Roxrevyen er det eneste programmet som har fulgt Petre hele veien, helt siden kanalen startet opp 2. oktober 1993. Med dyktige programledere som Harald Are Lund, Marit Karlsen og Gro Narvestad har sendingene blitt fulgt av en trofast lytterskare, samtidig som mange mindre og uetablerte artister har fått fin drahjelp av programlederne. Men etter åtte år er Roxrevyen-eventyret altså over.
— Hovedargumentet for å legge ned Roxrevyen er at vi ønsker å styrke musikkdekningen vår, sier Marius Lillelien, som er konstituert Petre-sjef etter Nils Heldals overgang til EMI. – Det har vært et ganske stort tomrom mellom Kaliber, som er et mer kjapt reportasjemagasin for kultur og underholdning, og Roxrevyen, som mer og mer har tatt form av DJ-baserte nisjeseninger, og dermed har fjernet seg litt fra revy-tankegangen. Nå prøver vi å gjøre noe med det, og ønsker å etablere et magasin som kan presentere kjente og ukjente ting om hverandre, og blande sjangere i større grad enn i dag. Det skal bli et musikkmagasin som går i dybden, der vi vil sette høye krav til det journalistiske nivået.
Lillelien kan berolige dagens lyttere med at mange av Roxrevyens medarbeidere fortsatt kommer til å fylle eteren.
— Ja, vi skal beholde nisjeprogrammene, nettopp fordi det er behov for ikke-formatert musikkradio. Harald Are Lund skal få mer sendetid, og vil nå bli å høre tre timer på torsdager, pluss to timer på søndagene. Gro Narvestad skal fortsatt ha spesialprogrammene sine om metal-scenen, mens også DJ Friendly får utvidet sendeflate, og heretter blir å høre fra åtte til elleve hver lørdag formiddag. Ellers vurderer vi også gi Marit Karlsen et eget program, om hun ikke går inn som en del av den nye magasinredaksjonen..
Marit Karlsen har forventninger til det foreløpig navnløse musikkmagasinet, og håper at den nye satsningen vil få større ressurser enn Roxrevyen. Hun og Harald Are Lund er i dag de eneste som har vært med på Roxrevyen helt siden starten, og hun kan se tilbake på mange gode minner.
— Jeg tror Roxrevyen har vært ganske vellykket, på tross av små ressurser. Jeg føler i hvert fall at musikk-Norge har vært glade for å ha oss. Jeg skal ikke si at oppblomstringen av norsk rock er vår fortjeneste, men vi har vel i hvert utgjort en kanal som mange musikere har kunnet nå ut gjennom. Og ikke bare her i Norge, heller: Helt siden oppstarten har jeg hatt faste lyttere i Sverige. Det er også mange utlendinger som hører oss via nettsendingene.
Siste Roxrevyen-sending går antagelig på luften 30. august. Marit Karlsen forteller at det nok kommer til å bli en markering av akkurat det.
— Vi planlegger å slutte med en skikkelig fest av en konsert, der både utenlandske og norske artister vil opptre på scenen. Såpass bør vi nok kunne unne oss.
Et eventuelt eget program med Marit Karlsen vil få navnet Karlsens Kabin. Hovedpersonen selv er ellers mest opptatt av det elendige musikktilbudet på norsk fjernsyn om dagen, som bl.a. Ballade har skrevet flere saker om.
— Jeg synes NRK TV er en skam for nasjonen. Det må du bare skrive.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth
Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.
Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende
– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.
Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen
Flere fylker og kommuner legger ned estetiske linjer på videregående, og i takt med dette går søkertallene til disse linjene ned. Periskop og Ballade har forsøkt å finne ut av årsaken til hvorfor færre ungdommer søker seg til estetiske fag.
