– Folk har en så perfekt timing

Torsdag 10. mai var det duket for «Vemodig Disco» i Forstanderskapssalen på Sentralen i Oslo – avgangsforestillingen til trioen Små Grå etter masterstudier i utøvende jazz og improvisasjon ved Norges musikkhøgskole.

Trioen, som består av Nina Mortvedt, Benedikte Kruse og Mai Elise Solberg, utfordret langt på vei det klassiske konsertformatet denne kvelden: Gjennom koreografi, improvisasjon, musikk og video fanget de hverdagsmenneskets små og store øyeblikk – være seg faktene, språket, humoren, alvoret, hva vi henger oss opp i og hva vi anser som viktig og betydningsfullt.

Til høsten drar de på turné med forestillingen. Det gjør de rett i, mener Ballades utsendte. Dette er ren og skjær hverdagsmagi. Det er sjeldent jeg har ledd så mye av dagligdagse fenomener som pavlova, el-sykler og barnets rop etter mamma. (Har du noen gang tenkt på hvor musikalsk et så tilsynelatende masete rop er? Små Grå beviser en gang for alle at barnets forsøk på å skaffe seg oppmerksomhet går Charlie Parker en høy gang.)

Bilde fra forestillingen «Vemodig Disco» i Forstanderskapssalen på Sentralen i Oslo. (Foto: Julia Nagelstad)

En Pandoras eske
Selv mener trioen at prosjektet har vært som å dykke inn en Pandoras eske: Det er enormt mye å ta av i dette vi kaller hverdagen.

Vi er så fininnstilt hele tiden. Når man først får øye på det er det så vakkert å se på.

– Det finnes prosjekter man fort blir mett av. Andre prosjekter åpner opp for en verden av muligheter. Slik har det vært med Små Grå hele veien, og nå også med denne forestillingen. Det er spennende å få øye på mennesket i hverdagen, og ikke minst stoppe opp ved det vakre og forgjengelige i øyeblikket, sier Benedikte Kruse.

– Hvis man ser ut av et cafévindu vil man kunne oppdage at folk i grunnen har en så perfekt timing, vi er så fininnstilt hele tiden. Når man først får øye på det er det så vakkert å se på.

Små Grå har laget en film i samarbeid med Kim Hiorthøy i starten av forestillingen, som peker i retning av hva de jobber med og hvem de er som ensemble. Denne filmen på 7 minutter kan du se her.

Bruker en større del av seg selv
Mortvedt, Kruse og Solberg har jobbet sammen siden 2007, og har laget en rekke forestillinger og konserter innen samme åpne form for samtidsmusikk, improvisert musikk og scenekunst.

Også denne gangen har de utfordret det klassiske konsertformatet. Sjangerlek resonnerer hos dem alle. Jo Strømgren Kompani var en viktig inspirasjonskilde og øyeåpner i starten av samarbeidet i Små Grå.

– Kompaniets forestilling «Klosteret» på Nationaltheatret imponerte oss stort, og viste hvor grenseløs en teaterforestilling kan være. Vi så behov for å viske ut rammene vi tidligere hadde holdt oss til, forteller Mortvedt.

– Vi ble trigget av å bruke en større del av oss selv. Utøverne i forestillingen «Klosteret» er skuespillere, som plutselig bryter ut i en korall eller dans. Vi fikk lyst til å gi musikken en slik dimensjon, belyse det fra flere kanter, gjøre den rikere og større.

De vil åpne opp for helt vanlige tanker og refleksjoner om verden vi lever i – og trigge publikum samtidig.

– Vi opplever at folk lytter på en annen måte med dette prosjektet. Når man bryter ut av noe veldig satt, la oss si dansing fra en som vanligvis ikke danser, da er det akkurat som om man åpner opp andre mottaker-reseptorer hos publikum, sier Solberg, og utdyper:

– Man blir litt mer aktiv som lytter, tror jeg, og får med seg flere nyanser som igjen kan åpne opp for flere tanker om mennesker, livene våre, og hvem vi er.

Trioen må medgi at de liker å være i det rommet hvor de undrer seg og kanskje blir litt eksistensielle. Vel vitende om at prosjektet gjerne faller mellom flere stoler, er de mer enn motiverte til å finne sin vei inn på ulike scener og arenaer.

– Vi mener denne forestillingen vil kunne fungere like bra på en jazzscene som i operaen eller under en litteraturfestival, konstaterer Solberg.

– Vi opplever at folk lytter på en annen måte med dette prosjektet. Når man bryter ut av noe veldig satt, la oss si dansing fra en som vanligvis ikke danser, da er det akkurat som om man åpner opp andre mottaker-reseptorer hos publikum, sier trioen Små Grå. (Foto: Anne Valeur)

Fryser små øyeblikk i livet
Underveis har de fått veiledning av danser og koreograf fra KHIO, Snelle Hall samt musiker og veileder ved Musikkhøgskolen Sidsel Endresen. Trioen beskriver begge som institusjoner på sine fagfelt.

– Sidsel Endresen er et unikum. Hun har et blikk og en forståelse for musikk som er helt spesiell, sier Mortvedt.

– Sidsel er musiker på en sånn måte at det egentlig er litt irrelevant om du er sanger eller gitarist. Vi jobber ikke med sangteknikk eller hvordan vi lager den og den lyden. Vi jobber med forming, plassering, orkestrering og lagene i musikken. Det er det vi jobber med, legger Solberg til.

Også Snelle Hall har vært en helt avgjørende døråpner for Små Grå, og en som har hjulpet dem å bygge bro fra deres ståsted som musikere til å forstå hvordan de kan gripe an det å jobbe koreografisk, scenisk og dramaturgisk.

– Det har vært veldig gøy å lære mer om hvordan dansere og koreografer tenker. Vi har jobbet mye med å tenke komposisjon med kroppene våre, og Hall er en feinschmecker når det gjelder å tenke komposisjon i rommet, sier Mortvedt.

Trioen har dessuten oppdaget hvor likt dansere og musikere tenker når det gjelder dynamikk, tempo, timing og en rekke andre parametere.

– Denne innsikten har kanskje vært viktigst for oss i denne masteren. Ettersom kunstartene i større grad møtes –vi ser jo oftere og oftere dansere som bryter ut i sang, eller skuespillere som danser – slik blir vi også mer klar over likhetstrekkene. Vi driver med det samme, men uttrykker oss på forskjellige måter. Det er kjempespennende, sier Kruse.

– Du skal kunne se med ørene og lytte med øynene
Trioen har flere spennende planer i tiden som kommer. Denne uka skal trioen blant annet opptre på arrangementet Kunstrom Skogen, som en del av flere kunstinstallasjoner i en skog. Gjennom en tjue-minutters opptreden bestående av koreografi, sang og improvisasjon skal de forsøke å sette et avtrykk på dagens ungdommer.

Nå finner vi improvisasjon også innenfor studier i folkemusikk og klassisk.

– Vi er rett og slett veldig på forskern for tiden, sier trioen.

De understreker at de er svært glad for tilliten som Musikkhøgskolen har vist dem fra dag én, og opplever at stadig flere institusjoner ønsker tverrfaglige initiativ velkommen.

– Det later til at stadig flere institusjoner ser verdien i denne type tilnærming, også innen faget improvisasjon. Det er ikke lenge siden improvisasjon var forbeholdt jazzutdannelsen. Nå finner vi improvisasjon også innenfor studier i folkemusikk og klassisk, sier Mortvedt.

Fra forestillingen «Vemodig Disco». (Foto: Julia Nagelstad)

Den svenske koreografen og danseren Alma Söderberg, kjent for å bruke stemmen like mye som kroppen i sine koreografier, sier det kanskje best, mener trioen.

– Söderberg sier at du skal kunne se med ørene og lytte med øynene. Det er slik vi ønsker å jobbe. Hvordan man forholder seg til kropp og musikk skal gå hånd i hånd. Du kan synge koreografi og omvendt, sier Kruse, og utdyper:

– Lytting kan være konkret lytting til musikk, men det kan like mye handle om å lytte til hvor man befinner seg i rommet. Du kan lytte med øynene, liksom. Det er rett og slett dritspennende. Og sånt kommer vi aldri til å bli ferdig å jobbe med!

Små Grå spiller forestillingen «Vemodig Disco» flere steder når det åpner opp i høst og til neste år. Følg med på spilledatoene på trioens hjemmeside.