«Stein Ove Berg» hadde ikke noe enkelt liv, skriver Geir Hovig i sitt minneord på nrk.no/musikk i dag, og legger til: «Jeg møtte ham mange ganger opp gjennom årene og ble alltid møtt med et varmt smil og utstrakte armer.»
Stein Ove Berg ble født 22.desember 1948, og vokste opp på Kløfta i Ullensaker. Han debuterte i «Søndagsposten» hos Otto Nielsen 1. april 1971, og sto tidlig frem som en talentfull formidler av folkelige, litt melankolske livsfunderinger. Han ble en av landets mest kjente og populære visesangere på 70-tallet, med Norsktopp- og allsangfavoritter som «Manda’ Morra Blues», «Kommer Nå» og «Ta hverandre i handa og hold». I årene 1974 til 1981 ga han ut i alt åtte LPer på plateselskapene EMI og Talent, der «Kommer nå» (1974), «Visa di» (1975) og «Når dagen kommer» (1978) var noen av titlene. Hans første single, «Manda’ Morra Blues» fra 1973, ble en stor hit, og han ga også ut bøker på Tiden Forlag, der «Hestehov og brun beis» (1973) og «Albumblad» (1975) er to av titlene. Mange av hans fineste sanger er samlet i bøkene «58 viser» fra 1979 og «Årgangsviser» fra 1995.
Stein Ove Berg ble funnet død i sitt hjem i Oslo tirsdag, og mange kolleger gir nå uttrykk for stor sorg over dødsbudskapet. – Stein Ove Berg ble min generasjons Alf Prøysen, sier Steinar Albrigtsen til Dagbladet i dag, og mener at ettertiden vil se storheten i Stein Ove Bergs viser: – Ofte ser man ikke slikt før vedkommende er gått bort.
Også Elin Prøysen lovpriser i Dagbladet Stein Ove Bergs kvaliteter som sanger og folkelig poet: – Stein var en av de som virkelig betydde noe i visesammenheng. Den fine, jordnære stemningen i det han lagde, var helt spesiell. Alle la med en gang merke til «Manda’ morra blues» og «Kommer nå». I dag er det knapt noen samling i arbeiderbevegelsen uten at man synger Stein Oves «Ta hverandre i handa og hold», og det er få i Norge som ikke kan synge en del av hans mest kjente viser.
Stein Ove Berg hadde tidvis nokså tunge rusproblemer, noe han i ettertid også sto åpent frem med. – Før jula i 1996 var jeg så langt nede at jeg ikke visste om jeg orka å leve mer, fortalte han tidligere i år til Olav Solvang i Vårt Land. – Jeg satt i en leilighet på Bjølsen og følte meg veldig ensom og utenfor etter at mitt andre ekteskap var gått i oppløsning. Heldigvis hadde jeg initiativ til å kontakte Evangeliesenteret i Ørje.
På Evangeliesenteret hjalp han selv andre rusmisbrukere opp på bena, samtidig som han forsøkte å bruke sin nyvunnede tro også i musikalsk sammenheng. I mars 2002 kom albumet «Det Jeg Skulle Ha Gitt» på Master Music, som ga uttrykk for nettopp denne Gudstroen. Arbeidet med albumet ble påbegynt alt i 1996, men ble skrinnlangt etter at plateselskapet Arcade gikk konkurs. Takket være økonomisk støtte fra Fond for lyd og bilde, og det som Berg selv omtalte som «stor raushet fra Tor Eriksen i Arcade», ble arbeidet med albumet tatt opp igjen rett før jul i fjor.
Blant musikerne fant man artister som Jan Sjølie, Henning Kvitnes og Bill Booth, og Stein Ove Berg skrev selv om utgivelsen: «Tekstene er fortsatt på den blå siden av tilværelsen og bør kunne finne et publikum i så vel bar som bedehus.» I et intervju med den kristne publikasjonen Korsets Seier fortalte han følgende: – Oppholdet på Evangeliesenteret ble en snuoperasjon i livet på mange måter. For det første fikk jeg ro til å tenke over hva livet handler om. Jeg fikk et nytt møte med en Jesus som var levende for meg i barndommen. På Evangeliesenteret oppdaget jeg også at mye av den amerikanske musikken jeg har hørt på fantes i bedehustradisjonen.
Steinar Albrigtsen oppsummerer antagelig det ganske mange føler i sitt intervju med Siw Grindaker i Dagbladet i dag.
— Jeg hadde hørt Stein Ove i radio før jeg så ham på tv. Jeg trodde det var snakk om en eldre kar, men så var det i stedet en mann som hadde blitt en stor poet i ung alder. Dessuten var han verdens koseligste fyr, en som bar på en djup sorg i hjertet, men som hadde mye godt i seg.
Stein Ove Berg ble i 2001 den første mottakeren av LOs kulturelle hederspris, og har også ellers mottatt flere utmerkelser. Du kan lese Dagbladets oppslag her, mens hjemmesiden hans på Master Music er å finne på denne lenken.
KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke
INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.
Linda Melsom er ny festivalsjef i Moldejazz
– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med menneskene, musikken og kraften som ligger i Moldejazz, og til å se hvordan vi sammen kan skape veien videre.
– Vi er to introverte typer som lager en introvert skive
Har Norge plass til en moden og godt voksen hiphop-plate? Fredag 30. januar slipper rapper Kjartan Gaulfossen og produsent Fred Russel albumet Etter alt, en utgivelse som verken lener seg på boom bap, trap eller kommersielle grep.
Musikkforleggerne: – Her er de nominerte til årets gjeveste
Fra store, historiske verk og hits, til profilert filmmusikk: Disse er nominerte til Musikkforleggerprisen 2026.
Kunstig intelligens dreper varen, men kan frigjøre kunsten
INNLEGG: Det er betryggende at vi deler bekymringen for menneskets plass i musikken, skriver Kjetil Manheim i sitt svar til musiker Torstein Slåen.
Er musikk gøy å lage?
INNLEGG: Suno-sjefen mener «musikk ikke er gøy». Derfor er drømmen om platekontrakt død.
