Prosjekt nye, kvinnelige EDM-stjerner?

I slutten av mai spiller den norske dj-duoen Project Fresh Socks (Linn Sikkeland og Pia Leinslie) på elektronikafestivalen Findings på Bislet stadion.
Selv om Leinslie for tiden bor og jobber i Oslo, er duoen basert i London, hvor de også har spillejobb omlag fem ganger i måneden.
– Vi spiller ofte på arrangementer som har en nordisk profil. Spesialiteten vår er Deep House, Tech House eller UK Bass, sier Leinslie, og illustrerer samtidig at sjanger- og underssjangerbetegnelsene er tettere på elektronica/edm/tekno/house-feltet enn de fleste andre steder.
Om kategoriene er vanskelig å holde styr på, så er det i det minste én viktig skillelinje i elektronikasjangeren. Den går mellom de som både produserer og dj-er og de som kun dj-er, det vil si mellom de artistenene som lager og ofte spiller sine egne låter og de som dj-er et sett med musikk som er utgitt av andre.
Project Fresh Socks tilhører sistnevnte kategori. Om to uker spiller de på skifesten Horizon i Bulgaria.
Dj-ing er en anerkjent kunst, og som med andre kunstformer er det viktig å holde fast ved en profil, sier Leinslie, som karakteriserer seg selv og makker Sikkeland som “allsidige” i den forstand at arrangementet de skal opptre på helst skal passe til deres musikalske profil.
Oppe i toppen av edm-universet omsettes det for store penger om dagen. I følge en undersøkelse Billboard fikk laget i 2014 er det globale edm-markedet verdt 50 milliarder kroner, målt i omsetning fra festivaler, klubber salg av innspilt musikk, program- og maskinvare til dj-er.
Edm er med andre ord en av de få musikkmarkedene der det er verdt å være. Publikum er klare for fest, helst i sammen med så mange andre som mulig, og betalingsviljen er god. Ikke like god for dj-er som baserer settet sitt på allerede innspilt musikk som for de store kanonene som lager egne låter.
– Vi spiller andres låter. Det er stor forskjell mellom produsentene og oss. Å produsere eget stoff er et helt annet kapittel. Vi har begynt å leke med det, men holder det foreløpig for oss selv, sier Leinslie.
Enn så lenge er edm en mannsdominert sjanger. Den er ny og moderne, men målt med kjønnsbriller representerer den eldgamle verdier.

Grovt underrepresentert
P3s Urørt-satsing er en god målestokk for eksisterende og kommende interesse for sjangere, også i et kjønnsperspektiv. Prosjektleder Jørgen Hegstad kan ikke melde om pågang fra fremtidige, kvinnelige Aviciier, Guettaer eller Kygoer.
– Vi merker nok ikke noen voldsom pågang der. Vi har et par flere kvinnelige produsenter av elektronisk musikk som holder god standard, men det er fortsatt et grovt underrepresentert segment.
– Hvorfor er det sånn?
– Jeg tror delvis dette kommer av at det mangler tydelige «rollemodeller» i sjangeren, for det vi merker kjapt hos oss er at dersom noen har suksess innen en viss nisje følger underskogen etter.
– Lettest merket vi det etter at Kvelertak fikk suksess og det plutselig var mange nye band i måneden som lagde tung rock med rogalandsdialekt.
– Jeg tror man må utvide begrepet fra edm og til mer elektronisk musikk generelt, og da kan jeg si at det ikke er veldig mange kvinnelige produsenter av elektronisk musikk på Urørt
– Registrerer dere overhodet noen økning?
– Vi ser ikke så veldig stor økning, svarer Hegstad.
Viktig, men anonym rolle
Førsteamanuensis i musikkvitenskap, Mats Johansson, minner om at kvinner allerede spiller viktige roller i edm, selv om rollen per definisjon er anonym.
– Jeg tenker på rollen der en anonym kvinnelig vokalist bidrar med en vesentlig del av låtens melodiske uttrykk, sier han.
Johansson peker på at rollefordelingen mellom en anonym, kvinnelig bidragsyter og den mannlige stjernen eller opphavsmannen på ingen måte er ny og viser til artikkelen ”Sampling sexuality: Gender, technology and the body in dance music”  som den britiske forskeren Barbara Bradby fikk publisert i Popular Music i 1993.

– Det er vel kanskje naivt, men kan vi ikke velge dette bort?
– Dessverre er vel tradisjonens og vanens makt sterkere enn vi ønsker. “Arbeidsdelingen” innen edm speiler kjønnsrollemønsteret i samfunnet som sådant.
– Når et slikt rollemønster har festet seg blir det gjerne en del av mytologien som en sjanger bygger sin selvforståelse rundt. Det blir med andre ord noe som oppleves som naturlig, og ikke noe vi bare kan velge bort til fordel for et alternativt perspektiv.
– Men nå er det vel bare et spørsmål om tid før kvinnene erobrer en like sentral rolle i edm som i andre sjangre?
– Mitt korte svar er at kulturell endring forutsetter en aktiv og strategisk innblanding i den “naturlige” ordningen. Hva det skulle innebære for edms del er vanskelig å si. Kvotering er selvsagt ikke noe alternativ som sjangerens aktører, ikke heller de kvinnelige, ønsker seg. Derimot hviler det et ansvar på sentrale aktører med strukturell innflytelse og definisjonsmakt. De som booker, ansetter, betaler, promoterer, omtaler og forsker, kan gjøre en forskjell og bidra til strukturendring. Enkelt sagt: i en edm-verden med flere kvinnelige artister endres klimaet for hva som blir sett på som naturlig, bra og riktig i forhold til artistroller og forfatterskap (rettighetshavere), sier Mats Johansson.
Jentene rykker opp?
Pia Leinslie i Project Fresh Socks melder fra Londons klubbmiljø at mange jenter er på vei opp, i hvert fall i dj-feltet. Dersom noen av dem gjør spranget opp i den høyprofilerte og lønnsomme eliteserien av edm-artister, kan det kanskje også komme til å endre sjangerens uttrykk. Leinslie ser noen forskjeller mellom hvordan menn og kvinner forholder seg til effektbruk, en vesentlig og sterkt hørbar side ved sjangeren.
– Gutter bruker ofte mer effekter, filtre og loops. Når vi spiller er det ofte clean, sier hun.
Også fra Akks meldes det om økt interesse fra jenter.
– Vi har dj-ing som fast kurs på AKKS, hvor vi kjører et 16-timers kurs med start i august og et med start i januar hvert år. Kursene avslutter med at de ferske Dj-ene spiller på arrangementet vårt Snurrekveld på et av byens spillesteder. (Neste Dj-arrangement er 10. april på Seeds.), skriver Aria Fet, daglig leder for Akks i Oslo.