For dem som har hørt Delara, kanskje i kjenningslåta på TV programmet Mesternes mester, i sommerhiten «Josefin» (originalen er med svenske Albin Lee Maldau) – eller i en av flere videoer med Kvinne Liv Frihet som tema – kjennes nok den norsk-iranske artisten etablert allerede. Amanda Delara er på årets liste over det Dagens Næringsliv kaller ledestjerner. Fredag kommer debutalbumet Shahrazad.
– Alt har på en måte en mening. Det er en tanke bak alt ved dette albumet, sier Amanda til Ballade om plateslippet, om hvordan hun feirer det, omslagsbilder, fargene.
FORTELLEREN: Scheherazade, slik maleren Sophie Gengembre Anderson så henne. (Foto: Fritt verk/The New Art Gallery Walsall)
Og tittelen: Shahrazad, ofte skrevet Scheherazade, er fortelleren i 1001 Natt. Ikke bare meldte Scheherazade seg til et meget risikabelt ekteskap med den persiske kongen som drepte sine jomfruer etter én natts ekteskap. Hun reddet sitt eget liv ved å holde kongen interessert, fra ett halvfortalt eventyr til det neste, men reddet også nye jomfruer fra å bli halshugget av kongen*.
– For et symbol, og med aktualitet i dag, ikke minst etter at Narges Mohammadi fikk Nobels fredspris**. Har du et annet forhold til Scheherazade enn oss som bare har hørt om henne som eventyrfigur?
– Jeg har blitt kjent med henne som voksen, men de i familien, alle slektninger vet om henne. Jeg plukket opp ei bok med 1001 Natt-eventyr for et par år siden. Det gikk opp et lys for meg at dette var albumtittelen min. Det handler om å gjøre noe for seg selv, og at jeg ville hylle styrken bak kunst, forteller Amanda.
Delara på omslaget av debutalbumet. (Foto: Emma Sukalic)
– Jeg kan jo, som kunstner, sammenligne meg med henne. Hun forteller oss at formidling har en stor påvirkning på samfunnet rundt. Om det er i form av ord, eller musikk, melodier … Hun symboliserer det å stå for noe, kjempe for noe, uansett risiko, Shahrazad risikerer livet for å redde både seg selv og de andre kvinnene. På samme måte kan musikk berge liv. Kunst og musikk har betydd mye for mange, og har også gitt meg mening. Og livet må jo ha en mening! Musikk og kunst kan føles livreddende også for mennesker som hører på det.
Vi ser hverandre med likeverd gjennom musikken. Det har historien vist.
– Dette kan jo mange kjenne seg igjen i: musikk som livreddende på personlig plan. Men kan musikk helt direkte redde liv, som en operasjon, eller mer direkte fredsarbeid?
– Musikk retter oppmerksomhet mot noe folk ellers ikke ville vært obs på, siden musikk er et språk alle forstår.
Hun trekker fram Shervin Hajipour, «musikkinfluenseren» og sangen han lagde som ble symbolet på Kvinne Liv Frihet. Delara har også inkludert den tåredryppende iranske balladen «Cheshme Man», på mjuk gitar, på plata.
– Det merket jeg veldig i fjor, med demonstrasjonene og alt som fortsatt foregår, at du får flere mennesker til å forstå med følelser gjennom musikk. Bare mine sanger ble delt i hele verden! Så. Nei: Musikk redder ikke liv slik en lege kan kurere noen. Men musikken har en stor effekt, ved at den samler mennesker og vi ser hverandre med likeverd gjennom musikken. Det har historien vist.
Formidling har en stor påvirkning på samfunnet rundt.
For Delara er de mange persiske innslagene på plata like mye resultat av hennes egen utvikling av egen identitet – som de store, verdenspolitiske bølgene av og rundt demonstrasjonene i fødelandet. Jeg, journalisten, husker sterkt en konsert med den iransk-jødiske popartisten Liraz, som tok med seg flere iranske kvinnelige musikere på europeiske scener sist sommer. Å se henne var som å se rennende insisterende mening. Mening for oss i publikum – men enda sterkere for dem på scenen, med denne livsviktige oppgaven å stå der og spille.
– Er dette sterkere til stede i musikk og kunst generelt nå?
– Ja. Det er tydeligere nå. Hos meg er det en blanding av det som har skjedd i verdensbildet, det som har skjedd i Iran, og min søken etter hvem jeg er. Det er veldig viktig for meg at musikken reflekterer meg, hvem jeg er nå. Jeg er jo norsk, også. Og innflytelsene mine tilsier at jeg ikke går all in på det persiske. Men det tar en mye større plass nå, og det har med søken etter min egen identitet å gjøre. Jeg har funnet mer stolthet i kulturen min og i språket mitt. Og så hører du det i direkte musikalske referanser til den sorgen iranere føler. Som i «Cheshme Man» både i samples og i coveren min.
Persisk diktning og sang – er det ikke en lang tradisjon og hang til utløp for de helt store, mørkeblå følelsene der? Jo, Delara påpeker at det er slik i iransk film også.
– De er mestere på å få meg til å kjenne at «nå blir jeg deprimert i ett år, jeg skal aldri se en iransk film igjen», haha … Men de blir jo ekstra gode på å formidle, for det ikke er lov å bruke alle type virkemidler. Da blir de veldig gode på å fortelle historier.
«Hun som synger Gunerius»
Hovedspråket på albumet er engelsk. Delara pakker gjerne sangene sine i hiphopbeats eller øs-refreng. Hun skriver om personlige stemninger og lengsler, som lengselen tilbake til det å være det umiddelbare barnet, like mye som det som har politiske rammer. «Youth is wasted on the Young» kommer om hverandre med «Western media portray us dumb» i starten av plata.
Delara har hatt flere hits på norsk – som sin versjon av Karpe-låta «Gunerius», og «Nå er det oss». På en norskspråklig EP plasserte hun seg sjøl med Ibsen på omslaget. Det er en sammenheng mellom det iranske hun utforsker nå, det beatbaserte, og den:
– Jeg ville vise at jeg som minoritetskvinne også kan sette spor i norsk kultur. Det slo jo til, flere av låtene der ble pensum for ungdomsskoleelever. Men de henger sammen, de representerer forskjellige deler av meg.
Dette er sangene Amanda Delara ikke kan synge ved foten av Azaditårnet. Ennå.
– Da du samarbeida med Loredana, som er basert i Tyskland, tenkte jeg du skulle satse på det tyske markedet. Så har du fått en hit i Sverige. Har du en plan om flere territorier?
– Norske lyttere kommer alltid til å være viktige for meg. Det er de som har gjort at jeg kan leve av musikken. Jeg har 100 % planer om verden, men nå som jeg har reist i India, i Pakistan, og flere hjørner av verden, tenker jeg at musikkverdenen er så mye større enn vi er vant til å tenke her hjemme. Mange artister, inkludert meg, kan ha drømmer om å bli stor i USA. Men det finnes flere steder i verden med interessante markeder og folk som vil høre musikken min. Dette omfatter så mye mer enn vi er vant til å tenke som interessant her i Vesten.
Loredana + Delara fra den tysk-engelskspråklige samarbeidssingelen «Checka». (Foto: Sony Music)
Amanda Delara legger til at hun ikke pleier å ville røpe for mye om planer, men snarere bevise det i det hun har oppnådd noe.
– Dét er litt mer imponerende, sier hun med en liten latter.
– Og hva med konsert midt i Teheran?
– Ja, er du gærn. Det drømmer jeg om. Jeg ser for meg en dag, med masse mennesker, en festival ved Azaditårnet.
Azadi er et stort parkanlegg, en plass, der det kjente monumentet Azaditårnet står, i den iranske hovedstaden. En by hun foreløpig ikke kan opptre i.
– Tror du du kommer til å fortsette å bruke tråder fra din iranske identitet, også etter at denne plata er lansert?
– Absolutt. Livet er en evig søken. Det kommer til å pågå så lenge jeg lever, egentlig.
Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.
Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.
Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.
POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.
Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.
Ballade video: Et hundeliv
Vi går påsketur med Ingrid Lingaas Fossum, Kristine Hovda, Hanne Leland, Smerz, Embla Maria, Aurora, Julie Bergan, Tor Kvammen, Louilexus, Egil Olsen, MÍO og Terravia.
