjubileum med fokus på norsk elektronika. Nye navn og gamle travere bekreftet at den norske bølgen fortsatt er i bevegelse, men overraskelsene uteble.

Punkt-festivalen har blitt mer kompromissløs, heldigvis uten å helle vennligheten og godlyden ut med badevannet, skriver Tellef Øgrim.

Ny norsk klavermusikk ble koblet til poesi på Oslo Kammermusikkfestival. Men sammenstillingens potensial ble ikke utnyttet fullt ut, skriver Emil Bernhardt.