FREE MY PEOPLE: Delara kler seg i røde slør når hun fotograferes til albumet Shahrazad – og synger for dem som vil kaste sløret. (Foto: Emma Sukalic)

Sangene Amanda Delara ikke kan synge ved foten av Azaditårnet

– Jeg vil hylle styrken bak kunst. Delaras drømmer og identitet har blitt popalbum.

Kalender

Ensemble KammerKlang i Bugården kirke

21/06/2024 Kl. 18

Vestfold og Telemark

Salif Keita-konsert

21/06/2024 Kl. 19.30

Viken

Valdres sommersymfoni – festivalen

21/06/2024 Kl. 1800

Innlandet

For dem som har hørt Delara, kanskje i kjenningslåta på TV programmet Mesternes mester, i sommerhiten «Josefin» (originalen er med svenske Albin Lee Maldau) – eller i en av flere videoer med Kvinne Liv Frihet som tema – kjennes nok den norsk-iranske artisten etablert allerede. Amanda Delara er på årets liste over det Dagens Næringsliv kaller ledestjerner. Fredag kommer debutalbumet Shahrazad.

– Alt har på en måte en mening. Det er en tanke bak alt ved dette albumet, sier Amanda til Ballade om plateslippet, om hvordan hun feirer det, omslagsbilder, fargene.

FORTELLEREN: Scheherazade, slik maleren Sophie Gengembre Anderson så henne. (Foto: Fritt verk/The New Art Gallery Walsall)

Og tittelen: Shahrazad, ofte skrevet Scheherazade, er fortelleren i 1001 Natt. Ikke bare meldte Scheherazade seg til et meget risikabelt ekteskap med den persiske kongen som drepte sine jomfruer etter én natts ekteskap. Hun reddet sitt eget liv ved å holde kongen interessert, fra ett halvfortalt eventyr til det neste, men reddet også nye jomfruer fra å bli halshugget av kongen*.

– For et symbol, og med aktualitet i dag, ikke minst etter at Narges Mohammadi fikk Nobels fredspris**. Har du et annet forhold til Scheherazade enn oss som bare har hørt om henne som eventyrfigur?
– Jeg har blitt kjent med henne som voksen, men de i familien, alle slektninger vet om henne. Jeg plukket opp ei bok med 1001 Natt-eventyr for et par år siden. Det gikk opp et lys for meg at dette var albumtittelen min. Det handler om å gjøre noe for seg selv, og at jeg ville hylle styrken bak kunst, forteller Amanda.

Delara på omslaget av debutalbumet. (Foto: Emma Sukalic)

– Jeg kan jo, som kunstner, sammenligne meg med henne. Hun forteller oss at formidling har en stor påvirkning på samfunnet rundt. Om det er i form av ord, eller musikk, melodier … Hun symboliserer det å stå for noe, kjempe for noe, uansett risiko, Shahrazad risikerer livet for å redde både seg selv og de andre kvinnene. På samme måte kan musikk berge liv. Kunst og musikk har betydd mye for mange, og har også gitt meg mening. Og livet må jo ha en mening! Musikk og kunst kan føles livreddende også for mennesker som hører på det.

Vi ser hverandre med likeverd gjennom musikken. Det har historien vist.

– Dette kan jo mange kjenne seg igjen i: musikk som livreddende på personlig plan. Men kan musikk helt direkte redde liv, som en operasjon, eller mer direkte fredsarbeid?
– Musikk retter oppmerksomhet mot noe folk ellers ikke ville vært obs på, siden musikk er et språk alle forstår.

Hun trekker fram Shervin Hajipour, «musikkinfluenseren» og sangen han lagde som ble symbolet på Kvinne Liv Frihet. Delara har også inkludert den tåredryppende iranske balladen «Cheshme Man», på mjuk gitar, på plata.

– Det merket jeg veldig i fjor, med demonstrasjonene og alt som fortsatt foregår, at du får flere mennesker til å forstå med følelser gjennom musikk. Bare mine sanger ble delt i hele verden! Så. Nei: Musikk redder ikke liv slik en lege kan kurere noen. Men musikken har en stor effekt, ved at den samler mennesker og vi ser hverandre med likeverd gjennom musikken. Det har historien vist.

Formidling har en stor påvirkning på samfunnet rundt.

For Delara er de mange persiske innslagene på plata like mye resultat av hennes egen utvikling av egen identitet – som de store, verdenspolitiske bølgene av og rundt demonstrasjonene i fødelandet. Jeg, journalisten, husker sterkt en konsert med den iransk-jødiske popartisten Liraz, som tok med seg flere iranske kvinnelige musikere på europeiske scener sist sommer. Å se henne var som å se rennende insisterende mening. Mening for oss i publikum – men enda sterkere for dem på scenen, med denne livsviktige oppgaven å stå der og spille.
– Er dette sterkere til stede i musikk og kunst generelt nå?
– Ja. Det er tydeligere nå. Hos meg er det en blanding av det som har skjedd i verdensbildet, det som har skjedd i Iran, og min søken etter hvem jeg er. Det er veldig viktig for meg at musikken reflekterer meg, hvem jeg er nå. Jeg er jo norsk, også. Og innflytelsene mine tilsier at jeg ikke går all in på det persiske. Men det tar en mye større plass nå, og det har med søken etter min egen identitet å gjøre. Jeg har funnet mer stolthet i kulturen min og i språket mitt. Og så hører du det i direkte musikalske referanser til den sorgen iranere føler. Som i «Cheshme Man» både i samples og i coveren min.

Persisk diktning og sang – er det ikke en lang tradisjon og hang til utløp for de helt store, mørkeblå følelsene der? Jo, Delara påpeker at det er slik i iransk film også.
– De er mestere på å få meg til å kjenne at «nå blir jeg deprimert i ett år, jeg skal aldri se en iransk film igjen», haha … Men de blir jo ekstra gode på å formidle, for det ikke er lov å bruke alle type virkemidler. Da blir de veldig gode på å fortelle historier.

«Hun som synger Gunerius»
Hovedspråket på albumet er engelsk. Delara pakker gjerne sangene sine i hiphopbeats eller øs-refreng. Hun skriver om personlige stemninger og lengsler, som lengselen tilbake til det å være det umiddelbare barnet, like mye som det som har politiske rammer. «Youth is wasted on the Young» kommer om hverandre med «Western media portray us dumb» i starten av plata.

Delara har hatt flere hits på norsk – som sin versjon av Karpe-låta «Gunerius», og «Nå er det oss». På en norskspråklig EP plasserte hun seg sjøl med Ibsen på omslaget. Det er en sammenheng mellom det iranske hun utforsker nå, det beatbaserte, og den:
– Jeg ville vise at jeg som minoritetskvinne også kan sette spor i norsk kultur. Det slo jo til, flere av låtene der ble pensum for ungdomsskoleelever. Men de henger sammen, de representerer forskjellige deler av meg.

Dette er sangene Amanda Delara ikke kan synge ved foten av Azaditårnet. Ennå.
– Da du samarbeida med Loredana, som er basert i Tyskland, tenkte jeg du skulle satse på det tyske markedet. Så har du fått en hit i Sverige. Har du en plan om flere territorier?
– Norske lyttere kommer alltid til å være viktige for meg. Det er de som har gjort at jeg kan leve av musikken. Jeg har 100 % planer om verden, men nå som jeg har reist i India, i Pakistan, og flere hjørner av verden, tenker jeg at musikkverdenen er så mye større enn vi er vant til å tenke her hjemme. Mange artister, inkludert meg, kan ha drømmer om å bli stor i USA. Men det finnes flere steder i verden med interessante markeder og folk som vil høre musikken min. Dette omfatter så mye mer enn vi er vant til å tenke som interessant her i Vesten.

Loredana + Delara fra den tysk-engelskspråklige samarbeidssingelen «Checka». (Foto: Sony Music)

Amanda Delara legger til at hun ikke pleier å ville røpe for mye om planer, men snarere bevise det i det hun har oppnådd noe.
– Dét er litt mer imponerende, sier hun med en liten latter.
– Og hva med konsert midt i Teheran?
– Ja, er du gærn. Det drømmer jeg om. Jeg ser for meg en dag, med masse mennesker, en festival ved Azaditårnet.

Azadi er et stort parkanlegg, en plass, der det kjente monumentet Azaditårnet står, i den iranske hovedstaden. En by hun foreløpig ikke kan opptre i.

– Tror du du kommer til å fortsette å bruke tråder fra din iranske identitet, også etter at denne plata er lansert?
– Absolutt. Livet er en evig søken. Det kommer til å pågå så lenge jeg lever, egentlig.

 

13. september 2022 ble kurdisk-iranske Mahsa Amini arrestert av iransk moralpoliti. Demonstrasjonene som fulgte hennes død i varetekt, har satt Irans undertrykking av unge, og særlig kvinner, på dagsordenen sterkere enn årene som ledet opp mot bevegelsen som er kjent for slagordet Kvinne, Liv, Frihet. Både studentmiljøer i Tehran og sosiale medier har vært viktige arenaer for protestene – som også har fått støttedemonstrasjoner verden over. Friheten til å velge å ikke dekke til håret sitt, som er påbudt for kvinner i Iran, har blitt en tydelig symbolsak.

I oktober 2023 annonserte Nobelkomiteen at kvinneaktivist **Narges Mohammadi får fredsprisen, mens hun sitter i fengselet Evin. Prisen får hun for sitt menneskerettsarbeid. Denne høsten har Mohammadi blant annet rapportert om tegn og vitnesbyrd på overgrep mot kvinnelige insatte – og startet nylig sultestreik når hun ikke får medisinsk hjelp før hun aksepterer å bære slør.

En oversikt over hendelser og aktivister i Iran fra september 2022 kan leses hos BBC.

*Scheherazade/Shahrazad var, i følge myten, visirens datter, som tok plass ved kong Shahryars side da visiren ikke kunne finne flere jomfruer kongen kunne ta som make. Som kjent skal historiene i 1001 Natt ha blitt til ved at Scheherazade begynte på et eventyr hver kveld, fullførte det ikke, og fortalte så spennende at kongen lot henne leve til neste kveld, så han fikk høre hvordan eventyret gikk.
Scheherazade-karakteren er opphav til to kjente musikkverk, hvorav det av Nikolaj Rimskij-Korsakov også har blitt ballett. Det andre er tre sanger av Maurice Ravel.

Kilder: BBC.com, Store Norske Leksikon, Reuters.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.