Bilde fra oppsetning av "Light of Passage" høsten 2023. (Foto: Erik Berg)

I Operaen med ungdommen

Journalist og skribent Marianne Lystrup var til stede i Operaen i Bjørvika med hundrevis av vgs-elever under danseforestillingen «Light of Passage». Her er hennes engasjerte rapport fra en sjelden hendelse. 

Kalender

The Sequels // Josefine Luna

23/04/2024 Kl. 19:00

Oslo

FIA OFIA – RELEASEKONSERT & ETTERFEST

27/04/2024 Kl. 20:00

Oslo

Lørdagsopera

27/04/2024 Kl. 16:00

Oslo

FIA OFIA – RELEASEKONSERT

27/04/2024 Kl. 20:00

Oslo

Den Norske Opera & Ballett gjennomførte nylig en serie nyoppsetninger av den kanadiske koreografen Crystal Pites ballett Light of Passage. Tre av danseforestillingene var billetterte oppsetninger, den fjerde var for spesielt inviterte. Og de spesielt inviterte var videregående skole-elever fra ulike skoler i Oslo.

Av Marianne Lystrup, journalist

Jeg hadde en forunderlig, løfterik og gripende opplevelse forleden. Sammen med noen hundre vgs-elever så jeg Nasjonalballettens dansere i en forestilling av Crystal Pite: Light of Passage.

At vi har en nasjonalballett som river i en gratisforestilling for VGS-elever, vitner om stor kulturforståelse. Og at det var nettopp denne forestillingen….

Nasjonalballetten hadde invitert alle videregående-skolene i Oslo til en gratis forestilling i storstua, og det var åpenbart populært, for salen var så godt som full. Ikke desto mindre var det lett å merke at mange av de som kom, ikke var vant til å gå i Operaen.

Sorlet som gjenlød i salen før det begynte gjorde meg litt nervøs. Ville det bli mye prat og rølp underveis, mon tro? Dette er jo en danseforestilling med alvorstung tematikk. Første akt, «Flight Pattern», framstiller Crystal Pites svar på flyktningekrisen.

Plystring og roping
Og ganske riktig, da lyset ble dempet i salen, brøt det ut entusiastisk applaus med plystring og roping! Hjelp, tenkte jeg, hvordan skal dette gå? Men frykten viste seg ubegrunnet.

light-of-passage-2023-foto-erik-berg-0943 (Foto: Erik Berg)

Ikke mange taktene inn i Góreckis «Symphony of Sorrowful Songs», til hvilken danserne bølger langsomt over scenen i flokk som var de en eneste stor organisme, stilnet lydene fra publikum. Man merket at de lot seg gripe.

Sitrer av inneholdt energi
Og det er ikke merkelig. Crystal Pite har en egen nerve i sin koreografi, som gjør at selv de bølgende, nesten stillestående partiene sitrer av inneholdt energi. Man suges med i de langsomme, monotone bevegelsene – naturligvis også fordi musikken med sitt suggererende, langsomme kresjendo trekker i oss.

Men så, ut av den homogene massen av mennesker, bryter enkelte fram med en annen energi, større bevegelser, raskere tempo. Flokken endrer karakter for våre øyne, fra å være en homogen masse til å vise oss individene i den. Kvinnen som holder en bylt som kanskje er et dødt barn? Danseren som med en enkel dult på en skulder starter en kjedereaksjon inn i flokken, slik dominobrikker man har stilt opp i formasjon, faller når en av dem velter. Det er et talende bilde. Vi er et fellesskap, men vi er også individer med muligheter og avhengigheter. Musikken fortsetter å vokse, lyset endrer seg langsomt og faller fra oven – og så begynner det å snø!

Light of Passage, bilde fra Den Norske Opera & Ballett høsten 2023. (Foto: Erik Berg)

Flokken som først gled nesten umerkelig over scenen får mer liv. I en passasje står de vendt mot salen mens armene beveger seg i store, myke bevegelser som om de var en fugleflokk på vei mot oss. Det er betagende vakkert, og naturligvis et sterkt bilde på drivkraften i disse menneskene som er på flukt.

Fascinert
Når første akt er over, kan man høre fascinerte utbrudd fra publikummere. Det er tydelig at de har levd seg inn i forestillingen.

Kanskje tenåringer – med alle sine hormoner dansende rundt i kroppen – har vel så sterke forutsetninger for å ta til seg dette kunstneriske uttrykket som voksne folk? Vi er kanskje blitt mer kalkulerende, vurderende, til og med blaserte?

Skjønt, når det kommer til denne forestillingen, har den fått en så unison positiv kritikk, at den trolig kan nå fram til de fleste.

Også de to siste aktene, «Covenant» og «Passage», fengslet det unge publikumet. Der møtte vi i tillegg til Nasjonalballetten også barn som dansere, og et par som var godt over dansernes pensjonsalder.

Til sammen satte disse tre aktene i sving mange følelser og tanker omkring livets mange overganger. Dem kjenner vi til, også vi som ikke er drevet på flukt eller møter døden.

Til Paris
Light of Passage er produsert av Nasjonalballetten i samarbeid med The Royal Ballet. Og det er «våre» dansere som får gleden og æren av å ta med forestillingen til Paris, der den skal spilles i april. De kan bare glede seg. Denne forestillingen er med sitt alvor, sin intensitet og skjønnhet en stor opplevelse.

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.