Propell-sjef med utsyn

Frithjof Hungnes er kanskje mer forretningsmann enn de fleste norske plateselskapssjefer, men det er likevel musikkinteressen som får ham til å kjempe hardt for at Highasakite, Moddi, Katzenjammer og Team Me skal nå verdensherredømme.

Kalender

El Muro Tango & Inés Cuello

19/09/2020 Kl. 20.00

Oslo

Vinylens Verden

19/09/2020 Kl. 18.00

Rogaland

El Muro Tango & Omar Mollo

19/09/2020 Kl. 21.00

Oslo

Kampenjazz: Braid

20/09/2020 Kl. 20:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Mens Highasakite regjerer på toppen av VG-lista, runder av en Norges-turne og forbereder seg på tur til USA, Sverige, Sveits, Tyskland og Danmark, går sjefen for bandets plateselskap i høy rotasjon blant bransjefolk på by:Larm i Oslo. Hungnes driver kontinuerlig nettverkspleie med tanke på gjennomslag på alle kontinenter for den skjønnsomt utvalgte katalogen på fire artister i selskapet hans, Propeller Recordings.

Selv om han har solgt seg ut av det latviske propellstøperiet han var medeier i (jeg solgte på gunstig tidspunkt, som han selv sier) er han fortsatt medeier i eiendom i Latvia. Dessuten sysler som han sier med noen investeringer.

Men det er rollen som daglig leder for Propeller som har blitt livet hans.

— Du har finansutdannelser fra både Berkeley og Handelshøyskolen, betyr det at du tenker annerledes enn andre platedirektører?

— Jeg tror ikke jeg gjør så mye annerledes eller bedre enn andre. Jeg har inntrykk av at alle jobber hardt, selv om innfallsvinklene kan variere. Men jeg prøver å tenke så globalt som mulig. I stedet for å bygge oss opp i Norge har jeg alltid vært orientert ut. Jeg tenker alltid på hva nye artister kan få til ute. Jeg har bodd mye i andre land og tror jeg har lært at verden ikke er farlig. For å få til noe i New York må man bare dra dit og finne ut av hvordan ting fungerer der.

I følge Hungnes er alle de fire bandene i selskapets stall mer aktive i utlandet enn de er i Norge. Propeller er representert i Storbritannia, USA og Tyskland og jobber med Hostess Entertainment, som har sikret suksess for artister for Adele og Radiohead i Japan.

Lille Norge
— Tanken er å jobbe i hele verden. Norge blir fort lite. Derfor velger jeg heller å bygge ute. Målet mitt er skape like store forutsetninger for at et band skal lykkes på verdensbasis med oss som med et hvilket som helst annet selskap, sier han.

Og til slutt blir finansmannen Frithjof Hungnes rik?

— Jeg gjør dette fordi jeg liker musikk, ikke for å bli rik. Men jeg har nok noen sterke grundergener. Det å bygge opp er veldig viktig for meg. Og når noe er bygget skal neste suksess baseres på den foregående.

— Det er ikke noe som det er så morsomt å jobbe med som musikk. Musikk er til og med morsommere en øl, sier mannen som i sin tid var med å starte Oslo Mikrobryggeri.

Nett
Totalt forholder Hungnes seg til ca. 60 personer kloden rundt. Det er stort sett partnere som jobber deler av sin tid for Propeller og som ikke er ansatt i selskapet. Fortsatt er selskapet Hungnes driver en relativt liten virksomhet. I 2012 var omsetningen 2,5 millioner kroner.

— Tallet vil være høyere for 2013 og mye høyere for 2014, tror han.

Uansett omsetningsøkning kommer ikke Propeller til å dele ut utbytte til eierne.

I likhet med ledere av andre uavhengige, små plateselskaper ville en beregning av sjefens timelønn bli veldig lav. Hungnes har ikke regnet på det.

— Jeg er bare lykkelig hvis jeg kan gjøre det jeg gjør nå. Det blir ikke noe tema å ta ut utbytte og vi tenker ikke at vi skal lage overskudd. For oss går det bra når vi har gjort mer for artistene våre. Det skal ikke være noen begrensninger for en propellerartist.

Mange strømmer
Likevel er han selvsagt opptatt av at selskapets inntekter skal øke. Det vil jo være et tegn på at artistene lykkes i markedet. Men hvor kommer inntektene fra, og kanskje viktigere: når artistene han jobber for blir virkelig store i det internasjonale musikkmarkedet (jeg prøver meg med et hvis, men Hungnes retter raskt til når), hvor kommer inntektene da til å komme fra?

Svaret hans er «mange kilder». Hungnes har sørget for at selskapet jobber med mange flere sider ved en artist enn bare innspillingen. Slik sikrer han seg også rettigheter og inntektskilder som kan bli verdifulle når (ikke hvis) bandene blir store ute.

— Inntektene kommer først og fremst til å komme fra bruk av musikken i film, radio, i andre sammenhenger enn privatpersoners lytting, og fra vår andel av liveinntekter.

Forlag
Propeller har forlagsrettigheter til utgivelsene. Det er i følge Hungnes et viktig verktøy for å spre musikken effektivt helt fra bandet er lite og relativt ukjent. Ikke minst fordi han da kan justere prisen for bruk av musikken i for eksempel en film, til og med gi bort musikk dersom han finner det formålstjenlig i markedsføringsøyemed. Dessuten kan avtaler, for eksempel med en «music supervisor» i USA som plukker ut musikk til film eller reklame, gjøres fortere uten mellommenn.

Live
Selskapet kommer også til å få en andel av liveinntektene. Men det er først når disse inntektene har blitt så store at bandet faktisk tjener penger.

Vanlig salg av innspilt musikk, i digital eller fysisk form, har han lavere forventninger til. Ikke minst er cd-er, som man fortsatt er nødt til å lage og distribuere for å bli tatt alvorlig, blitt en kostnad uten oppside.

Andres muskler
Det er imponerende når en grunder som Hungnes får til så mye, men han er den første til å innse at det er grenser for hvor lenge et så lite selskap kan henge med hvis et band blir stort internasjonalt.

— Det kommer et punkt for en indielabel da prosessen må stoppe. På et tidspunkt har du rett og slett ikke apparatet til å ta bandet videre. Da må du enten få inn samarbeidspartnere for at ikke bandet skal stoppe opp. Det er noe vi og alle andre små selskaper må tenke gjennom og utvikle en strategi for. Ellers blir det bare til at du starter artister og så mister dem.

Hungnes planlegger å lisensiere ut til strategiske samarbeidspartnere, som har muskler til å hjelpe en stor suksess til å fortsette å vokse. Det kan være en såkalt major, det vil si et stort, internasjonalt plateselskap eller en annen aktør som en internasjonal publisher med finansiell styrke.

— På et tidspunkt må man bare få inn mer penger.

— Da kan du jo slippe et stort selskap inn på eiersiden i Propeller?

— Nei takk, svarer Hungnes med ettertrykk, jeg tror ikke vi kommer til å se noen major som medeier i selskapet vårt. Jeg ønsker å velge ut artister som jeg tror på selv. Jeg vil gi ut musikk som er annerledes og som ikke er en kopi av noe annet. Og jeg vil ikke være nødt til å overbevise andre selskaper om at dette er bra.

Han understreker at han ikke har noe imot de som jobber i større selskaper.

— Norsk musikkbransje er full av flinke og utelukkende hyggelige folk.

Differensiert støtte
Hungnes sier at norsk musikkliv har fått til mye til tross for ulempen det er å ha et så lite hjemmemarked som vårt. Særlig kan han ikke få skrytt nok av tiltak som by:Larm, Øyafestivalen og Music Norway. Likevel mener han at myndighetene bør bli mer bevisste på forskjellen mellom artister med stort salgspotensiale og andre som det kan være viktig å støtte av andre årsaker.

— Det er kanskje riktig å gjøre begge deler, men kanskje skulle noen fokusere skarpere på å bygge opp en bransje som igjen kunne dra mange andre med seg mens andre jobber med mangfold og støtter de artistene som er viktige som inspiratorer, men som ikke kan komme like langt ut i verden.

Stillinger

Forretningsutvikler

Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk

Førsteamanuensis i fløyte

Norges musikkhøgskole

Førsteamanuensis i klarinett

Norges musikkhøgskole

Kantor

Ulstein kyrkjelege fellesråd

Direktør kultur og folkehelse

Trøndelag fylkeskommune

Seksjonssjef Den kulturelle skolesekken

Innlandet fylkeskommune Kultur

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev