Vokaltrioen Små Grå om lyden av A, musikken i menneskespråket og kunstens demokratiserende virkning

De møttes da de gikk på Norges musikkhøgskole, og sammen tok de en utøvende mastergrad med prosjektet Små Grå ved samme institusjon i 2021.

Mastergradsarbeidet resulterte i avgangsforestillinga Vemodig Disco, som har turnert hele landet mellom 2021 og 2023. Ellers har de bidratt til ulike verk, installasjoner – blant annet med multikunstnere som Kim Hiorthøy og Jon Balke – og de har sågar deltatt på formidlingsprosjektet NRK-scenen.

Les omtalen Johanna Holt Kleive skreiv om Vemodig Disco på Ballade.no: – Folk har en så perfekt timing.

I Små Grå jobber vokalistene i skjæringspunktet mellom sang, tale, dans og performance – med stor grad av improvisasjon, men også med komponert materiale – og skal fremover spille konsertforestillinga Midt i lyden av A en rekke steder, som fortløpende dukker opp på nettsiden deres.

Dansekunstner Siri Jøntvedt. (Foto: Tale Hendnes)

Midt i Lyden av A har de laget sammen med den prisbelønte dansekunstneren Siri Jøntvedt. Hun er utdannet i Gøteborg og New York, og har siden tidlig 90-tall arbeidet i det frie scenekunstfeltet i både inn- og utland. Jøntvedt er opptatt av øyeblikket der det spontane og formmessige møtes, hvor alvor og humor blandes – med andre ord er dette sentrale komponenter i konsertforestillinga som fremføres i kveld.

Foruten den sagnomsuste, utsolgte urpremieren vi omtalte i starten, blei den første av denne høstens forestillinger spilt i Bodøs bystyresal som del av Bodø 2024, og denne uken spiller de to dager på Himmel/Blå i Oslo, den 20. og 21. november – i rommet forestillinga først ble utviklet for.

– Det er akustisk helt fantastisk. Transparent og nydelig lyd.

– Forestillinga Midt i Lyden av A har samhold og kollektivitet, mot fiendtlighet og isolasjon, som omdreiningspunkt. Fortell litt om bakteppet for det?

– Bakteppet er egentlig litt tiden og livet vi lever nå, når man som voksen sitter med telefonen i hånda, forteller Mai Elise Solberg.

Hun forteller videre at de gjennom arbeidet med forestillinga har gjenoppdaget for eksempel det å synge i kor. De har også reflektert over spørsmål som «Hva er det som tikker av når folk sitter på fotballtribunen og brøler?»

– Vi har spurt oss selv om hvordan vi bruker tiden i hver vår boble og kaninhull, og inni vår strenge algoritme, som trekker oss ideologisk i en aller annen retning.

I denne forestillinga, som tilpasses det lokalet den spilles i, bruker vokaltrioen rommet aktivt mens de synger, og er i bevegelse rundt publikum hele tida.

– Uten mikrofon og staffasje. Vi vil være sammen og være menneskelig, skyter Solberg inn.

Benedikte Kruse forklarer at de leker seg mye med å plukke opp de tingene som skjer i sosiale interaksjoner.

– Man er én person når man er alene, og en annen når man er i flokk. Hva oppstår i den flokkmentaliteten, av klønethet og dynamikk, spør Kruse retorisk.

Nina Mortvedt spiller videre på dette:

– Som sangere har vi den fordelen at vi kan gå inn i nyansene i dette samspillet. Det er ikke enten-eller. Vi bruker lyden av mennesker i musikken vår, lar oss inspirere av måten vi snakker på, måten vi er på – rent lydlig.

Hun sier de jobber mye med vekslingen og timingen. Både i de språklige lydene, og musikken som kan bo i dem.

– Målet vårt er å lage bra, morsom og fin musikk.

– Hvordan stiller tematikken i forestillinga seg i lys av valgresultatene i USA?
Solberg er den første til å gripe ordet ved å fortelle om en tydelig konsensus på sosiale medier: viktigheten av å fortsette med kunstnerisk praksis for demokratiet.

– Vi skal være ganske glade for at vi er såpass langt unna det klimaet, og at vi fortsatt har lyst til å ivareta demokratiske verdier, og om å enes om noe.

LES OGSÅ: Små Grå med ny kortfilm: Vi vil lage noe som er fint! Med undring, og med hjerte for Mennesket.

Hun understreker at det derfor er viktig å ta med alle spørsmål og samfunnsgrupper.

– Også det som er vanskelig. Derfor passet det ekstra godt da vi spilte i bystyresalen i Bodø.

Kruse legger til at kunstnerisk virksomhet føles enda viktigere i dagens politiske klima.

LES OGSÅ: Maja S. K. Ratkje jubilerer: En ropende stemme

– Det er viktig å forsøke å forstå at folk har fullstendig forskjellige virkelighetsoppfatninger, og møte det med kjærlighet, tilføyer Mortvedt.

Solberg mener at kunsten har potensial til å ta vare på, og belyse det litt skjøre med menneskene.

– At kunst ikke trenger å være polariserende, men oppmykende.

Hun mener kunsten kan hjelpe oss å reflektere over hva vi holder på med, og sette folk ut i en slags undring.

– Og så ønsker vi at det skal bli trestemt og underlig deilig, ler Solberg.

Utøverne i Små Grå har meget varierte musikalske bakgrunner. Alt fra å dirigere og arrangere for barnekor, spille som store pop-headlinere på festival eller låne stemmen sin til kjente og kjære Disney-figurer.

– På hvilken måte bruker dere stemmeapparatet til å få budskapet i forestillinga frem, helt konkret?

– I prosjektet Små Grå har vi derimot bare åpna alle slusene, og tar med oss alle referansene inn i musikken.

Referanser, uttrykk, mennesker og mening sauses sammen, og nyansene undersøkes, i Midt i Lyden av A. (Foto: Kim Hiorthøy)

Solberg forteller at man stemmeteknisk kan se for seg at Små Grå strekker talestemmen, ut til syngemodus, og jobber for å finne nyansene der imellom.

– Vi starter ofte en øving med å klokke oss helt sammen, og å gå ut i alle slags parametre i musikken.

– Mye etydejobbing. Vi utforsker liksom hele tiden ytterpunktene av hva som bor i stemmen. Vi øver jo innmari mye! slår Kruse fast.

De gir eksempler som å si «nei» på vocal fry-knirk, en lyd som er hentet fra språket, og forteller at de jobber mye med teksturer, og spørsmål som «hva er en samklang?».

– I kor, for eksempel, skal klangen være homogen, men hva kan være en tekstur som er spennende og fin? Kan det også være tre typer klanger, som kan bli et helt instrument, med helt forskjellige typer energi, spør de retorisk. – Noen klanger er tette og konstante, mens andre er store og baserte masse luft.

Blir forlengelser for hverandre. (Foto: Kim Hiorthøy)

De fremhever at Siri Jøntvedt spiller en helt essensiell rolle når det gjelder bevegelse, bruk av rommet, og dramaturgien i forestillinga, og kaller henne en improvisatør og dansekunster på aller øverste nivå.

– Hennes bidrag og improvisatoriske blikk går som hånd i hanske med det vi gjør, vi blir som forlengelser for hverandre, sier de.

– Og vi inviterer til en visuell verden, sier Solberg. – Derfor skal uttrykket være rydda for fakter, slår hun fast.

Samtalen vender tilbake til det nære: «Hva er lyden i latter? Hva er lyden i gråt?»  – Å ta tak i det og dra det ut i musikk. I den prosessen kan det oppstå mange latterlige situasjoner som kan virke forstyrrende, men også forløsende.

Dette er noe som lignende vokalutøvere, som Jaap Blonk, Phil Minton og Maja Ratkje, også er kjent for å integrere i sin fremføringspraksis.

LES OGSÅ: Sidsel Endresens stemme har preget Susanna siden hun hørte den som barn

– Vi tillater oss mye humor, og åpner opp for det. Vi syns det er deilig. Det er mye humor i det gjenkjennelige, sier trioen.

Lydene de lager er kjente for mange. Derfor jobber de med å abstrahere lydene fra sitt følelsesmessige og semantiske innhold. Med andre ord spiller de på psykologiske faktorer og konnotasjoner, men ikke bevisst.

– Man kunne sånn sett tenkt at materialet kan appellere til mennesker i alle aldre – hvorfor er det en nedre aldersgrense?

– Det er litt for vår egen del. Vi ønsker at dette skal være et fullstendig frihetsprosjekt hvor alt kan skje. Det er kanskje ikke alt som egner seg for små barn, sier Solberg.

Og Små Grå vet ganske godt hva de snakker om, ettersom samtlige har betydelig erfaring med å utvikle forestillinger, både for og med barn, gjennom Den kulturelle skolesekken-turneer og improteateret Plutselig Barneteater.

– Vi har sånn hyperfokus når vi synger, vi er så ekstremt konsentrert. Vi har selvsagt hatt barn til stede som er konsertvante, som klarer å være stille. Det er forskjell på dét, og masse uro – men det å kunne hvile i en stillhet er så verdifullt.