Emil Bernhardt

Ballade følger debatten om Oslo-filharmoniens programpolitikk, og viderebringer her musikkjournalist Bodil Maroni Jensens seneste innlegg der hun spør: Hvordan forsvare en programpolitikk som gir så lite plass til norsk kulturarv og norsk samtid?

Sist ut i kortserien om kunstmusikken og evnen til å bevege er Minerva-redaktør Nils August Andresen, som innleder med et «kategorisk, pompøst og unyansert» utsagn: I hjertet vet alle sammen at samtidsmusikken er en fiasko.

Hva er berøring? Spørsmålet åpner kanskje en ny inngang til den gamle diskusjonen om samtidsmusikkens emosjonalitet. At det også opptar aktuell musikkforskning, tyder på at noe er i endring. Men én ting står fast: Den som vil sikre berøringen, mister den. Det eneste jeg kan gjøre, er å være årvåken og skjerpe meg når øyeblikkene først inntreffer, skriver musikkritiker, skribent og forsker Emil Bernhardt.

Emil Bernhardt insisterer i sin kommentar på at all musikk, og spesielt den som søker innover i eksperimentets ukjente farvann, har politisk relevans. Hadde det bare vært så vel, skriver Glenn Erik Haugland.

Årets Ultimafestival er den 25. i rekken. Ballade har spurt musikere, komponister, kritikere, redaktører med flere om hva festivalen betyr i dag, og hvor den bør utvikle seg videre.